Studieplan - Sjukepleie (desentralisert)

Visjon for sykepleierutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet:
"Vi skal utdanne stolte sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot."

Generelt om studiet
Sykepleierutdanningen er en 3-årig grunnutdanning som forbereder for sykepleierarbeid i helse- og sosialtjenesten. Desentralisert sykepleierutdanning går over 4 år og utgjør til sammen 180 studiepoeng (sp) fordelt med om lag 45 sp per studieår. Praksisstudier/ferdighetstrening utgjør 90 studiepoeng. Fagplan for desentralisert sykepleierutdanning er utarbeidet i henhold til "Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning", fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen inneholder en utdanningsspesifikk del (150 studiepoeng) og en del som er felles for alle grunnutdanninger i helse- og sosialfag (30 studiepoeng).

Sykepleieren har fire grunnleggende ansvarsområder: Å fremme helse, forebygge sykdom, gjenopprette helse og lindre lidelse. Grunnlaget for all sykepleie er respekten for det enkelte menneskes liv og verdighet. Sykepleie skal baseres på kunnskap, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Sykepleieren skal ha kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetsforbedring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme yrkesetisk holdning og flerkulturell forståelse av helse og sykdom og kontinuerlig kvalitetsforbedring er et viktig mål i tråd med helsedirektoratets satsning.

Sykepleie til eldre er valgt som satsingsområde. Den vestlige verden står overfor store demografiske utfordringer knyttet til en betydelig økning av den aldrende befolkningen. Dette har dyptgripende konsekvenser av økonomisk, sosial, politisk og kulturell art. For helsevesenet er det særlig utfordrende at andelen eldre over 80 år stiger, fordi sykelighet og komplekse sykdomsbilder oftere forekommer hos denne aldersgruppen. Dette innebærer fokus på sykepleie til eldre i alle felt av sykepleiefaget og et tverrprofesjonelt fokus på eldre.

Vårt mål med satsingsområdet er å bidra til at nyutdannede sykepleiere vil ha lyst til og interesse for å jobbe med eldre pasienter både på sykehus, i hjemmesykepleien og på sykehjem. Vi ønsker å involvere praksisfeltet til å delta aktivt både gjennom undervisning, veiledning, fagutvikling og forskning.

Studentene skal gjennom studier i teori og praksis lære hvordan pasienter og deres pårørende opplever sykdom, hvordan pasienter med ulike sykdommer utredes og behandles og hvilke konsekvenser dette får for sykepleien. Studentene skal benytte ulike kunnskapskilder for å kunne inneha et best mulig beslutningsgrunnlag.

Mål for sykepleierutdanningen er å utdanne dyktige sykepleiere som baserer sin yrkesutøvelse på det fremste innen erfarings- og forskningsbasert kunnskap. Pasientens behov er utgangspunktet for all behandling og kjernen i all sykepleie uavhengig av alder, kjønn, kultur, etnisk bakgrunn, livssyn og seksuell legning.

Desentralisert sykepleierutdanning har siden 1999 bidratt til kompetanseheving i kommuner og helseforetak i Hordaland fylke.

Læringsutbytte

Etter gjennomført bachelorgrad i sykepleie skal den nyutdannede sykepleier ha kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Sykepleierutdanningen vektlegger at studentenes læringsutbytte følger en logisk nivåutvikling fra første til siste år.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse

Kunnskap:
Kandidaten...

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner.
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner.
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart.
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie.
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenestend

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn.
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleier.
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak.
• kan informere, underviser og veileder pasienter og pårørende.
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten-
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer.
• er en endringsdyktig leder av eget fag.
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud.

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon.
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet.
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning.
• kan bidra til nytenkning og innovasjon.
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeider kunnskapsbasert og bidrar til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten.
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål.

Praksis

Praksisstudier foregår både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Praksis er obligatorisk og fravær må ikke overstige 10 %.

