Hopp til innhald

Studieplan - Sykepleie, desentralisert

Hausten 2014

Fagplan for kull 2011 se nederst på siden.

Visjon for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen:

"Vi skal utdanne stolte sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot."

Sykepleierutdanningen er en 3-årig grunnutdanning som forbereder for sykepleierarbeid i helse- og sosialtjenesten. Fagplan for sykepleierutdanningen er utarbeidet i henhold til "Rammeplan og forskrift for 3 årig sykepleierutdanning", Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Desentralisert sykepleierutdanningen går over 4 år og utgjør til sammen 180 studiepoeng (sp) fordelt med om lag 45 sp per studieår. Praksisstudier /ferdighetstrening utgjør 90 studiepoeng. Rammeplanen inneholder en utdanningsspesifikk del (150 studiepoeng) og en del som er felles for alle grunnutdanninger i helse- og sosialfag (30 studiepoeng). Sykepleieren har fire grunnleggende ansvarsområder: Å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Grunnlaget for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på kunnskap, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Sykepleieren skal ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetsforbedring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme yrkesetisk holdning og flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Kontinuerlig kvalitetsforbedring er et viktig mål i tråd med sosial- og helsedirektoratets satsning.

Sykepleie til eldre er et satsningsområde ved utdanningen. Den vestlige verden står overfor store demografiske utfordringer knyttet til en betydelig økning av den aldrende befolkningen. Dette har dyptgripende konsekvenser av økonomisk, sosial, politisk og kulturell art. For helsevesenet er det særlig utfordrende at andelen eldre over 80 år stiger, fordi sykelighet og komplekse sykdomsbilder oftere forekommer hos denne aldersgruppen. Dette innebærer fokus på sykepleie til eldre i alle felt av sykepleiefaget og et tverrprofesjonelt fokus på eldre. Vårt mål med satsingsområdet er å bidra til at nyutdannede sykepleiere vil ha lyst og interesse for å jobbe med eldre pasienter både på sykehus, i hjemmesykepleien og på sykehjem. Vi ønsker å involvere praksisfeltet til å delta aktivt både gjennom undervisning, veiledning, fagutvikling og forskning.

Studentene skal gjennom studier i teori og praksis lære hvordan pasienter og deres pårørende opplever sykdom, hvordan sykdommer utredes og behandles og hvilke konsekvenser dette får for sykepleien. Studentene skal nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Målet for utdanningen er å utdanne dyktige sykepleiere som baserer sin yrkesutøvelse på det fremste innen erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all sykepleie uavhengig av alder, kjønn, kultur, etnisk bakgrunn, livssyn og seksuell legning.

Desentralisert sykepleieutdanning har siden 1999 bidratt til kompetanseheving i kommuner og helseforetak i Hordaland fylke.

Læringsutbytte

Etter gjennomført bachelorutdanning i sykepleie skal den nyutdannede sykepleier ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning.

Kandidatene skal etter fullført bachelorgrad:

Kunnskaper:

  • ha kunnskap om omsorgsfilosofi og sykepleiepleiefagets historie og utvikling nasjonalt og internasjonalt
  • ha kunnskap om sykepleie til mennesker i alle livsfaser
  • ha spesiell kunnskap innen naturvitenskapelige fag relatert til sykepleiefaget
  • ha kunnskap om sykepleiefagets betydning for samfunnet
  • ha kunnskap om forskning og utviklingsarbeid relatert til sykepleie spesielt og helse generelt
  • kjenne til omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten

Ferdigheter:

  • identifisere, vurdere og ivareta pasienters grunnleggende behov
  • utøve faglig forsvarlig og omsorgsfull sykepleie
  • utøve praktiske prosedyrer forsvarlig og omsorgsfullt
  • kommunisere med alle mennesker de møter som sykepleier på en verdig og respektfull måte
  • iverksette tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom og lidelse på individ og gruppenivå

Generell kompetanse:

  • planlegge, gjennomføre og formidle varierte prosjekt, individuelt eller som deltager i gruppe
  • samhandle, diskutere og utveksle synspunkter med fagpersoner innen eget og andres fagfelt
  • ta ansvar for kontinuerlig kvalitetsforbedring av egen og andres utøvelse av sykepleie
  • basere yrkesutøvelsen på juridiske rammer, etisk bevissthet og kritisk refleksjon,
  • møte pasienter og pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
  • arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget
  • lede eget fag og samhandle tverrprofesjonelt og/eller tverretatlig
  • informere, undervise og veilede pasienter, pårørende, medarbeidere, elever og studenter
  • anvende kilder og henvise til disse i eget arbeid i henhold til krav og retningslinjer
  • delta i innovasjon og nytenkningsprosesser og benytte dette i utvikling av eget fagområde

Praksis

Praksisstudier foregår både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Praksis er obligatorisk og fravær må ikke overstige 10 %. Ved praksisvurdering skal både praksisveileder, praksislærer og studenten være tilstede. Ved uenighet har høgskolen det endelige ansvaret.

