Studieplan - Matematikk 2, 5-10 trinn

Matematikk 2, trinn 5-10 er forankra i nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i grunnskulelærarutdanninga, læreplanverket for grunnskuleopplæringa og harmoniseringsdokumentet utarbeida av ressursgruppa for matematikkfaga i Kompetanse for kvalitet.

Studietilbodet består av to emne à 15 studiepoeng, Matematikk 2A og Matematikk 2B

Læringsutbytte

Ein student med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbytte:

 

Kunnskapar:

Studenten:

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forsking med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk og elevane si læring på barne- og ungdomstrinnet
• har undervisningskunnskap i algebra og funksjonslære og kan relatere desse til det matematikkfaglege innhaldet i trinn 5¿10.
• har undervisningskunnskap knytt til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer
• har undervisningskunnskap om modellering, problemløysing og matematiske oppdagingsprosessar: eksperimentering, hypotesedanning, grunngiving og falsifisering, generalisering, og om korleis leggje til rette slik at elevar kan ta del i denne
• har god kunnskap i matematisk analyse og enkle matematiske modellar, og kan relatere desse omgrepa til det matematikkfaglege innhaldet i trinn 5-10
• har erfaring med matematiske teoribygningar innan geometri og tallære og kan relatere desse omgrepa til det matematikkfaglege innhaldet i trinn 5-10
• kunne føre over djupn kunnskap innanfor geometri
• har kjennskap til kvantitativ metode som er relevant i matematikkdidaktisk forsking
  

Ferdigheiter:

Studenten:

• kan formidle spesialkunnskap innan eit utval matematikkdidaktisk og/eller matematikkfagleg emne relevant for trinn 5-10
• kan bruke kvalitative forskingsmetode til å gjennomføre matematikkdidaktiske undersøkingar
• kan analysere og arbeide med læreplanen i faget og kompetansemåla
• kan vurdere elevane si læring i faget som grunnlag for tilretteleggjing av undervisning og tilpassa opplæring både for lavt- og høgtpresterande elevar
• kan bruke varierte undervisningsformer forankra i teori og eigen erfaring, medrekna val, vurdering og utforming av oppgåver og aktivitetar

Generell kompetanse:

Studenten:

• kan initiere og leie lokalt utviklingsarbeid knytt til matematikkundervisning
• kan delta og bidra i samarbeidsprosjekter med tanke på å forbetre matematikkfaget sin praksis

Innhald

Studiets mål er å utvide matematikklæraren si faglege og didaktiske repertoar for utøving av god matematikkundervisning gjennom utforskande og utøvande studiar av eigen praksis og relevant forsking.

Dette inneber vidareutvikling av kompetansar som å kunne:

 

• analysere elevane si matematiske utvikling
• være gode matematiske rettleiarar og samtalepartnarar
• velje ut og lage gode matematiske eksemplar og oppgåver
• evaluere og velje hensiktsmessig undervisnings- og kartleggingsmateriell
• sjå på matematikk som ein skapande prosess og stimulere elevane til å bruke sine kreative evner
• bruke, og vurdere digitale verktøy og ressursar i undervisninga
• kommunisere matematisk kunnskap med elevar

 

Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentane utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette inneber at die må ha ein solid og reflektert forståing for den matematikken elevane skal lære og korleis denne utvikle seg vidare på dei neste trinna i utdanningssystemet. Vidare krev det matematikkfagleg kunnskap som er særeigen for lærarprofesjonen. Slik kunnskap omfattar, i tillegg til sjølv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosessar og argumenter, også å kunne analysere slike som vert foreslått av andre med tanke på å vurdere deira haldbarheit og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap inneber også å ha didaktisk kompetanse som gjer at studentane kan setje seg inn i elevane sitt perspektiv og læringsprosessar, og gjennom variasjon og tilpassing kunne tilretteleggje matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på ein slik måte at matematikk står fram som eit meiningsfullt fag for alle elevar.

 

I dette studiet fordjupar studentane seg i nokon av emna frå Matematikk 1 og fokus er meir konsentrert og forskingsretta. Emna i Matematikk 2A er matematiske oppdagingsprosessar, algebra og funksjonslære, og i Matematikk 2B er emna matematisk teoridanning, bevis og argumentasjonar, geometri og tallære. I tillegg vil det vere arbeid med kvalitative forskingsmetode i Matematikk 2A og statistikk i forbindelse med kvantitative forskingsmetodar i Matematikk 2B.

Arbeidsformer

Studenten har sjølv ansvar for å erverve seg kunnskapar, ferdigheiter og kompetansar som gir seg uttrykk i læringsutbytte ovanfor. Lærarane vil vere pådrivarar og tilretteleggjarar for dette arbeidet gjennom undervisning, rettleiing, teori- og praksisstudiar, oppgåver og andre aktivitetar. Vi vil vektleggje arbeidsformer som fremmer undring, utforsking, refleksjon og kreativ problemløysing med og utan digitale verktøy. Arbeidskrav og kommunikasjon vert støtta av digitale ressursar. Vi vil blant anna bruke forelesingsvideoar og arbeider med oppgåver over nett kollektivt. I tillegg vil video vere eit sentralt læringsverktøy, både i modellering av undervisning og analyse av eigen og andre sin praksis. På samlingane vil vi blant anna studere, planleggje, utøve og reflektere omkring sentrale lærarpraksisar som matematiske samtalar, forklaringar og aktivitetar. Der vil ein forventa ein stor grad av studentaktivitet gjennom heile studiet. Arbeidskrava vil i hovudsak vere knytt til utforskande og utøvande studiar av eigen praksis.

 

Praktisk informasjon om studiet:

Kvart emne har

• tre obligatoriske samlingar på Stord, kor samling er på to dagar med undervisning 10-17 første dag, og undervisning 8-15 andre dag
• tre obligatoriske studiekrav
• obligatorisk deltaking på nettmøter

Vurderingsformer

Vurderingsformene har to formål. Dei skal gi studentane tilbakemelding på kor dei står fagleg og dermed leggje til rette for forbetring, samstundes som dei skal fortelje nokon om studentane sitt læringsresultat.

 

Ved utdanninga er det lagt opp til varierte vurderingsformer i dei ulike emna. Vurderingsordninga i eit emne kan t.d. vere i form av skriftleg skuleeksamen, heimeeksamen, munnleg eksamen eller mappevurdering. Eit emne kan også ha ei vurderingsordning der fleire vurderingsformer blir kombinert, t.d. skriftleg eksamen og mappevurdering. I mange av emna er det studiekrav, som er oppgåver som ikkje tel på karakteren, men som må vere godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 

Informasjon om vurderingsordninga går fram av emnebeskrivinga til kvart enkelt emne og vert gjennomgått av emneansvarleg ved semesterstart. Se elles Forskrift om eksamen ved Høgskulen på Vestlandet for nærmare detaljer.