50 uker (75 sp) praksisstudier i samarbeid med pasient og pårørende, er fordelt slik:
3 uker jobbnær (ikke veiledet praksis) med fokus på sykepleierrollen. 2. semester.
8 uker i medisinsk avdeling i 3.semester
1 uke (ikke veiledet praksis) helsefremmende og forebyggende arbeid både i møte med den nye familien og annen forebyggende aktivitet i kommunen relatert til undervisningsopplegg i 4.semester.
8 uker i kirurgisk avdeling i 5.semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, sykehjem i 6. semester
8 uker i kommunehelsetjeneste, hjemmetjenesten, i 6. semester
8 uker i psykisk helsearbeid i 7. semester
6 uker i fordypningsperiode eller 12 uker internasjonalisering i 8. semester.
I tillegg er det 10 uker ferdighetstrening, forberedelser til og refleksjon over praksisstudier fordelt over fire år.

Desentralisert sykepleierutdanning tilstreber praksis så bostedsnært som mulig. Praksis i sykehus foregår i hovedsak i Helse Bergen.

I forbindelse med hospitering / observasjonspraksis og fordypningspraksis gis det anledning til at studenter selv skaffer seg praksisplass i inn- eller utland. Slik praksisplass må godkjennes, og må ikke komme i konflikt med de avtaler andre høgskoler har om praksisplasser. Det vises også til avsnittet om mulighet for internasjonalisering.

Samarbeidsavtaler mellom skole og ulike praksisinstitusjoner bygger på gjensidige forventninger mellom student, praksisveileder og praksislærer. Med utgangspunkt i samarbeidsavtalene er det utarbeidet egne planer for praksisstudier og retningslinjer for bruk av disse. Plan for praksis er målsettings- og evalueringsredskaper i praksisveiledning, og styrer valg av læresituasjoner gjennom å synliggjøre hva studenten skal lære i den enkelte praksisperiode og hva som er aktuelle læresituasjoner i den aktuelle avdeling. Mål for praksisstudiene og veiledningsredskaper som benyttes, belyses i forkant av hver praksisperiode.

Vurdering av praksisstudier
Det benyttes egne vurderingsskjema der kriterier for vurdering fremgår. Mål, innhold og vurderingsformer fremgår av emnebeskrivelsene for alle emner der praksis inngår. Det vises videre til retningslinjer for praksisvurdering gitt Rammeplan og Forskrift for 3 årig sykepleierutdanning, § 5  

"Vurdering skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Krav i forskriftene til rammeplan for sykepleie angående varsel om "ikke bestått", gjelder kun for veiledet praksis. For ikke veiledet praksis vil krav om tilstedeværelse være avgjørende for godkjenning av gjennomført praksisperiode. Ved praksisvurdering skal både praksisveileder, praksislærer og studenten være tilstede. Ved uenighet har høgskolen det endelige ansvaret for om vurderingen blir bestått eller ikke bestått praksis.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksis
Studentenes tilstedeværelse i praksis er vanligvis 7,5 timer per vakt (30 timer pr uke). Det utarbeides vaktturnus i samarbeid mellom student, lærer og avdeling. Ved fravær melder studenten fra direkte til praksisstedet. Fravær registreres på det enkelte praksissted og føres på vurderingsskjema. For å få godkjent praksis kan man max ha 10 % fravær. Ved gyldig fravær over 10 % kan studenten gis anledning til å ta dette igjen innenfor rammen av emnet dersom det er praktisk av hensyn til praksisplassen.

 

 

Arbeidsformer

Utdanningens læringssyn
Sykepleierutdanningen bygger på et læringssyn som:

• tar utgangspunkt i et menneskesyn som har tillit til menneskets evne til å lære gjennom å oppdage
• forutsetter et likeverdig forhold mellom studenter og lærere hvor målet er at studentene skal utvikle evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie
• bygger på at selvstendighet, moralsk ansvarlighet og ansvar for egen læring utvikles best i et miljø som preges av trivsel, trygghet, engasjement, utfordring, tillit og stolthet
• innebærer tro på at disse forholdene stimulerer til livslang læring der yrkesutøveren aktivt kan møte de utfordringer helse- og omsorgstjenesten byr på
• fordrer høy studentaktivitet med ansvar for egen læring

Utdanningens læringssyn gjenspeiler et humanistisk menneskesyn som får konsekvenser for valg av arbeids- og læringsformer. Studentaktivitet, holdningsbevissthet og samfunnsengasjement vektlegges. Vi oppfatter undervisning som en sosial og pedagogisk prosess der lærerens viktigste rolle er å legge til rette for at læring kan skje. Læreren underviser og veileder både teoretiske og praktiske fag. Lærer arbeider aktivt for å være pedagogisk og faglig oppdatert innen det siste av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, og ønsker på denne måten å være en modell for studentene.