50 uker (75 sp) praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende, er fordelt slik:
3 uker jobbnær (ikke veiledet praksis) med fokus på sykepleierrollen. 2. semester.
8 uker i medisinsk avdeling i 3.semester
1 uke (ikke veiledet praksis) helsefremmende og forebyggende arbeid både i møte med den nye familien og annen forebyggende aktivitet i kommunen relatert til undervisningsopplegg i 4.semester.
8 uker i kirurgisk avdeling i 5.semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, sykehjem i 6. semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, hjemmetjenesten, i 6. semester
8 uker i psykisk helsearbeid i 7. semester
6 uker (ikke veiledet praksis) i fordypningsperiode eller 12 uker internasjonalisering i 8. semester.
I tillegg er det 10 uker ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier fordelt over fire år

Desentralisert sykepleierutdanning tilstreber praksis så bostedsnært som mulig. Praksis i sykehus foregår i hovedsak i Helse Bergen.

I forbindelse med hospitering / observasjonspraksis og fordypningspraksis gis det anledning til at studenter selv skaffer seg praksisplass i inn- eller utland. Slik praksisplass må godkjennes, og må ikke komme i konflikt med de avtaler andre høgskoler har om praksisplasser. Det vises også til avsnittet om mulighet for internasjonalisering.

Samarbeidsavtaler mellom skole og ulike praksisinstitusjoner er noe ulikt formulert, men bygger på gjensidige forventninger mellom student, praksisveileder og praksislærer. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene er det utarbeidet egne planer for praksisstudier og retningslinjer for bruk av disse. Planer for praksis er utarbeidet i samarbeid med de ulike praksisinstitusjoner. Dette er målsettings- og evalueringsredskaper i praksisveiledning og styrer valg av læresituasjoner gjennom å synliggjøre hva studenten skal lære i den enkelte praksisperiode og hva som er aktuelle læresituasjoner i den aktuelle avdeling. Mål for praksisstudiene og veiledningsredskaper som benyttes, fremgår av emnebeskrivelsene.

Vurdering av praksisstudier
Det benyttes egne vurderingsskjema der kriterier for vurdering fremgår. Mål, innhold og vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene for alle emner der praksis inngår. Det vises videre til retningslinjer for praksisvurdering gitt Rammeplan og Forskrift for 3 årig sykepleierutdanning, § 5  

"Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått."
Krav i forskriftene til rammeplan for sykepleie angående varsel om "ikke bestått", gjelder kun for veiledet praksis. For ikke veiledet praksis vil krav om tilstedeværelse være avgjørende for godkjenning av gjennomført praksis periode.

Obligatorisk studiedeltakelse
I desentralisert sykepleierutdanning er all undervisning på høgskolen og i studiegruppene obligatorisk. Studentene må etter hver ukesamling levere en oversikt over tilstedeværelse til studiegruppelærer. Fravær over 20% fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen eller forprøve i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Dette medfører at studenten må søke permisjon og gjenopptastudiet med neste kull.

Praksis
Studentenes tilstedeværelse i praksis er vanligvis 7,5 timer per vakt (30 timer pr uke). Det utarbeides vaktturnus i samarbeid mellom student, lærer og avdeling. Ved fravær melder studenten fra direkte til praksisstedet. Fravær registreres på det enkelte praksissted og føres på vurderingsskjema. Ved gyldig fravær over 10 % kan studenten gis anledning til å ta dette igjen innenfor rammen av emnene.

Arbeidsformer

Sykepleierutdanningen bygger på et læringssyn som

  • tar utgangspunkt i et menneskesyn som har tillit til menneskets evne til å lære gjennom å oppdage
  • forutsetter et likeverdig forhold mellom studenter og lærere hvor målet er at studentene skal utvikle evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie
  • bygger på at selvstendighet, moralsk ansvarlighet og ansvar for egen læring utvikles best i et miljø som preges av trivsel, trygghet, engasjement, utfordring, tillit og stolthet
  • innebærer tro på at disse forholdene stimulerer til livslang læring der yrkesutøveren aktivt kan møte de utfordringer helse- og omsorgstjenesten byr på
  • fordrer høy studentaktivitet med ansvar for egen læring

For å kunne gjennomføre store deler av studieløpet i hjemkommunen, eller så lokalt som mulig, er IKT et nødvendig redskap for både læring og kontakt. Desentralisert sykepleierutdanning satser derfor på IKT som et aktivt hjelpemiddel i utdanningen. Høgskolen i Bergen benytter seg av itslearning som informasjons- og kommunikasjonskanal Timeplaner og forelesninger presenteres her. Det forventes kunnskaper for å håndtere Internett, e-post og andre IKT baserte redskaper i arbeidet med faget. Det forutsettes at studentene har tilgang til PC privat, med nødvendige program som f.eks. word og powerpoint.

Læringsformer
Utdanningens læringssyn gjenspeiler et humanistisk menneskesyn og får konsekvenser for valg av arbeids- og læringsformer. Studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement vektlegges. Vi oppfatter undervisning som en sosial og pedagogisk prosess der lærerens viktigste rolle er å legge til rette for at læring kan skje. Læreren tilrettelegger læresituasjoner i undervisning så vel som veiledning i forhold til teoretiske og praktiske studier. Lærer arbeider aktivt for å være pedagogisk og faglig oppdatert innen det siste av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og på denne måten være en modell for studentene.

