Studieplan - Grunnskolelærerutdanning trinn 1-7

Et godt varmt hjerte, en god ryggrad og et godt hode. Har du dette i deg - ønsker vi at du tar lærerutdanning på HSH - og går inn i et av samfunnets viktigste yrker. Gode lærere er det som betyr mest for elevenes læring.

Grunnskolelærer for 1.-7. trinn med vekt på praktisk-estetiske læreprosesser gir deg faglig og pedagogisk innsikt til å arbeide i grunnskolens barne- og mellomtrinn. 1-7 læreren blir ekspert på den tidlige lese-, skrive og regneopplæringen, og åpner barnas dør til en ny verden med læring.

Innhald

Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert grunnskolelærerutdanning 1.-7. med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Studiet legger vekt på praktisk-estetiske læreprosesser. Utdanningen skal gi studentene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling.

Undervisning, forskning og utvikling, formidling og refleksjon innen fagområdene i avdeling for lærerutdanning og kulturfag, skal møte framtidens krav og regionens behov til lærerkompetanse ved å utdanne lærere med høyt faglig nivå for grunnskolens barne- og mellomtrinn.

Kunnskapsdepartementet fastsatte 1. mars 2010 forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn.

Det er fastsatt felles nasjonale retningslinjer for organisering, struktur og innhold av de nye utdanningene samt nasjonale retningslinjer for fag som inngår i de to trinndelte grunnskolelærerutdanningene.

 

Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. ved HSH har vekt på praktisk-estetiske læreprosesser og har søkt Kunnskapsdepartementet og fått innvilget dispensasjon fra gjeldende rammeplan når det gjelder krav til struktur og organisering av utdanningen. Særpreg ved utdanningen er at oppgaver, arbeidsmåter og innhold i studieemnene skal gi erfaring med og kunnskap om praktisk - estetiske læreprosesser i danningen av det integrerte mennesket. Praktisk-estetiske læreprosesser er erfaringsbaserte læreprosesser som er knyttet til aktive, kroppslige, opplevelsesorienterte, relasjonelle, improvisatoriske, kreative og utforskende strategier for helhetlig læring.

 

Forventet læringsutbytte etter fullført utdanning:

 

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, skolen som organisasjon, verdigrunnlag, læreplan og -arbeid og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsressurser og læringsarenaer med vekt på det praktisk-estetiske.
• har god kunnskap om praktisk-estetiske læreprosesser i alle fag
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid og deres rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen og praktisk-estetiske læreprosesser
• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i alle undervisningsfag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropplæring for de yngste elevene
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i og på tvers av fag
• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
• har kunnskap om bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet

 

 

Ferdigheter

Studenten

• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan planlegge og tilrettelegge opplæringen for alle elever gjennom gode praktiske, varierte og kreative læringsmiljø
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutviklingen og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert og kritisk forhold til digitale arenaer
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid spesielt knyttet til praktisk-estetiske læreprosesser.
• kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke de praktisk-estetiske dimensjoner i alle fag i skolen som helhet
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan bruke ulike uttrykk og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglig profesjonsutøvelse
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen

 

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling og kompetanseheving
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

 

Arbeidsmåtene tilrettelegges slik at studentene når det ønskede læringsutbyttet. Vurderingsordningene skal sikre at studentene får vist læringsutbytte gjennom varierte dokumentasjonsformer.

 

Differensiering fag og struktur

Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn med vekt på praktiske og estetiske læreprosesser skal omfatte fire undervisningsfag, der ett av fagene skal være på 60 studiepoeng og de andre fagene må være på minimum 30 studiepoeng. Ett undervisningsfag i 4. studieår kan erstattes av ett skolerelevant fag på 30 studiepoeng. Ved overgang til masterutdanning etter 3. studieår vil det første året i masterutdanningen erstatte fag i det 4. studieåret i grunnskolelærerutdanningen.

 

Obligatoriske fag:

pedagogikk og elevkunnskap (Pel) 60 studiepoeng

matematikk 30 studiepoeng

norsk 30 studiepoeng

praktisk-estetisk fag 60 studiepoeng

 

I utdanningen legges hovedvekten på begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i alle fag.