Læring skjer ved intellektuell, sosial og følelsesmessig aktivitet. Det er viktig at undervisning følges opp av selvstendig studentaktivitet og refleksjon, og at kliniske erfaringer blir drøftet, reflektert over og dokumentert ved hjelp av teori og forskningsresultater.

Studentene skal ikke bare ha ansvar for egen læring, men også delta i medstudenters læringsprosess på ulike måter gjennom studentsamarbeid, diskusjoner, prosjekter, veiledning og undervisning av hverandre.

Veiledning vektlegges i studiet for å fremme faglig og personlig vekst, og vektlegges i studiet. Veiledning bidrar til å integrere teori og praksis, til å gi innsikt i egen funksjon, anvende sykepleiens tenkningsgrunnlag, og til å utvikle faglig bevissthet, selvstendighet, sykepleieridentitet og profesjonsstolthet.

Følgende arbeidsformer benyttes:

• Forelesning klassevis eller for flere klasser samlet.
• Prosjektarbeid benyttes både i teori og i praksisstudier.
• Seminarer med fremlegg av studentarbeider, både ved høgskolen, åpne arenaer og på arbeidssteder i kommune/helseforetak.
• Studiegrupper bestående av max 15 studenter. Gruppene settes sammen av studenter som har tilhørighet innenfor kommuner/geografisk nærliggende områder. Lærer deltar på studiegruppene.
• Kollokviegrupper organisert av studenter, utgått fra studiegruppene.
• Praktiske øvelser i høgskolens lokaler: Gruppebasert og individuell trening i praktiske ferdigheter.
• Veiledningsgrupper: Lærer veiledede grupper med vekt på å bidra til personlig og faglig vekst.
• Praksisstudier der lærer og sykepleiere i praksis veileder studenter individuelt og i gruppe. Plan for praksis/målsetting benyttes i praksisveiledningen og fremgår av emnebeskrivelsene.
• Klinikk undervisning/presentasjon i praksis med utgangspunkt i pasientsituasjoner.
• Samtaler mellom student, praksisveileder og lærer er en viktig del av den kontinuerlige veiledningen/evalueringen av studenten.
• I praksisstudiene benyttes refleksjon over hendelser/situasjoner som har berørt og utfordret studenten. Dette kan danne grunnlag for veiledningssamtaler med lærer
• Individuell samtale minimum en gang pr. studieår. Samtaler med arbeidsgiver ved behov.

Obligatorisk studiedeltakelse:
I desentralisert sykepleierutdanning er all undervisning på høgskolen og i studiegruppene obligatorisk. Studentene må etter hver ukesamling levere en oversikt over tilstedeværelse til studiegruppelærer. Fravær over 20 % fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Ved fravær fra sentrale tema og fra studiegruppene kan studenten etter avtale, levere en skriftlig redegjørelse for temaet som ble arbeidet med i gruppen, for å kompensere for fravær over 20 %. Dette vil være en forutsetning for å melde seg opp til eksamen i det aktuelle emnet. Får en ikke tatt eksamen, medfører det at studenten må søke permisjon og gjenoppta studiet med neste kull.

Studiegrupper med lærerveiledning:
I studiegruppene oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Detteforutsetter deltagelse og tilstedeværelse i gruppene og er derfor obligatorisk. Etter avtale mellomstudent og studiegruppelærer kan studenten gis anledning til å ta igjen fravær ved å arbeide med oppgaver knyttet til det aktuelle tema.

Vurderingsformer

Eksamener og forprøver
Eksamener og forprøver i sykepleierutdanningen er utarbeidet i henhold til Rammeplan for sykepleierutdanning.