Læring er et produkt av intellektuell, sosial og følelsesmessig aktivitet. Det er viktig at undervisning følges opp av selvstendig studentaktivitet og refleksjon, og at kliniske erfaringer blir drøftet, reflektert over og dokumentert ved hjelp av teori og forskningsresultater.

Studentene skal ikke bare ha ansvar for egen læring, men også delta i medstudenters læringsprosess på ulike måter gjennom studentsamarbeid, diskusjoner, prosjekter, veiledning og undervisning av hverandre.

Veiledning har en fremtredende funksjon når det gjelder å fremme faglig og personlig vekst og vektlegges i studiet. Veiledning bidrar til å integrere teori/praksis, til å gi innsikt i egen funksjon, anvende sykepleiens tenkningsgrunnlag, og til å utvikle faglig bevissthet, selvstendighet, sykepleieridentitet og yrkesstolthet.

Følgende arbeidsformer benyttes:

  • Forelesning
  • Prosjektarbeid
  • Seminarer med fremlegg av studentarbeider, både ved høgskolen og på arbeidssteder i kommune/helseforetak
  • Studiegrupper bestående av max 15 studenter fra hensiktsmessige geografiske områder, der lærer deltar. I studiegruppene oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap
  • Kollokviegrupper organisert av studenter, gjerne utgått fra studiegruppene
  • Praktiske øvelser i høgskolens lokaler
  • Veiledningsgrupper: lærerveiledede grupper med vekt på å bidra til personlig og faglig vekst
  • Klinikk undervisning/presentasjon i praksis med utgangspunkt i pasientsituasjoner
  • Praksisstudier der lærer og sykepleiere i praksis veileder studenter individuelt og i gruppe
  • Refleksjonsrapporter
  • Individuell samtale minimum en gang pr. studieår. Samtaler med arbeidsgiver ved behov

Vurderingsformer

Eksamener og forprøver
Eksamener og forprøver i sykepleierutdanningen er utarbeidet i henhold til Rammeplan for sykepleierutdanning,

Obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsene og må være godkjent før et emne kan vurderes til bestått. Obligatoriske skriftlige arbeider som er en del av praksisstudiene, må være godkjent for at praksis skal være bestått. Hvis en student går ut av programmet og vil følge neste kull, må emner som avbrytes tas igjen i sin helhet. Gjennomførte arbeidskrav i emner hvor eksamen/forprøve ikke blir bestått, bevarer sin gyldighet til neste kull på desentralisert sykepleierutdanning hvis arbeidskravet er tilsvarende. Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldene fagplan for det kullet man kommer inn på.

Krav til studieprogresjon

Det forventes at studieprogrammet følges slik det er skissert i fagplanen. I gitte situasjoner kan alternative studieløp vurderes individuelt etter søknad. Uansett gjelder følgende: Alle emner (forprøve, eksamen og gjennomført praksis) i ett studieår må være bestått før studenten kan fremstille seg til emner i neste studieår. Gjennomførte praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode. I tillegg må BSD600C (medisinsk og kirurgisk sykepleieeksamen) være bestått før oppstart av BSD700C (praksis i hjemmesykepleie). Bacheloroppgaven kan ikke vurderes før alle forutgående emner er bestått.

Internasjonalisering

Det er et uttalt mål for Høgskolen i Bergen å gi flest mulig studenter og lærere anledning til å delta i internasjonalt samarbeid for å fremme internasjonal forståelse og for å utvikle et internasjonalt perspektiv på sykepleiefaget og utdanning av sykepleiere. Utdanningen samarbeider med sykepleierutdanninger i Norden via Nordplus og med resten av Europa via Erasmus. I tillegg gis det anledning til å gjennomføre deler av, eller hele semester ved Queensland University of Technology i Australia. Dette er aktuelt i 3.studieår.

I desentralisert sykepleierutdanningen er det lagt til rette for internasjonal studentutveksling i fordypningsperioden i 4 studieår. I fordypningspraksis er det anledning til å søke om utenlandspraksis som studenten selv organiserer. Søknad vurderes av avdelingen ut fra fastsatte kriterier for perioden.

Ytterligere opplysninger finnes på http://home.hib.no/studier/internasjonalisering.htm

Studenter som ønsker utreise søker til avdelingen innenfor nærmere angitt frist. I tillegg til en helhetlig faglig vurdering av søkerne, basert på avdelingens kriterier, vektlegges også interesse, faglig- og sosialt engasjement ved prioritering av søkerne. Utreise må finne sted innenfor den perioden studenten ellers ville hatt tilsvarende studier hjemme. Studenter i desentralisert sykepleierutdanning oppfordres til å ta deler av utdanningen i utlandet.

Overgangsmuligheter

Kull GRSD11 følger fagplanen fra 2011.

Studenter som kommer inn igjen i programmet, skal følge gjeldene fagplan. De må ta igjen emne/emner de mangler fra kullet de kommer inn igjen på.

Fagplan for kull 2011
Innledning

Visjon for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen:
"Vi skal utdanne stolte sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot".

