PHDH902 Vitenskapsteori og etikk i helse- sosialvitenskap

Innhold og oppbygning

Emnet skal bidra til høy bevissthet rundt metodologiske posisjoner i forskning om menneskers helse, gi et bredt metodologisk grunnlag for kandidaten sitt eget ph.d.-prosjekt, samt gi kandidaten grunnlag for solid refleksiv praksis knyttet til forskningsetikk relatert både til forskningspraksis og vitenskapsteoretisk posisjonering. De sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjonene som empirisme/positivisme, fenomenologi, hermeneutikk og konstruktivisme/fornuftskritikk, drøftes i forhold til tema som paradigmer, teori og data, forklaring og fortolkning, kunnskap og makt, holisme og reduksjonisme, og rasjonalitet og relativisme. I emnet blir vitenskapsteoretiske problemstillinger relatert til helse, funksjon og deltakelse tatt opp gjennom å fokusere på mennesker i spenningsfeltet mellom natur og kultur. Kjernespørsmål er hvordan de ulike fagdisipliner oppfatter vitenskapelig kunnskap, og hvilke forutsetninger dette bygger på. I dette emnet står kritisk refleksjon over kunnskapsteoretiske forutsetninger for eget fag, forholdet mellom eget fag og andre fag i det helse- og sosialvitenskapelige forskningsfeltet, og de forskningsetiske hensyn som egen forskningspraksis, forskerrollen, og forskningsfeltets tverrfaglighet innebærer sentralt.

Læringsutbytte

En ph.d.-kandidat med fullført emne skal oppnå følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten...

• kan reflektere kritisk rundt hva kunnskap er i sin egen og i andre fagdisipliner representert i helse- og sosialvitenskap
• har inngående innsikt i sammenhenger mellom vitenskapsteoretiske og metodologiske posisjoner, også relatert til eget forskningsfelt
• kan reflektere kritisk rundt historiske og sosiale betingelser for kunnskapsproduksjon
• har inngående kunnskap om hvordan ulike kunnskapsteoretiske grunnlag kan være henholdsvis produktive eller restriktive i helse- og sosialvitenskapelig forskning
• har kunnskap om sentrale forskningsetiske premisser og dilemma i forskning om menneskers helse, funksjon og deltagelse
• kan sette sin forskning i sammenheng med både praktiske forskningsetiske problemstillinger, knyttet til f.eks. personvern og informert samtykke, samt overgripende etiske refleksjoner knyttet til forskningens samfunnsnytte og ressursbruk

Ferdigheter:

Kandidaten...

• kan relatere sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger til eget forskningsfelt
• kan utfordre og problematisere etablert kunnskap og praksis i helse- og sosialvitenskap
• kan kritisk vurdere sin posisjonering, refleksivitet og transparens som forsker innenfor tverrfaglige forskningsfelt
• kan kritisk reflektere rundt komplekse faglige spørsmål innenfor vitenskapsteori på meta-nivå
• har tilegnet seg en metodologisk bevissthet om at forskningsmetodene i seg selv bygger på et bestemt menneskesyn (ontologi) og en bestemt forståelse av kunnskapsproduksjon (epistemologi)
• kan kritisk vurdere komplekse forskningsetiske problemstillinger knyttet til eget og relaterte fagfelt innenfor helse- og sosialvitenskap

Generell kompetanse:

Kandidaten...

• kan identifisere og reflektere kritisk rundt ontologiske og epistemologiske grunnlag i forskning i helse- og sosialvitenskap
• har kompetanse til å inngå i og initiere til tverrfaglig forskning og praksis med vitenskapsteoretisk innsikt innenfor et stadig mer tverrsektorielt forskningsfelt der brukermedvirkning og samfunnsnytte står sentralt
• kan identifisere og forstå forskning som sosial praksis
• har kompetanse til å identifisere og analysere relevante forskningsetiske problemstillinger knyttet til ulike vitenskapsteoretiske posisjoner, men også til forskning generelt og redelighet i forskerrollen spesielt
• kan reflektere rundt faglige og etiske valg knyttet til egen vitenskapsteoretisk posisjon og forskerrolle

Krav til forkunnskaper

Mastergrad med 120 studiepoeng eller tilsvarende i relevante fagområder

Antall deltagere: Det tas forbehold om minst 5 og maksimalt 20 deltagere i emnet. Fortrinnsvis bør antall stipendiater som deltar utgjøre 50% eller mer av totalt antall deltagere.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er samlingsbasert. Arbeidsformer er forelesinger, organiserte seminarer og gruppearbeid. Eksamensoppgaven påbegynnes samtidig med emnet. Kandidaten får individuell og gruppe-basert veiledning fra medstudenter og undervisere på det vitenskapelige essayet der kandidaten drøfter vitenskapsteoretiske og etiske utfordringer tilknyttet eget prosjekt. Kandidaten skal presentere eget arbeid samt være opponent og gi tilbakemeldinger på medstudenters utkast til vitenskapelig essay og plenumspresentasjon.

Obligatorisk læringsaktivitet

Ingen.

Vurderingsform

Oppgave

Individuelt vitenskapelig essay som drøfter vitenskapsteoretiske og etiske utfordringer med relevans for eget forskningsprosjekt. Essayet skal være på maksimalt 4500 ord og litteraturlisten skal reflektere både selvvalgt litteratur og utvalg fra emnets kjernelitteratur. Intern og ekstern sensor vurderer det skriftlige essayet.

Vurderingsuttrykk

Bestått/ikke bestått

Ny eksamen

Forbedret versjon av oppgaven kan leveres til ny sensur en gang dersom studenten ikke har bestått første eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler tillatt. Regler for bruk av KI følger til enhver tid HVL sine gjeldende retningslinjer.

For mer informasjon om bruk av KI, se https://www.hvl.no/student/kunstig-intelligens/

Mer om hjelpemidler