Eksamen
Eksamensformer som benyttes er praktisk/teoretisk eksamen, skoleeksamen og hjemmeeksamen. Den enkelte emnebeskrivelse gir nærmere beskrivelse av eksamensformer i emnet.

Arbeidskrav
Arbeidskrav fremgår av emnebeskrivelsene. Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes til bestått. Obligatoriske skriftlige arbeider som er en del av praksisstudiene, må være godkjent for at praksis skal være bestått. Hvis en student går ut av programmet og vil følge neste kull, må emner som avbrytes tas igjen i sin helhet. Gjennomførte arbeidskrav i emner hvor eksamen/forprøve ikke blir bestått, bevarer sin gyldighet til neste kull på desentralisert sykepleierutdanning hvis arbeidskravet er tilsvarende. Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldende fagplan for det kullet man kommer inn på.

Studieprogresjonskravene
Sykepleierutdanningen er bygget opp slik at nye kunnskapsområder i stor grad forutsetter, og bygger videre på, tidligere læring. Utdanning i sykepleie innebærer kontakt med, og medansvar for syke, noe som forutsetter forberedelse og forkunnskaper før studenten gis anledning til å starte i praksisstudier. For noen emner er det også fastsatt krav til eksamen/arbeidskrav før praksis kan påbegynnes. Det forventes at studieprogrammet følges slik det er skissert i fagplanen. I gitte situasjoner kan alternative studieløp vurderes individuelt etter søknad. Uansett gjelder følgende: Anatomi/fysiologi og medikamentregning må være bestått før oppstart av praksis i medisinsk avdeling. Sykdomslære må være bestått før oppstart av praksis i kirurgisk avdeling.

Krav til studieprogresjon

Sykepleierutdanningen er bygget opp slik at nye kunnskapsområder i stor grad forutsetter, og bygger videre på, tidligere læring. Utdanning i sykepleie innebærer kontakt med, og medansvar for syke, noe som forutsetter forberedelse og forkunnskaper før studenten gis anledning til å starte i praksisstudier. For noen emner er det også fastsatt krav til eksamen/arbeidskrav før praksis kan påbegynnes. Det forventes at studieprogrammet følges slik det er skissert i fagplanen. I gitte situasjoner kan alternative studieløp vurderes individuelt etter søknad. Uansett gjelder følgende: Anatomi/fysiologi og medikamentregning må være bestått før oppstart av praksis i medisinsk avdeling. Sykdomslære må være bestått før oppstart av praksis i kirurgisk avdeling.

Internasjonalisering

Studenter oppfordres til å ta deler av utdanningen i utlandet. Studenter som ønsker utreise søker til avdelingen innenfor nærmere angitt frist. I tillegg til en helhetlig faglig vurdering av søkerne, basert på avdelingens kriterier, vektlegges også interesse, faglig- og sosialt engasjement ved prioritering av søkerne. Utreise må finne sted innenfor den perioden studenten ellers ville hatt tilsvarende studier hjemme. Utdanningen samarbeider med sykepleierutdanninger i Europa via Erasmus. Det gis anledning til å gjennomføre et semester ved Queensland University of Technology i Brisbane, Australia. Dette er aktuelt i 2.studieår 4. semester. I 4. året åpnes det for fordypningspraksis i utlandet som godkjennes av utdanningen.

Overgangsmuligheter

Overgangsmuligheter: Studenter som kommer inn igjen i programmet, skal følge gjeldene fagplan. De må ta igjen eventuelle emner de mangler fra kullet de kommer inn igjen på.

Organisering

Ved desentralisert sykepleierutdanning er studiet inndelt i emner basert på rammeplanens hovedemner og sykepleiens virkeområde i helsetjenesten. Det er utarbeidet egne emnebeskrivelser. Litteratur er angitt for hvert emne. Emnebeskrivelsen finnes på høgskolens hjemmeside for aktuelt skoleår.

Hovedemnene i rammeplanen for sykepleierutdanning er som følger:
Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag 33 sp
Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp
Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp
Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner 30 sp

 

I det følgende finnes en oversikt over disse og deres tilhørighet i rammeplanens hovedemner.