Generelt om studiet
Sykepleierutdanningen er en 3-årig grunnutdanning som forbereder for sykepleierarbeid i helse- og sosialtjenesten. Fagplan for sykepleierutdanningen er utarbeidet i henhold til "Rammeplan og forskrift for 3 årig sykepleierutdanning", Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Desentralisert sykepleierutdanningen går over 4 år og utgjør til sammen 180 studiepoeng (sp) fordelt med om lag 45 sp per studieår. Praksisstudier /ferdighetstrening utgjør 90 studiepoeng.
Rammeplanen inneholder en utdanningsspesifikk del (150 studiepoeng) og en del som er felles for alle grunnutdanninger i helse- og sosialfag (30 studiepoeng). Sykepleieren har fire grunnleggende ansvarsområder: Å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Grunnlaget for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på kunnskap, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
Sykepleieren skal ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetsforbedring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme yrkesetisk holdning og flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Kontinuerlig kvalitetsforbedring er et viktig mål i tråd med sosial- og helsedirektoratets satsning.

Ved Institutt for sykepleie, Høgskolen i Bergen har vi valgt sykepleie til eldre som satsingsområde. Den vestlige verden står overfor store demografiske utfordringer knyttet til en betydelig økning av den aldrende befolkningen. Dette har dyptgripende konsekvenser av økonomisk, sosial, politisk og kulturell art. For helsevesenet er det særlig utfordrende at andelen eldre over 80 år stiger, fordi sykelighet og komplekse sykdomsbilder oftere forekommer hos denne aldersgruppen.
Gjennom målrettet satsing på utdanning og forskning vil institutt for sykepleie bidra til å utvikle og kvalifisere fremtidens tjenestetilbud rettet mot eldre. Vi har et nært samarbeid med praksisfelt i kommune- og spesialisthelsetjenesten, og med regionale, nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningssentre. Studenter ved instituttet deltar i fagpersonalets forskning, utviklings- og nyskapingsvirksomhet.
Satsningsområdet er i samsvar med sentrale så vel som lokale politiske føringer. Dette innebærer fokus på sykepleie til eldre i alle felt av sykepleiefaget og et tverrprofesjonelt fokus på eldre.

Vårt mål med satsingsområdet er å bidra til at nyutdannede sykepleiere vil ha lyst og interesse for å jobbe med eldre pasienter både på sykehus, i hjemmesykepleien og på sykehjem. Vi ønsker å involvere praksisfeltet til å delta aktivt både gjennom undervisning, veiledning, fagutvikling og forskning.

Studentene skal gjennom studier i teori og praksis lære hvordan pasienter og deres pårørende opplever sykdom, hvordan sykdommer utredes og behandles og hvilke konsekvenser dette får for sykepleien. Studentene skal nytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Mål
Mål for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen er å utdanne dyktige sykepleiere som baserer sin yrkesutøvelse på det fremste innen erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all sykepleie uavhengig av alder, kjønn, kultur, etnisk bakgrunn, livssyn og seksuell legning. Skal etter fullført bachelorgrad i sykepleie ha:
- kompetanse til å utøve sykepleie som er faglig og etisk forsvarlig
- omsorg for det enkelte mennesket
- et godt håndlag som bidrar til velvære for pasienten
- fokus på økt kvalitet på både eldreomsorg spesielt og sykepleie til eldre generelt
- god fagforståelse
- kunnskap om fagformidling i og utenfor helsetjenesten

Studentene skal ha handlingskompetanse og handlingsberedskap i forhold til følgende kompetanseområder. Jfr. Rammeplanen.

Kompetanseområder
Helsefremming og forebygging
Sykepleie omfatter tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom hos friske og utsatte grupper i befolkningen. Det kreves kunnskap om sammenhenger mellom helse og sykdom i et individ- og samfunnsperspektiv.

Pleie, omsorg og behandling
Faglig forsvarlig sykepleie krever kunnskap om hvordan sykdom innvirker på mennesket og sykdommens betydning for livskvalitet, velvære, håp og mestring. Kontinuitet i pleien og observasjon av pasienten er sentralt i sykepleieutøvelsen. Evnen til å observere bygger på teoretisk kunnskap, klinisk erfaring og sansing. Dette oppøves i møte med pasientene og danner grunnlag for sykepleiehandlinger som pleie, omsorg, behandling, lindring, forebygging, rehabilitering/habilitering og hjelp til en verdig død.
Undervisning og veiledning
Sykepleiere har ansvar for å informere, undervise og veilede pasienter og pårørende. Undervisningsansvaret omfatter også medarbeidere og studenter. En nyutdannet sykepleier vil ha behov for kunnskaper og erfaringer om praksisstedets egenart for å inneha tilfredsstillende handlingskompetanse innen undervisning og veiledning.

Yrkesetisk holdning og handling
Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
Systematisk arbeid med fag- og kvalitetsutvikling bidrar til klinisk utviklingsarbeid og klinisk forskning. Arbeidsgivers ønske og behov for en sykepleietjeneste i utvikling er grunnlaget for at sykepleieren utvikler kliniske prosjekter i tråd med endringer i samfunnet.

Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk
Sykepleiere har ansvar for å organisere og lede sykepleietjenesten på ulike nivåer innenfor egen virksomhet og på tvers av ulike helsetjenestetilbud. Faglig forsvarlig utøvelse forutsetter forståelse for helsetjenestens oppbygging og oppgaver og kjennskap til lover, regler og øvrige rammebetingelser som styrer virksomheten.

