Hopp til innhald

MGBMAS503 Matematikk 3, emne 3 - Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Emneplan for studieåret 2026/2027

Innhold og oppbygning

Matematikk 3 er et masterfag i Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn. Det ser på hvordan matematikk utvikles, kommuniseres og brukes, og har en forskningsbasert tilnærming.

Matematikk 3 er delt inn i følgende tre emner på 15 studiepoeng:

  • Emne 1: Matematikkdidaktikk i praksisfeltet
  • Emne 2: Vitenskapsteori og metode.
  • Emne 3: Matematikkdidaktikk i forskningsfeltet

Matematikk 3 i helhet gir kompetansegrunnlag for masteroppgave med matematikk som masterfag. Emne 1 og 2 kan inngå som 30 studiepoengs undervisningsfag for studenter i master med profesjonspedagogikk eller spesialpedagogikk som masterfag.

I dette emnet vil studentene få anledning til å fordype seg i forskning omkring selvvalgte matematikkdidaktiske tema. Det arbeides med å velge, analysere, kritisk forholde seg til, og å kommunisere nasjonal og internasjonal matematikkdidaktiske forskning. Studentene vil presentere tema for medstudenter og skrive plan for eget masterprosjekt.

I løpet av emnets praksis skal studentene planlegge, gjennomføre og kritisk evaluere et undervisningsopplegg i matematikk i samarbeid med en eller flere matematikklærere i praksis. Det matematikkdidaktiske innholdet i kurset skal aktualiseres i prosjektet, og refleksjoner fra opplegget skal gi næring til drøfting av det matematikkdidaktiske innholdet. Prosjektet presenteres på seminar.

Emnet inneholder matematikkdidaktiske temaer der særlig demokratiske, politiske og bærekraftig utvikling perspektiv på matematikk vil bli belyst.

Et bestemt matematisk tema vil bli studert i emnet. Dette temaet vil belyse og bli belyst av de matematikkdidaktiske temaene i emnet, særlig matematikkfagets egenart og anvendelse av matematikk.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har

  • inngående kunnskap om forskning og teori innen et valgt matematikkdidaktisk område, også med relevans for begynneropplæring
  • kunnskap om forskning og teori innen ulike matematikkdidaktiske områder
  • kunnskap om vitenskapelige tenkemåter innen et matematisk tema, temaets historiske utvikling og hvordan temaet brukes i samfunnsmessige og vitenskapelige situasjoner
  • kunnskap om kritisk matematikkdidaktiske perspektiv på matematisk kompetanse og hvordan matematikk inngår i andre fag og i kulturelle og sosiopolitiske sammenhenger som demokratiske prosesser, medborgerskap, det flerkulturelle samfunnet og bærekraftig utvikling.

Ferdigheter

Studenten kan

  • planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i matematikk med et kritisk forskerperspektiv
  • analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om matematikkens egenart, verdigrunnlag og historie
  • analysere og forholde seg kritisk til fokus, resultat og troverdighet ved nasjonal og internasjonal forskning innen matematikkdidaktikk og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
  • velge ut og kommunisere om relevant nasjonal og internasjonal forskningslitteratur innen matematikkdidaktikk
  • utarbeide og grunngi design for et forskningsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
  • har profesjonsfaglig digital kompetanse knyttet til matematikkfaget
  • kan fremme kritisk læring, refleksjon og bruk av matematikk.
  • kan formulere egne forskningsspørsmål og problemstillinger

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

  • MGBMAS101 Matematikk 1, emne 1 - Begynneropplæring i matematikk
  • MGBMAS201 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet
  • MGBMAS301 Matematikk 2, emne 1 - Den utprøvende matematikklærer
  • MGBMAS401 Matematikk 2, emne 2 - Matematikklæreren som forsker

eller tilsvarende.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer i form av forelesinger, seminar og veiledning, og veksler mellom ulike studentaktive læringsformer. Detaljer om kursets organisering og undervisning vil fremkomme i semesterplanen som blir utdelt ved kursets start.

Det forventes at studentene er aktive gjennom hele emnet og bidrar til det faglige miljøet. Deler av pensum arbeides med som selvstudium og det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom studentorganiserte kollokvier.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • Obligatorisk deltaking på seminar
  • Planlegge, gjennomføre og evaluere et undervisningsopplegg i matematikk. Refleksjon over arbeidsprosessen og undervisningsopplegget presenteres muntlig på seminar med utgangspunkt i en poster.
  • En skriftlig innlevering knyttet til det matematiske emnet.
  • Skriftlig innlevering av prosjektplan for masteroppgaven med særlig fokus på problemstilling, mulig teoretisk rammeverk, kartlegging av aktuell matematikkdidaktisk forskning og planer for innsamling og analyse av data.

Nærmere detaljer blir gitt i semesterplan ved studiets start.

De obligatoriske læringsaktivitetene må være godkjent av emneansvarlig senest 2 uker før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom en obligatorisk læringsaktivitet blir vurdert som ikke godkjent, skal det bli gitt en begrunnelse for dette. Studenter som ikke får godkjent en obligatorisk læringsaktivitet vil, så langt det lar seg gjøre innen fastsatte frister, få ett nytt forsøk i inneværende semester.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, individuelt eller i par, inntil 30 minutter (ekstra tid kan gis til par).

Studentene skal presentere et litteraturstudie knyttet til et selvvalgt tema innenfor matematikkdidaktikk. Eksamen kan også inkludere eksaminasjon i andre temaer fra pensum og undervisningen i emnet. Temaet skal godkjennes av veileder. Retningslinjer for arbeidet vil bli gitt ved semesterstart.

Karakterskala: A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen hjelpemidler.

Mer om hjelpemidler