1. studieår (40 studiepoeng)

BSD100: Anatomi, fysiologi, genetikk, ernæring, mikrobiologi, (eksamen 1. semester). (15 sp)
BSD120: Grunnleggende sykepleie - sykepleierollen. (2. semester) (5 sp)
BSD130: Å se sykepleie i praksis. (2. semester) (5 sp)
BSD140: Utøvelse og begrunning av grunnleggende sykepleie.Praktisk teoretisk eksamen (PTE i 2.semester). (15 sp)
BSD150: Medikamentregning (2. semester). (0 sp)
BSD160: Etikk, vitenskapsfilosofi, forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. (eksamen i 2. semester). (5 sp)

2. studieår (48 studiepoeng)

BSD200: Sykdomslære og farmakologi inkl generell patologi og generell farmakologi (eksamen 3. semester). (10 sp)
BSD210: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlag i spesialisthelsetjenesten inkludert praksisstudier i sykehus del 1, medisinsk fokus (3. semester). (14 sp)
BSD230: Helsefremmende og forebyggende arbeid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (4. semester). (14 sp)
BSD220: Sykdomslære og farmakologi (eksamen 4. semester) (5 sp)

3. studieår (49 studiepoeng)

BSD300: Medisinsk og kirurgisk sykepleie. (5. semester). (5 sp)
BSD310 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlag i spesialisthelsetjenesten inkludert praksisstudier i sykehus del 2, kirurgisk fokus inkl arbeidskrav i poliklinikk (5. semester). (14 sp)
BSD320: Praksisstudier i sykehjem (6. semester). (12 sp)
BSD330: Sykepleierens funksjon og oppgaver innen geriatri og geriatrisk sykepleie (eksamen 6. semester). (5 sp)
BSD340: Praksisstudier i hjemmesykepleien (6. semester). (8 sp)
BSD350 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk, lovgivning, sosiologi, sosialantropologi. (eksamen 6. semester). (5 sp)

4. studieår (43 studiepoeng)

BSD400: Sykepleierens funksjon og oppgaver i psykisk helsearbeid, inkl psykiatri. Eksamen (7. semester). (5 sp)
BSD410: Praksisstudier i psykiatrisk institusjon eller hjemmebasert psykiatritjeneste (7. semester). (8 sp)
BSD420: Kommunikasjon, pedagogikk, psykologi, etikk, samhandling og konfliktløsning (8. semester). (10 sp)
BSD430: Prosjektplan for bacheloroppgaven 7.semester (5 sp)
BSD440: Fordypning nasjonalt/internasjonalt og bacheloroppgave. 8. semester. (15 sp)

Gjennomgående tema (stolper):

Etikk, psykologi og pedagogikk står sentralt i sykepleiefaget. I eget hefte er det skissert læringsmål på ulike nivå av utdanningen, tema det sette fokus på og anbefalt litteratur innenfor disse fagområdene. Fokusområdet pedagogikk inneholder kommunikasjon, pedagogikk og veiledning i ulike alderstrinn og sykdomssituasjoner. Etikk og psykologi beveger seg fra grunnleggende forståelse via ulike helsemessige utfordringer til dybdeforståelse. Alle fokusområdene bidrar til utvikling av personlig kompetanse. Eksamen er knyttet til BSD420.

For å kunne gjennomføre store deler av studieløpet i hjemkommunen, eller så lokalt som mulig, er IKT et nødvendig redskap for både læring og kontakt. Desentralisert sykepleierutdanning satser derfor på IKT som et aktivt hjelpemiddel i utdanningen. Et viktig verktøy er studiestøtteprogrammet Canvas. Det benyttes som informasjons- og kommunikasjonskanal, til ulike presentasjoner og studentoppgaver mm. Timeplaner og forelesninger presenteres her. Det forventes kunnskaper for å håndtere Internett, e-post og andre IKT-baserte redskaper i arbeidet med faget. Det fortutsettes at studentene har tilgang til PC privat, med nødvendige program som f.eks. Word og Powerpoint.