Organisering
Ved desentralisert sykepleierutdanning er studiet inndelt i 8 moduler som henter tema fra et eller flere av rammeplanens hovedemner. Praksis hentes fra alle fagområder. For hvert emne er det utarbeidet egen emnebeskrivelse som er tilgjengelig på It's learning. Litteratur er angitt for hvert emne.

Desentralisert sykepleierutdanning
Utdanningen har ambisjoner om å bidra til generell kompetanseheving i kommuner og helseforetak i Hordaland fylke. Fagplan for desentralisert sykepleierutdanningen er utarbeidet etter fagplan for ordinært program i sykepleierutdanningen og i henhold til "Rammeplan for sykepleierutdanning".

Innhold
Sykepleiestudiet er inndelt i 4 hovedemner og 8 moduler. Hovedemnene er felles for alle sykepleierutdanninger i landet og fremkommer i rammeplanen for sykepleierutdanning.
De 8 modulene er spesifikke for desentralisert sykepleierutdanning, men helheten i utdanningen er den samme som på ordinært bachelorprogram i sykepleie ved høgskolen.
Hovedemnene er som følger:

  • Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 33 sp
  • Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp
  • Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp
  • Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelig emner 30 sp

I det følgende presenteres ulike moduler og med tilhørende emner i utdanningen. Emnekoder* finnes igjen i utdanningsplanen studenten godkjenner hvert semester.
* Kodene starter med BSD som står for Bachelor S ykepleie Desentralisert.

Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag

  • emne BSD10A: Kunnskapsbasert praksis, forskningsmetode og vitenskapsteori. Eksamen i 2. semester. (4 sp)
  • emne BSD10B: Fordypning nasjonalt/internasjonal, prosjektplan og bacheloroppgave (8. semester). (21 sp)
  • Modul 1D: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget

  • emne BSD20A: Grunnleggende ferdigheter og forutsetninger for sykepleiefaget.
    Praktisk teoretisk eksamen (PTE) i 1.semester. (12sp)
  • emne BSD20B: Grunnleggende sykepleie, sykepleieteori og samfunnsfag 4t i 2. semester. (10sp)
  • Modul 2D: Sykepleie som fag og yrke

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner

  • emne BSD30A: Anatomi, fysiologi, ernæring, mikrobiologi, generell patologi og generell farmakologi (eksamen 2. semester). (16 sp)
  • emne BSD30B: Sykdomslære og spesiell farmakologi (eksamen 4. semester).
    (14 sp) (BSD30B testes også i modul 7D og 8D.)
  • emne BSD30C: Medikamentregning (forprøve 2. semester). (0 sp)
  • Modul 3D: Anatomi/fysiologi, sykdomslære og medikamentregning

Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelig emner

  • emne BSD40A: Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, lovgivning, sosiologi og sosialantropologi. Hjemmeeksamen i gruppe knyttet til hjemmesykepleien (eksamen 6. semester). (5sp)
  • emne BSD40B: Kommunikasjon, pedagogikk, psykologi, etikk, samhandling og konfliktløsning. Mappeeksamen i etikk, psykologi og pedagogikk (8. semester). (10sp)
  • Modul 4D Samfunnsvitenskapelige emner

Disse tema undervises i modul 1D, 5D, 6D, 7D & 8D.

De følgende modulene henter studiepoeng fra alle hovedemner.

  • emne BSD50A: Helsefremmende og forebyggende arbeid, pedagogikk og prosjektarbeid. Pedagogisk prosjekt (4. semester) (10sp).
  • emne BSD50B: Transcultural Nursing and Global Health. Presentasjon på engelsk i 4. semester. (5sp)
  • Modul 5D: Helsefremmende og forebyggende arbeid
  • emne BSD60A: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlag i spesialisthelsetjenesten inkludert praksisstudier i sykehus del 1, medisinsk fokus (3. semester). (14sp)
  • emne BSD60B: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlag i spesialisthelsetjenesten inkludert praksisstudier i sykehus del 2, kirurgisk fokus (5. semester). (10sp)
  • emne BSD60C: Medisinsk og kirurgisk sykepleie. Hjemmeeksamen (5. semester). (10sp)
  • Modul 6D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten  
  • emne BSD70A: Praksisstudier på sykehjem (6. semester). (10sp)
  • emne BSD70B: Sykepleierens funksjon og oppgaver innen geriatri og geriatrisk sykepleie (eksamen 6. semester). (5sp)
  • emne BSD70C: Praksisstudier i hjemmesykepleien (6. semester). (10 sp)
  • Modul 7D Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten
  •  emne BSD80A: Praksisstudier i psykiatrisk institusjon eller hjemmebasert psykiatritjeneste (7. semester). (9sp)
  • emne BSD80B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid, inkl psykiatri. Eksamen (7. semester). (5sp)

