Hopp til innhald

G4MH1213 Mat i et helseperspektiv

Emneplan for studieåret 2019/2020

Innhold og oppbygning

Det forutsettes at studenter ved studiet gjør seg kjent med innholdet i denne emneplanen.

Studiet i Mat og helse består av Mat og helse 1 og Mat og helse 2, som begge består av to emner på 15 sp.

  • Mat og helse 1, emne 1: Mat i et læringsperspektiv.
  • Mat og helse 1, emne 2: Mat i et helseperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 1: Mat i et kultur- og miljøperspektiv.
  • Mat og helse 2, emne 2: Mat i et folkehelse- og danningsperspektiv

Mat og helse1 emne 1 går høstsemesteret fjerde studieår og emne 2 går vårsemesteret fjerde studieår. Mat og helse 2 emne 1 og emne 2 går henholdsvis høst- og vårsemesteret fjerde studieår. De fire emnene belyser til sammen helheten og bredden i faget mat og helse. Undervisningen i et emne relateres til og utdypes i forhold til tema i tidligere emner. Denne emneplanen beskriver Mat og helse 1, emne 2, Mat i et helseperspektiv.

Emneplanen for Mat og helse bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og er del av en fireårig grunnskolelærerutdanning. Denne utdanningen inkluderer en bachelorutdanning som kan inngå i en femårig lærerutdanning med master ved Høgskulen på Vestlandet, for eksempel masterstudiet Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø, studieretning Mat og helse.

Faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen er et allmenndannende, praktisk og estetisk profesjonsfag og skal forberede studentene til å undervise i faget i grunnskolen. Gjennom studiet skal studentene utvikle kompetanse innenfor fagområdets helsefremmende, miljømessige og kulturelle dimensjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør barn og unge i stand til å foreta helsefremmende og forebyggende kostholdsvalg, gjøre barn og unge i stand til å opptre som ansvarlige forbrukere på matområdet og gi dem forståelse for den kulturelle betydningen mat og måltider har for enkeltindivider og samfunn. Samiske mattradisjoner, måltidsskikker og tradisjonelle måter å utnytte matressurser fra naturen skal integreres i faget.

Emnet Mat i et helseperspektiv fokuserer særlig på mat og måltiders helsemessige dimensjon.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap 

  • om sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold, bakgrunnen for og hovedinnholdet i norsk ernæringspolitikk og de nasjonale kostanbefalingene og næringsstoffanbefalingene
  • om de viktigste ernæringsutfordringene blant barn og unge og hvordan en gjennom engasjement hos elevene kan tilrettelegge for et helsefremmende kosthold
  • om funksjon, omsetning, behov og utnyttelse av makro- og mikronæringsstoff
  • om livsstilsrelaterte sykdommer og tilstander
  • om hvordan bearbeiding av matvarer og sammensetning av maten påvirker den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
  • redegjøre for omsetningen av næringsstoffer og deres betydning for helsen, og kan kommunisere denne kunnskapen til de ulike aktørene i skolen
  • bruke digitale verktøy til å beregne næringsstoffinnhold og vurdere matens ernæringsmessige kvalitet
  • finne fram til, lese og vurdere innholdet i vitenskapelige artikler og rapporter med relevans for faget mat og helse
  • omforme vitenskapelige funn til praktiske råd om kosthold
  • vurdere påstander om mat, ernæring og helse og vurdere ulike læremidlers relevans for faget
  • vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene

Generell kompetanse

Studenten

  • kan formidle sentralt fagstoff, problemstillinger og løsninger og bidra til utvikling av en profesjonell lærerrolle
  • kan bruke fagspråk og veilede elevene i deres utvikling av fagspråk

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt til fjerde studieår og undervisningen foregår samlet for studenter i grunnskolelærerutdanningen 1-7 og 5-10. Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff og utprøving/eksperimentering med dette stoffet i praktisk arbeid.

Sentrale arbeidsformer i emnet: Individuelt arbeid, gruppearbeid, forelesning, selvstudium, praktisk kjøkkenarbeid (med fokus på fisk, grove korn- og kornprodukter, frukt og grønnsaker, sunt matfett, relevante matlagingsteknikke), ekskursjon, praksis i grunnskolen og veiledning individuelt og i grupper. Hver student betaler ved semesterstart kr 500.- i materialpenger.

I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en eigenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Studenten skal delta i minst 80% av all undervisning (både praktisk og teoretisk). Ved for stort fravær må forsømt studiedeltakelse tas igjen neste gang emnet arrangeres.

2. Matvareforbedring: Studenten skal individuelt bruke Kostholdsplanleggeren som forarbeid for praktisk utprøving av en matrett/matvaregruppe relevant for undervisningen i mat og helse eller skolens helsefremmende kostholdsarbeid, samt foreta en praktisk utprøving. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

3. Publisert digitalt læremiddel: Studentene skal i praksisgruppene prøve ut og evaluere et publisert digitalt læremiddel og som er relevant for hovedområdet mat og livsstil i grunnskolen. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

4. Kjøkkenjournal: I forbindelse med kjøkkenøktene skal det individuelt leveres inn en skriftlig rapport. Rapporten leveres inn etter hver økt, som er et krav for å delta på neste økt. Nærmere krav fastsettes av faglærer.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene ha bestått alle arbeidskrav.

Godkjente arbeidskrav er gyldige så lenge studenten har eksamensrett.

Vurderingsform

Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer.

Tid og sted for eksamen blir opplyst på Studentweb.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Kalkulator

Mer om hjelpemidler