 

Studiemodell for grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn:

1.år: praktisk-estetisk fag 30 stp, pel 15 stp, , norsk 15 stp

2.år: praktisk-estetisk fellesemne 15 stp, pel 15 stp, matematikk 15 stp, norsk 15 stp

3.år: praktisk-estetisk fag 15 stp, pel med bachelor 30 stp, matematikk 15 stp

4.år: nye valgfag - 2 x 30stp eller 60 stp

-eller

4.år: overgang til 1.år av master.

 

Høgskolen Stord/Haugesund tilbyr 3 praktisk-estetiske valgfag første studieår; musikk, idrett/kroppsøving og kunst og håndverk. Faget studentene velger i 1. studieår blir fordypningsfaget på 60 studiepoeng gir grunnlag for opptak til mastergrad i praktisk-estetiske læreprosesser. Studiet gir også fordypning i faget pedagogikk og elevkunnskap som kan gi opptak til masterstudier innen pedagogikk.

 

Det er mulig å søke overflytting til læresteder med relevante mastergrader i UH-nett Vest-samarbeidet etter fullført tredje studieår.

 

Profesjonskunnskap/lærerfaglighet Lærerfagligheten styrkes ved å organisere arena for samarbeid og læring mellom fag, praksis og pedagogikk og elevkunnskap. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning som omfatter grunnleggende ferdigheter som forutsetning for arbeidet med fagene. Fag - og yrkesdidaktikk med fokus på aktuelle sider ved lærerrollen, samt kompetanse i grunnleggende ferdigheter er profesjonsrettede felleselement som sikres i alle fag/emneplaner.

Grunnskolelærerutdanningen er en profesjonsutdanning, og kjernen i læreren sin profesjonskunnskap er den faglige, kulturelle, didaktiske og sosiale kompetansen. I tillegg kommer den yrkesetiske kompetansen og endrings og utviklingskompetanse.

De grunnleggende ferdighetene er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling og progresjon av de grunnleggende ferdighetene i faget. Alle fag i lærerutdanningene omfatter opplæring i, og refleksjon over slike ferdigheter og øving i bruk av dem både med tanke på læreryrket og egen utvikling.

 

Kunnskapsløftet definerer grunnleggende ferdigheter i alle skolefag: muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og å kunne regne.

Kunnskapsløftet sine retningslinjer og mål for grunnleggende ferdigheter i fag blir førende for innholdet og opplæringen i fag/emneplaner.

 

Praksisopplæring

Praksisopplæring er et fellesansvar mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet. Opplæringen i praksisfeltet skal være veiledet og vurdert av begge parter. Det er praksisskolens rektor som har ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for opplæringen.

Progresjon i fag og praksis vektlegges. I starten av utdanningen vil fokus være på konkrete læringssituasjoner i forhold til elev -lærer relasjonen og planlegging, gjennomføring og vurdering av egen undervisning. Etter hvert vil perspektivene bli utvidet til forståelse av skolen som organisasjon og skolen som samfunnsinstitusjon. Gjennom bruk av ulike undervisningsmetoder og vurderingsformer i utdanningen som eksemplarisk undervisning og bruk av en kasus- og/eller problemorientert tilnærming, vil en også gjøre utdanningen praksisnær og erfaringsbasert. Progresjon både i fag og praksis tar hensyn til fagkunnskaper, profesjonsutvikling og på hvilket årstrinn studenten er.

 

Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis kobles tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Utdanningen er en profesjonsutdanning der praksisforankringen og det likeverdige langsiktige samarbeidet mellom institusjon og praksisfelt står sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen og lærerfagligheten i grunnskolelærerutdanningene.

 

Gjennom førende og forpliktende partnerskapsavtaler med skoleeier, sikres utviklingsarbeid og forskningsforankring i praksisopplæringen. Kvalitetssikring av praksiskoler, praksislærere og praksisopplæringen følges opp ved evaluering og innarbeides i høgskolen sitt kvalitetssikringssystem. Praksis i grunnskoleopplæringens 1.-7. trinn skal foregå på grunnskolens barnetrinn og det er ønskelig at studentene har to studieår i løpet av de tre første studieårene på samme skole. Dette vil sikre god progresjon, utvikling, kontinuitet og samarbeid mellom praksisfelt og lærerutdanningsinstitusjonen. Praksis i grunnskolelærerutdanningen skal være på totalt 100 dager i studiet og organiseres med 30 dager i hvert av første, andre og tredje og fjerde studieår og 10 dager fjerde studieår.

Praksis vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått ved slutten av hver praksisperiode. Eksamensforskriften fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Det er utarbeidet egen praksisplan med progresjon for praksisopplæringen ved høgskolen.

Studentene må ha bestått 1. og 2. års praksis for å starte på 3. året.

 

Integrering

Lærerutdanningen skal gi en helhetlig utdanning med vekt på integrasjon av fag og praksis.

Kunnskap om og kompetanse i de grunnleggende ferdighetene og begynneropplæringen med vekt på de yngste elevene er hovedområde som er integrert i alle fag samt i praksisopplæringen.

Rammeplanens skisserte obligatoriske tema i § 2 sikres gjennom læringsutbyttebeskrivelser i utdanningens emne ¿ og semesterplaner. Pel faget har et overordnet ansvar for at alle obligatoriske tema blir ivaretatt.

Grunnskolelærerutdanningen vil i alle fag integrere samiske emner og sikre at studentene får kunnskaper om samene som urfolk og samiske forhold som språk, historie, kultur og samfunnsliv, slik at de blir satt i stand til å ivareta en praksis som er i samsvar med rammeplan og læreplanen.

Utdanningen skal videre gi studentene kompetanse om tilpasset opplæring og opplæringen vil konkretiseres i alle fag i lærerutdanningen. Likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnete prinsipper for grunnopplæringen. Studentene skal i opplæringen få kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger, interesser og talenter og skal kunne gi alle elever like gode muligheter til å utvikle seg i et inkluderende miljø. Det vil bli lagt vekt på opplæring i variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

 

Utdanningen skal gi hjelp til å håndtere de endringer som skjer, både i storsamfunnet og når det gjelder hverdagen på den enkelte skole i forhold til mangfold, likeverd og respekt - det flerkulturelle perspektiv. Utdanningen skal gi studentene kulturell kompetanse og sikre at opplæringen i grunnskolen legger til rette for barn og unge sin deltagelse i et multikulturelt samfunn. Kunnskaper om ulike kulturer, språk, menneskerettigheter og erfaringer med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer, samt aktiv deltaking i internasjonalisering - fremmer kulturforståelse og danning i vårt demokratiske levesett. Det vil bli lagt vekt på tverrfaglig samarbeid og samarbeid med ulike aktører i barn og unges oppvekstmiljø. Det vil også bli gitt tilbud om utveksling og praksis ved skoler/institusjoner i andre land.

Fagovergripende tema vil bli behandlet i tverrfaglige prosjekter av ulik karakter. Det vil framkomme av emneplanene hvordan disse er ivaretatt.

 

Organisering

Grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn har egen studieprogramansvarlig som koordinerer utdanningen og har ansvar for helheten i utdanningen sammen med studieleder. Sammen med kullteamene rapporterer denne til studieleder. Hvert fag har en fagansvarlig som deltar i kullteamet. Kullteamet består av representanter for studentene, praksisskolene og de fagansvarlige på kullets trinn.

 

Det er i høgskolen sitt kvalitetssikringssystem skissert de ulike leder- og ansvarsoppgaver for å sikre god kvalitet i utdanningen. Kvalitetsikringssystem - Høgskolen Stord/Haugesund

 

Forskningsforankret undervisning

Ansatte ved lærerutdanningene vil gjennom nettverkssamarbeid være deltager i faglige tverrinstitusjonelle storseksjoner som sikrer kunnskap og forskningsaktivitet i fag og utdanning. Studentene vil få forskningsforankret undervisning ved selv å være aktive deltakere i konferanse som metode for læring og vurdering og i arbeid med bacheloroppgaven.