Krav til studieprogresjon

  • Modul 8D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid

Sykepleierutdanningen er bygget opp slik at nye kunnskapsområder i stor grad forutsetter, og bygger videre på tidligere læring. Utdanning i sykepleie innebærer kontakt med, og medansvar for syke, noe som forutsetter forberedthet/forkunnskaper før studenten gis anledning til å starte i praksisstudier. Det er derfor fastsatt krav til rekkefølge av emner som fremgår i oversikten nedenfor. For noen emner er det også fastsatt krav til forprøver før praksis kan påbegynnes. Vurderingsform, krav til studieprogresjon fremgår av oversikten nedenfor:

Det forventes at studieprogrammet følges slik det er skissert i fagplanen. I gitte situasjoner kan alternative studieløp vurderes individuelt etter søknad. Uansett gjelder følgende: Alle emner (forprøve, eksamen og gjennomført praksis) i ett studieår må være bestått før studenten kan fremstille seg til emner i neste studieår. Gjennomførte praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode. I tillegg må BSD60C (medisinsk og kirurgisk sykepleieeksamen) være bestått før oppstart av praksis i hjemmetjenesten i Modul 7D, og emnene i 7. semester må være bestått for å få levere inn bachelorgradsoppgaven.

Studieaktivitet
Utdanningens læringssyn og arbeidsformer
Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen bygger på et læringssyn som:

  • tar utgangspunkt i et menneskesyn som uttrykker tillit til menneskets evne til å lære gjennom å oppdage

IKT

  • forutsetter et likeverdig forhold mellom studenter og lærere hvor målet er at studentene skal utvikle evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie
  • bygger på at selvstendighet, moralsk ansvarlighet og ansvar for egen læring utvikles best i et miljø som preges av trivsel, trygghet, engasjement, utfordring, tillit og stolthet
  • innebærer tro på at disse forholdene stimulerer til livslang læring der yrkesutøveren aktivt kan møte de utfordringer helse- og sosialtjenesten byr på
  • innebærer at lærere/veiledere fremmer de ovenfor nevnte ideene i samarbeidet om fagplaner med studenter, kolleger og praksisfeltet
  • i desentralisert sykepleierutdanning danner problembasert læring og høy student aktivitet der ansvaret for egen læring står sentralt et viktig fundament

For å kunne gjennomføre store deler av studieløpet i hjemkommunen, eller så lokalt som mulig er IKT et nødvendig redskap for både læring og kontakt. Desentralisert sykepleierutdanning satser derfor på IKT som et aktivt hjelpemiddel i utdanningen. Et viktig verktøy er programmet ¿It¿s learning¿ som Høgskolen i Bergen benytter seg av. Vi benytter It¿s learning som informasjons- og kommunikasjonskanal, til ulike presentasjoner og student oppgaver mm. Timeplaner og forelesninger presenteres her i forkant av studiesamlinger. Det forventes kunnskaper for å håndtere Internett, e-post og andre IKT baserte redskaper i arbeidet med faget. Det fortutsettes at studentene har tilgang til PC. Utdanningen tilbyr grunnleggende opplæring og introduksjon til de programmer som benyttes.

Læringsformer

Utdanningens læringssyn gjenspeiler et humanistisk menneskesyn og får konsekvenser for valg av arbeids- og læringsformer. Studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement vektlegges. Vi oppfatter undervisning som en sosial og pedagogisk prosess der lærerens viktigste rolle er å legge til rette for at læring kan skje. Læreren tilrettelegger læresituasjoner i undervisning så vel som veiledning i forhold til teoretiske og praktiske studier. Lærer arbeider aktivt for å være pedagogisk og faglig oppdatert innen det siste av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og på denne måten være en modell for studentene.Læring er et produkt av intellektuell, sosial og følelsesmessig aktivitet. Det er viktig at undervisning følges opp av selvstendig studentaktivitet og refleksjon, og at kliniske erfaringer blir drøftet, reflektert over og dokumentert ved hjelp av teori og forskningsresultater. Studentene skal ikke bare ha ansvar for egen læring, men også delta i medstudenters læringsprosess på ulike måter gjennom studentsamarbeid, diskusjoner, prosjekter, veiledning og undervisning av hverandre.
Veiledning har en fremtredende funksjon når det gjelder å fremme faglig og personlig vekst og vektlegges i studiet. Veiledning bidrar til å integrere teori/praksis, til å gi innsikt i egen funksjon, anvende sykepleiens tenkningsgrunnlag, og til å utvikle faglig bevissthet, selvstendighet, sykepleieridentitet og yrkesstolthet.
Følgende læringsformer benyttes:
Forelesning: Klassevis eller for flere klasser samlet.
Prosjektarbeid: Benyttes både i teori og i praksisstudier.
Seminarer med fremlegg av studentarbeider, både ved høgskolen og på arbeidssteder i kommune/helseforetak.
Studiegrupper: Grupper bestående av max 15 studenter fra hensiktsmessige geografiske områder, der lærer deltar.
Kollokviegrupper: grupper organisert av studenter, gjerne utgått fra studiegruppene.
Praktiske øvelser i høgskolens lokaler: Gruppebasert og individuell trening i praktiske ferdigheter og Veiledningsgrupper: lærer veiledede grupper med vekt på å bidra til personlig og faglig vekst.
Klinikk: undervisning/presentasjon i praksis med utgangspunkt i pasientsituasjoner.
Praksisstudier: Lærer og sykepleiere i praksis veileder studenter individuelt og i gruppe. Plan for praksis / målsetting benyttes i praksisveiledningen i spesialisthelsetjenesten og fremgår av emnebeskrivelsene
Trekantsamtaler: mellom student, praksisveileder og lærer er en viktig del av den kontinuerlige veiledningen/evalueringen av studenten.
Refleksjons rapporter: Benyttes i praksisstudiene til refleksjon over hendelser/situasjoner som har vært viktige for studenten. Kan danne grunnlag for veiledningssamtaler med lærer
Individuell samtale en gang pr. studieår. Samtaler med arbeidsgiver ved behov.

