ERGP2 Ergoterapiprosessen og klinisk resonnering- praksis

Innhold og oppbygning

Emnet innebærer at studentene er i veiledet praksis på en arena hvor ergoterapeuter jobber. I praksis skal studentene lære mer om ergoterapi i en praktisk setting, hvor de får mulighet til å prøve ut ulike ferdigheter. Hovedfokus vil være på å utføre ergoterapifaglig yrkesutøvelse under veiledning. Tilrettelegging av tiltak vil ha stort fokus. Studentene skal også gjennomføre læringsaktiviteter knyttet til praksisstudiene. Dette innebærer utarbeiding og oppnåelse av læringsmål og plan for praksisperioden, gjennomføring av læringssituasjoner og refleksjonsnotat i etterkant av gjennomføring, samt gjennomføring av aktivitetsanalyse.

I løpet av praksisperioden skal studentene under veiledning ha fokus på gjennomføring av arbeidsprosesser i ergoterapi. Dette inkluderer blant annet ulike undersøkelser, funksjonsvurdering, aktivitetsanalyse, problemformulering, tiltaksmål og individuell plan, og planlegging og gjennomføring av tiltak under veiledning. I tillegg skal studentene ha fokus på tverrprofesjonelt samarbeid, reflektere over egen og veileders faglige yrkesutøvelse (klinisk resonnering), delta i rapportering/dokumentering av utført arbeid (for eksempel ved bruk av ICF) og ha fokus på hvordan ergoterapeuter/studenter kan arbeide i tråd med kunnskapsbasert praksis.

I emnet skal studentene utarbeide læringsmål og plan for praksisperioden. Denne skal leveres praksislærer innen 1.5 uke etter oppstart av praksisperioden. Gjennomføring av minimum tre relevante læringssituasjoner (LS), skal inngå som del av læringsmål og plan. Studenten skriver et refleksjonsnotat på 400 ord +/- 10% om gjennomføringen for hver LS. Gjennomføring av LS og refleksjonsnotatene kan være tema for veiledningstime.

Studenten skal i løpet av praksisperioden også gjennomføre en aktivitetsanalyse som er relevant for en bruker/pasient ved praksisstedet. Analysen og resultatene av analysen skal diskuteres med praksisveileder på veiledningstime og inngår i vurderingsgrunnlaget.

To uker før praksisslutt skal studentene skrive et journalnotat som skal følge ICF-dimensjonene. Det skal ha et omfang 250-350 ord. Dette inngår også i vurderingsgrunnlaget for praksis.

Nærmere beskrivelse av oppgaver knyttet til praksis finnes i praksisheftet og på læringsplattformen Canvas.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Læringsutbytter som er markert med stjerne betyr at læringsutbytter er knyttet til Forskrift for felles rammeplan for helse- og sosialutdanningane.

Kunnskap:
Studenten…

• har relevant kunnskap fra humanbiologi, medisin, psykologi, pedagogikk og teknologi i utøvelsen av ergoterapi ved praksisstedet
• har bred kunnskap om hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene
• kan gjøre rede for hvordan aktivitetsanalyse brukes gjennomgående i en ergoterapeutisk arbeidsprosess
• kan drøfte resultater av aktivitetsanalyse
• har bred kunnskap om hvordan ergoterapeuter kan bidra til etablering og endring av vaner, rutiner og roller
• kan drøfte ergoterapeutiske tiltak i lys av kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi
• kjenner til minoritetsgruppers rettigheter og aktivitetsdeltakelse,  

