MGBMAS101 Matematikk 1, emne 1 - Begynneropplæring i matematikk

Innhold og oppbygning

Begynneropplæring i matematikk, 15 sp er første del av 30 sp obligatorisk kurs i matematikk. Innhold i kurset og praksis vil sees i sammenheng.

I dette emnet arbeides det særlig med begynneropplæring og overgang mellom barnehage og skole innen utvikling av matematisk tenkning og språk. I studiet arbeides det med matematikklæring i henhold til gjeldene læreplan. Det vektlegges kreative, engasjerende og utforskende læringsaktiviteter, samt meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever. Studentene skal få innsikt i matematikken elevene skal lære, og utvikle dybdekunnskap om sentrale matematiske begrep og prosesser. Arbeid med historisk utvikling av matematikk bidrar til innsikt i elevers utvikling av forståelse for tall og måleenheter. Utforsking av sammenhenger mellom tall, additive og multiplikative strukturer, regneoperasjoner, generalisering og algebraisk tenkning, står sentralt. Begrepsutvikling i geometri, måling, og i statistikk, er sentrale tema i emne 1. Kunnskap om muligheter og begrensninger ved ulike representasjoner og ulike læremidler er et gjennomgående tema. Studentene skal møte digitaliseringens muligheter, deriblant programmering, og reflektere rundt hvordan digitale verktøy kan brukes for å videreutvikle matematikkfaget. Vurdering for læring i matematikk vektlegges og sees i sammenheng med tilpasset opplæring og forebygging av matematikkvansker. Matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets betydning i samfunnet, vektlegges.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten

• har dybdekunnskap om hele tall inkludert posisjonssystem, regnestrategier og algebraisk tenkning, spesielt overgangen mellom aritmetikk og algebra, som elever arbeider med på barnetrinnet, med spesiell vekt på begynneropplæring.
• har dybdekunnskap om geometri, måling og statistikk som elevene arbeider med på barnetrinnet.
• har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at alle elever kan ta del i slike prosesser
• har kunnskap om representasjonsformer knyttet til emnets matematiske tema og hvordan bruk av og overganger mellom representasjoner kan styrke elevers læring
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, med vekt på utviklingen av tallbegrep, tallsystem og måling
• har kunnskap om bruk av ulike læremidler, programmering og digitale verktøy og kjenne til muligheter og begrensninger ved disse
• har kunnskap om kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk med spesiell vekt på begynneropplæring
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen med særlig blikk på overgang fra barnehage til skole
• har kunnskap om matematikk som allmenndannende fag

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning innen emnets matematiske tema for alle elever med fokus på variasjon, kreativitet og elevaktivitet i begynneropplæring
• kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking, med spesiell vekt på småskoletrinnet
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet og som utvikler de grunnleggende ferdighetene i matematikk
• kan vurdere elevenes måloppnåelse, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
• kan bruke og begrunne formål for relevante kartleggingsverktøy i matematikk
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer lærevansker i matematikk

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Emnet går over ett semester, og undervisningen vil organiseres gjennom tre fysiske samlinger på Stord og nettundervisning. Vi bruker læringsplattformen Canvas og videokonferansetjenesten Zoom for kommunikasjon.

Arbeidsformene er varierte og kan være forelesing, fagseminar, gruppearbeid, studentframlegg og individuell veiledning. Arbeidsformene stiller krav om selvstendig fordypning i pensumlitteratur og aktiv tilnærming til problemstillinger studentene blir presentert for. En forventer at studentene organiserer kollokviegrupper.

Obligatorisk læringsaktivitet

Det er obligatorisk oppmøte på samlinger, i seminar, ulike øvinger og arbeid i grupper. Fraværsgrense er 20%. Oversikt over de obligatoriske læringsaktivitetene blir gitt ved semesterstart.

Emnet har følgende obligatoriske læringsaktiviteter:

• Muntlig presentasjon av et faglig arbeid
• Innlevering av et faglig arbeid.
• Akademisk lesing: Studentene presenterer en faglig artikkel på et seminar.

Minst en av de obligatoriske læringsaktivitetene vil være knyttet til praksis, og minst en av de obligatoriske læringsaktivitetene vil være knyttet til bruk av digitale verktøy. Semesterplanen vil gi nærmere retningslinjer for læringsaktivitetene. De obligatoriske læringsaktivitetene må være gjennomført til fastsatte frister og godkjent før en kan gå opp til eksamen.

Vurderingsform

Individuell muntlig eksamen, 30 minutter, nettbasert

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Spesifiserte hjelpemiddel: Notat fra en forberedt del.

Mer om hjelpemidler