Praksisstudier foregår både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Praksis er obligatorisk og fravær må ikke overstige 10 %. Ved praksisvurdering skal både praksisveileder, praksislærer og studenten være tilstede. Ved uenighet har høgskolen det endelige ansvaret.

50 uker (75 sp) praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende, er fordelt slik:
3 uker jobb -nær (ikke veiledet praksis) med fokus på sykepleierrollen. 2. semester.
8 uker i medisinsk avdeling i 3.semester
1 uker (ikke veiledet praksis) helsefremmende og forebyggende arbeid både i møte med den nye familien og annen forebyggende aktivitet i kommunen relatert til undervisningsopplegg i 4.semester.
8 uker i kirurgisk avdeling i 5.semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, sykehjem i 6. semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, hjemmetjenesten, i 6. semester
8 uker i psykisk helsearbeid i 7. semester
6 uker (ikke veiledet praksis) i fordypningsperiode eller 12 uker internasjonalisering i 8. semester.
TOTALT 50 UKER

10 uker (15 sp) praksisrelaterte studier, ferdighetstrening, forberedelser og refleksjon over praksis, fordeles slik:
3 uker ferdighetstrening på øvelsespost
3 uker fordelt over utdanningen til praksisforberedelser
2 uker i helsefremmende og forebyggende arbeid med prosjekt i pedagogikk
2 uker til forberedelse og avslutning/oppsummering av fordypningspraks
TOTALT 10 UKER

Krav i forskriftene til rammeplan for sykepleie angående varsel om ¿ikke bestått¿, gjelder kun for veiledet praksis. For ikke veiledet praksis vil krav om tilstedeværelse være avgjørende for godkjenning av gjennomført praksis periode.

Samarbeidsavtaler om praksisstudier
Gjennomføring av praksisstudier foregår i hovedsak i institusjoner utenfor høgskolen. Høgskolen i Bergen, avdeling for helse og sosialfag har utviklet gjensidige samarbeidsavtaler med våre største samarbeidspartnere innenfor helsetjenesten i Hordaland fylke. Avtalene er utarbeidet i samarbeid mellom skole og praksisfelt og beskriver partenes rolle, ansvar og oppgaver. Desentralisert sykepleierutdanning tilstreber praksis så bostedsnært som mulig. En del reising må imidlertid påregnes spesielt i spesialisthelsetjenesten.

Tilgang til praksisplasser
I forbindelse med hospitering / observasjonspraksis og fordypningspraksis gis det anledning til at studenter selv skaffer seg praksisplass i inn- eller utland. Slik praksisplass må godkjennes, og må ikke komme i konflikt med de avtaler andre høgskoler har om praksisplasser. Det vises også til pkt. 5 om mulighet for internasjonalisering.

Gjennomføring av praksisstudiene
Samarbeidsavtaler mellom skole og ulike praksisinstitusjoner er noe ulikt formulert, men bygger på gjensidige forventninger mellom student, praksisveileder og praksislærer. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene er det utarbeidet egne planer for praksisstudier og retningslinjer for bruk av disse. Plan for praksis er utarbeidet i samarbeid med de ulike praksisinstitusjoner. Dette er et målsettings- og evalueringsredskap i praksisveiledning og styrer valg av læresituasjoner gjennom å synliggjøre hva studenten skal lære i den enkelte praksisperiode og hva som er aktuelle læresituasjoner i den aktuelle avdeling. Mål for praksisstudiene og veiledningsredskaper som benyttes, fremgår av emnebeskrivelsene.

Vurdering
Praksis vurderes til bestått / ikke bestått. Det benyttes egne vurderingsskjema der kriterier for vurdering fremgår. Plan for praksis - mål, innhold og vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene for alle emner der praksis inngår. Det vises videre til retningslinjer for praksisvurdering gitt Rammeplan og Forskrift for 3 årig sykepleierutdanning, § 5

¿Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.¿

Obligatorisk studiedeltakelse
Teoriuker
I desentralisert sykepleierutdanning er all undervisning i høgskolen og studiegruppene obligatoriske. Studentene må etter hver ukesamling levere en oversikt over tilstedeværelse til studiegruppelærer. Over 20 % fravær fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen eller forprøve i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Dette medfører at studenten må søke permisjon og gjenoppta studiet med neste kull. Ved fravær fra sentrale tema og fra studiegruppene skal studenten etter avtale, levere skriftlig redegjørelse for temaet som ble arbeidet med i gruppen. Dette vil være en forutsetning for å melde seg opp til eksamen i aktuell emne. Avtale om omfang / form av dette arbeidet gjøres på bakgrunn av individuell vurdering.
Det er en forutsetning for gjennomføring av emnene at studenten er kjent med den informasjon som gis og om eventuelle arbeidsoppgaver som gis.

