G4MH1213 Mat i et helseperspektiv
Emneplan for studieåret 2019/2020
Innhold og oppbygning
Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.
Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.
- Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
- Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
- Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
- Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv
Mat og helse1 emne 1 går høstsemesteret fjerde studieår og emne 2 går vårsemesteret fjerde studieår. Mat og helse 2 emne 1 og emne 2 går henholdsvis høst- og vårsemesteret fjerde studieår. De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 1, emne 2, Mat i et helseperspektiv.
Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.
Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.
Emnet Mat i et helseperspektiv fokuserer særlig på mat og måltiders helsemessige dimensjon.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har kunnskap
- om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
- om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
- om funksjon, omsetning, behov og utnyttelse av makro- og mikronæringsstoff
- om livsstilsrelaterte sykdommer og tilstander
- om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet
Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
- redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
- bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
- finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
- omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
- vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
- vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
Generell kompetanse
Studenten
- kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
- kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk
Krav til forkunnskaper
Ingen
Undervisnings- og læringsformer
Emnet er lagt til fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10. Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.
Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid (med fokus på fisk, grove korn- og kornprodukter, frukt og grønnsaker, sunt matfett, relevante matlagingsteknikke), ekskursjon, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Hver student betaler ved semesterstart kr 500.- i materialpenger.
I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en eigenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav
Obligatorisk læringsaktivitet
1. Studenten skal delta i minst 80% av all undervisning (både praktisk og teoretisk). Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.
2. Matvareforbedring: Studenten skal individuelt bruke Kostholdsplanleggeren som forarbeid for praktisk utprøving av en matrett/matvaregruppe relevant for undervisningen i mat og helse eller skolens helsefremmende kostholdsarbeid, samt foreta en praktisk utprøving. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
3. Publisert digitalt læremiddel: Studentene skal i praksisgruppene prøve ut og evaluere et publisert digitalt læremiddel og som er relevant for hovedområdet mat og livsstil i grunnskolen. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
4. Kjøkkenjournal: I forbindelse med kjøkkenøktene skal det individuelt leveres inn en skriftlig rapport. Rapporten leveres inn etter hver økt, som er et krav for å delta på neste økt. Nærmere krav fastsettes av faglærer.
For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha bestått alle arbeidskrav.
Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge studenten har eksamensrett.
Vurderingsform
Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer.
Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Kalkulator
Mer om hjelpemidler