Bacheloroppgaven er et FoU arbeid knyttet til en lærerfaglig problemstilling. I arbeidet skal studenten vise en selvstendig profesjonsforståelse ved at pedagogikk og fag på en god måte kommer i samspill med praktisk lærerutøvelse. Bacheloroppgaven er lagt til faget pedagogikk og elevkunnskap og tematisk forankret i undervisningsfag. Oppgaven skal være profesjonsrettet. Det innebærer at den skal knyttes til praksisfeltet eller andre sider ved skolens virksomhet. Oppgaven skal bidra til å koble teori og praksis, forskningsforankringen og FoU arbeid i praksissamarbeidet.

 

Arbeidet med bacheloroppgaven, innføring i vitenskapsteori og metode knyttet til arbeidet med oppgaven, utgjør 15 studiepoeng av faget pedagogikk og elevkunnskap.

 

Innpass

Alle fag i lærerutdanningen skal inneholde fagdidaktikk og praksis rettet mot grunnskolen. Studenter som har tatt eksamen ved annen institusjon i fag som kan inngå som del av en grunnskolelærerutdanning, kan etter individuell søknad få innpasset faget. Dersom faget ikke dekker kravet om praksis blir det krevd at studenten gjennomfører praksis slik at det totale praksisomfanget utgjør 100 dager. Studenten må i slike tilfeller selv ta ansvar for å inngå avtale med godkjent praksislærer og betale praksisopplæringen selv.

Det kan innpasses inntil 60 sp i utdanningen. Dette kan være ett undervisningsfag på 60 sp, to undervisningsfag på 30 sp, eller ett undervisningsfag på 30 sp og ett skolerelevant fag på 30 sp.

 

Fag uten fagdidaktikk, trinnprofil og praksis kan etter søknad godkjennes som skolerelevante fag og kan innpasses med inntil 30stp. Innpass legges som del av 4. studieår.

 

Med undervisningsfag menes lærerutdanningsfag som tilsvarer skolefag i gjeldende læreplan for grunnskolen. Med skolerelevante fag menes fag som er relevante for undervisning i grunnskolen og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke tilsvarer skolefag. Skolerelevante fag må være rettet mot funksjoner og oppgaver som grunnskolen skal ivareta.

Vurderingsformer

Vurderingsformene i lærerutdanningen ved HSH blir lagt opp slik at studentene får vurdering i fag og praksis, underveis og til slutt i de ulike emnene. Studentene skal oppleve varierte vurderingsformer tilpasset det forventede læringsutbytte og arbeidsformer i studiet. De skal også bli kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen og få rettleiing og støtte i sin egen læring og personlige utvikling. Informasjon om vurderingsordning er å finne i fag- og emneplaner og blir gjennomgått ved semesterstart. Se ellers eksamensforskrift ved Høgskolen Stord/Haugesund.

 

Skikkethetsvurdering

Med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 fastsatte Kunnskapsdepartementet Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 30. juni 2006

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Praksislærere og faglærere har alle ansvar for så tidlig som råd i studiet å melde eventuell tvil om studenten er skikket. Studenter og andre tilsatte kan også levere tvilsmeldinger. Slike tvilsmeldinger skal gå via institusjonsansvarlig. Studentene vil tidlig i studiet få nærmere informasjon om skikkethetsvurdering. Kvalitetssikringssystemet vil være oppdatert med institusjonsansvarlig.

Internasjonalisering

Grunnskolelærerutdanningene tilrettelegges slik at studentene normalt har mulighet for et internasjonalt semester i syvende semester i fjerde året av utdanningen. Internasjonalisering ved HSH gjøres ved å trekke inn det internasjonale og flerkulturelle perspektivet i lærerprofesjonaliteten og ved å bruke internasjonale forskningsrapporter, artikler og bruk av gjesteforelesere og samarbeidspartnere.