Praksis
Studentenes tilstedeværelse i praksis er vanligvis 7,5 timer per vakt (30timer pr uke). Det utarbeides vaktturnus i samarbeid mellom student, lærer og avdeling. Dette er en bindende avtale mellom avdeling og student. Eventuelle endringer må avtales i god tid. Ved fravær melder studenten fra direkte til praksisstedet. Fravær registreres på det enkelte praksissted og føres på vurderingsskjema. Ved gyldig fravær over 10 % kan studenten gis anledning til å ta dette igjen innenfor rammen av emnene. Hvis fraværet er så stort at forlengelse av praksisperioden kommer i konflikt med påfølgende undervisning, eller med praksisfeltets avtale om å ta imot nye studenter etc., må praksisperioden tas på nytt. Dette medfører vanligvis 2 års forlengelse av studiene pga. opptak annet hvert år.

Studiegrupper med lærerveiledning
I studiegruppene oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Dette forutsetter deltagelse, og tilstedeværelse i gruppene er derfor obligatorisk. Etter avtale mellom student og studiegruppeveileder kan studenten gis anledning til å ta igjen fravær ved å arbeide med oppgaver knyttet til det aktuelle tema.

Eksamen
Eksamener og forprøver i sykepleierutdanningen er utarbeidet i henhold til Rammeplan for sykepleierutdanning, Lov om universiteter og høgskoler 1995, endret ved lover av 19. juni 1997 nr.84, 28. juni 2002 nr. 62 (i kraft . juli 2002 iflg. res. 28 juni 2002 nr. 638) og Eksamensforskrift for Høgskolen i Bergen, 2006.
Bruk av ekstern sensor i andre fag enn sykepleie. Anatomi/fysiologi ¿ sykdomslære og samfunnsfag. Ekstern sensor vil også vurdere eksamensbesvarelsen i medisinsk/kirurgisk sykepleie og avsluttende eksamen i sykepleiefaget.

Obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes til bestått. Obligatoriske skriftlige arbeider som er en del av praksisstudiene, må være godkjent for at praksis skal være bestått. Hvis en student går ut av programmet og vil følge neste kull, må emner som avbrytes tas igjen i sin helhet. Gjennomførte arbeidskrav i emner hvor eksamen/forprøve ikke blir bestått, bevarer sin gyldighet til neste kull på desentralisert sykepleierutdanning hvis arbeidskravet er tilsvarende. Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldene fagplan for det kullet man kommer inn på.

Internasjonalisering

Det er et uttalt mål for Høgskolen i Bergen å gi flest mulig studenter og lærere anledning til å delta i internasjonalt samarbeid for å fremme internasjonal forståelse og for å utvikle et internasjonalt perspektiv på sykepleiefaget og utdanning av sykepleiere. I desentralisert sykepleierutdanningen er det lagt til rette for internasjonal studentutveksling i fordypningsperioden i 4 studieår.
Utdanningen samarbeider med sykepleierutdanninger i Norden via Nordplus og med resten av Europa via Erasmus. I tillegg gis det anledning til å gjennomføre deler av, eller hele semester ved Queensland University of Technology i Australia.
I fordypningspraksis er det anledning til å søke om utenlandspraksis som studenten selv organiserer. Søknad vurderes av avdelingen ut fra fastsatte kriterier for perioden.

Studenter som ønsker utreise søker til avdelingen innenfor nærmere angitt frist. I tillegg til en helhetlig faglig vurdering av søkerne, basert på avdelingens kriterier, vektlegges også interesse, faglig- og sosialt engasjement ved prioritering av søkerne. Utreise må finne sted innenfor den perioden studenten ellers ville hatt tilsvarende studier hjemme.
Studenter i desentralisert sykepleierutdanning oppfordres til å ta deler av utdanningen i utlandet.

Organisering

Ved desentralisert sykepleierutdanning er studiet inndelt i 8 moduler som henter tema fra et eller flere av rammeplanens hovedemner. For hver modul, som består av flere emner, er det utarbeidet egen modulbeskrivelse som er tilgjengelig på -itslearning. Litteratur er angitt for hvert emne.

Hovedemnene i rammeplanen for sykepleierutdanning er som følger:
Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 33 sp
Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp
Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp
Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelig emner 30 sp

På desentralisert sykepleierutdanning har vi organisert studiet i moduler basert på rammeplanens emneområder og sykepleiens virkeområde i helsetjenesten. I det følgende finnes en oversikt over disse og deres tilhørighet i rammeplanens hovedemner.

Modul 1D: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag
Hovedemne 1: Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag

Modul 2D: Sykepleie som fag og yrke
Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget

Modul 3D: Anatomi/fysiologi, sykdomslære og medikamentregning
Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner

Modul 4D Samfunnsvitenskapelige emner
Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelig emner

De følgende modulene henter studiepoeng fra alle hovedemner:
Modul 5D: Helsefremmende og forebyggende arbeid  
Modul 6D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten
Modul 7D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten  
Modul 8D: Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid