FPM801 Fagdidaktisk bruk av programmering i matematikk

Innhold og oppbygning

Emnet handler om hvordan programmering kan brukes i matematikkundervisning i grunnskolen. Emnet rettes mot lærere i grunnskolen og andre som vil lære om programmering i matematikkundervisning. Det er heldigitalt og kan tas uavhengig av hvor man bor.

Sentrale temaer som problemløsing, algoritmisk tenking, programmering og koding gis innhold. Ulike former for programmering, som blokk og tekst-programmering og som skjermbasert (f.eks. Scratch) og programmering med en fysisk komponent (MicroBit, robot) prøves ut, og muligheter og begrensninger innen forskjellige matematiske temaer og på ulike klassetrinn diskuteres.

I emnet er det fokus på hvordan programmering kan hjelpe elever til å diskutere matematiske sammenhenger og gjennom det utvikle dypere matematisk innsikt. Det blir vektlagt hvordan design av oppgaver legger til rette for at potensialet i programmeringsressursen utnyttes der elever arbeider med flere representasjoner og overganger mellom disse.

Programmering i matematikk gir interessante muligheter i et språklig mangfold perspektiv. I et samfunn preget av komplekse samfunnsutfordringer og hvor kunnskap og ferdigheter om teknologi kan spille en avgjørende rolle for den enkelte og for samfunnet, krever digitale utvikling et økt fokus på elevers kritiske tenkning og etiske bevissthet.

Det blir lagt vekt på å binde sammen teknologiske, didaktiske og matematiske komponenter. Gjennom utprøving av undervisning med programmering og diskusjoner med medstudenter og kollegaer skal det utvikles en dypere forståelse av disse sammenhengene.

• Algoritmisk tenking, programmering og koding
• Oppgavedesign - hva kjennetegner oppgaver der potensial i programmering utnyttes
• Ulike former for programmering og muligheter og utfordringer knyttet til dem
• Innføring (og videreføring fra UDIR-kurs) i blokk- og tekstbasert programmering
• Programmering og arbeid med flere representasjoner og overganger mellom disse
• Programmering og språklig mangfold
• Sentrale fagdidaktiske perspektiver som matematikksamtaler, problemløsning og utforskende arbeidsmetoder, kritisk tenkning og etisk bevissthet

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om de ulike formene for programmering
• har kunnskap om fagdidaktiske muligheter og begrensninger ved de mest brukte programmeringsressursene i matematikkundervisning
• har kunnskap om sentrale funn i matematikkdidaktisk forskning om programmering
• har forståelse for sentrale programmeringsbegreper

Ferdigheter

Studenten

• kan kode og utvikle enkle programmer ved blokk- eller tekstprogrammering
• kan utforme ulike typer undervisningsopplegg med programmering i matematikk
• kan lage oppgaver som utnytter mulighetene i ulike programmeringsressurser
• kan veilede og vurdere elever som programmerer i matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• har styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse
• kan bidra til å styrke programmeringskompetansen på egen arbeidsplass
• kan utvikle, lede og vurdere matematikkundervisning med programmering
• kan forholde seg kritisk og reflektert til bruk av programmering

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er et heldigitalt tilbud. Det betyr ingen fysiske samlinger, men det vil bli flere halve og/eller hele dager med synkrone digitale samlinger i løpet av semesteret. Samlingene vil inneholde undervisning i sentrale temaer, gruppearbeid, studentfremlegginger og plenumsdiskusjoner. Mellom hver samling legges det opp til at studenten får i oppdrag å arbeide med forskning på programmering i matematikkundervisning samt prøve ut ulike former for programmering og matematikkoppgaver med elever.

Studentene skal gjennomføre et utviklingsarbeid med elever. Arbeidet skal inneholde praktiske utprøvinger og danne grunnlag for muntlig eksamen. Det gis veiledning av faglærere, skriftlig og/eller ved digitale møter.

Obligatorisk læringsaktivitet

De obligatoriske læringsaktivitetene er knyttet til emnets læringsutbytter. Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen:

1. Delta på synkrone digitale samlinger
2. Gjennomføre utviklingsarbeid med elever med obligatorisk veiledning i forkant
3. Skriftlig tekst, individuelt eller i par, om utviklingsarbeidet, der utprøving presenteres og resultater analyseres og diskuteres. Mer detaljerte føringer gis på første samling.
4. Individuelt arbeid med å prøve ut digitale og praksisrelevante oppgaver som forberedelse til de digitale samlingene

De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest 2 uker før eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.

Vurderingsform

Muntlig eksamen inntil 30 minutter, heldigitalt. Informasjon om organisering og gjennomføring av eksamen gis ved semesterstart.

Karakterskala A-F, der F svarer til ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt

Mer om hjelpemidler