Ferdigheter:
Studenten…

• kan beherske ergoterapeutiske arbeidsmodeller, aktuelle kartleggings- og datainnsamlingsverktøy, inkludert ICF, og intervensjoner under veiledning av ergoterapeut
• kan anvende og formidle systematisk aktivitetsanalyse gjennom en ergoterapeutisk arbeidsprosess (nasjonal LUB)
• kan under veiledning igangsette relevant intervensjon på bakgrunn av blant annet gjennomført systematisk aktivitetsanalyse (nasjonal LUB)
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om å tilpasse aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• kan under veiledning planlegge og tilrettelegge for at personer med funksjonsnedsettelser kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter
• kan gjennomføre læringssituasjoner (LS) som er relevante for andre års studenter ved praksisstedet
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om omgivelsenes utforming og bomiljø for å fremme selvstendighet, helse og livskvalitet
• kan anvende faglig kunnskap om fysiske, psykososiale og kulturelle forhold for å fremme inkludering og deltakelse
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om og sette inn tiltak for mennesker med sosiale og helsemessige utfordringer, eller henvise videre ved behov
• kan under veiledning anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet i personers habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
• kan identifisere og reflektere over egen yrkesutøvelse og etisk kompetanse, og justere seg etter veiledning
• *kan finne lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• *kan gjennomføre trinnene i kunnskapsbasert praksis under veiledning  

Generell kompetanse:
Studenten…

• kan under veiledning formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse til brukere og samarbeidspartnere
• *kan initiere tverrprofesjonelt samarbeid
• *kan opptre selvreflektert og utøver profesjonell atferd
• *kan planlegge behandling eller tjenester som sikrer brukeres og pårørendes medvirkning og rettigheter
• kan diskutere med veileder hvordan likeverdige tjenester kan sikres for alle brukergrupper, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Krav til forkunnskaper

Bestått første studieår inkludert ERGP1.

Anbefalte forkunnskaper

ERG200 og ERG210

Undervisnings- og læringsformer

I praksisperioden har studenten som hovedregel en ergoterapeut som veileder og som ukentlig veileder studenten. Læringsmål og plan følges opp av både praksislærer og praksisveileder. Tema som er relevante for studentene og praksisstedet kan tas opp i de enkelte veiledningstimene.

Praksislærer fra utdanningen gir tilbakemelding på og godkjenner læringsmål og plan for praksis. Praksisoppfølging, vanligvis i form av praksisbesøk, gjennomføres av praksislærer omtrent midtveis i praksisperioden.

I praksisperioden skal studentene følge lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder ved den enkelte praksis-arbeidsplassen. Studentene har taushetsplikt på linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner hver student taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksisstudier. Utdanningen ønsker at studentene skal ha adgang til å delta i institusjonens/avdelingens møter og eventuell internundervisning som kan være av betydning for utbyttet av praksis. Dette er det opptil praksisplass å bestemme.

Studentene skal også ha tid til selvstudium tilsvarende en arbeidsdag pr uke. Avsatt tid til selvstudium skal tilpasses arbeidsrutiner på det enkelte praksissted, og er noe student og praksisveileder blir enige om. Det kan ikke spares opp studietid, for slik å forkorte praksisperioden. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke; 30 timer ved praksisplassen og 10 timer til selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Ingen

Vurderingsform

Det gjennomføres en vurderingssamtale mellom student og praksisveileder midtveis (halvtidsvurdering) og en i slutten (sluttvurdering) av praksisperioden. Praklsisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaene. Praksisveileder innstiller til godkjent/ikke godkjent. Praksislærer er ansvarlig for den endelige vurderingen av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen baserer seg på studenten sin prestasjon i praksis som inkluderer om læringsutbytte i form av mål og plan for praksis er oppfylt. I vurderingen inngår også gjennomføring av læringssituasjoner og aktivitetsanalyse

Faglærer godkjenner journalnotat i forkant av endelig godkjenning av praksis.
Krav til 90 % tilstedeværelse må være oppfylt.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttet og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvveis i praksisperioden, skal studenten få skriftlig varsel. I varselet skal praksisveileder angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Ny praksis
Det arrangeres ikke ny vurdering i et praksisemne. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon der praksisperioden i sin helhet gjennomføres sammen med neste kull

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler

Faglig overlapping

• BERP2 - Praksis 2. studieår, fokus på tilretteleggjing av tiltak - Reduksjon: 15 studiepoeng