Studieplan - Master i klinisk sjukepleie - Intensivsjukepleie

Faglig profil for Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie er klinisk fagledelse. Det innebærer at utdanningen har som mål å utdanne sykepleiere som kombinerer klinisk spesialkompetanse og analytisk kompetanse, og som kan foreta selvstendig, forskningsbasert vurdering og beslutning i komplekse situasjoner. Studiet fokuserer på forbedring av faglig standard i klinisk praksis og omfatter tilrettelegging av pasientomsorgen for å ivareta pasientens behov. Satsningsområdene er: sykepleiekompetanse, kunnskapsbasert praksis og pasientnær klinisk forskning og fagutvikling. Forskningsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentlig for å kunne tilby en sykepleietjeneste av god kvalitet.

Utdanningens mål er å tilføre helsetjenesten kompetente spesialsykepleiere som kan initiere og aktivt delta i faglig utviklingsarbeid og forskning slik helsetjenesten etterspør.

Mastergradsstudiet er utformet for å imøtekomme utfordringene i helsetjenesten og tilbyr en kombinasjon av klinisk spesialistkompetanse og evne til klinisk fagledelse basert på forskningsbasert kunnskapstilegnelse og problemløsning. Forskning er en av helsetjenestens fire oppgaver, og det er nødvendig at sykepleiere tar aktivt del også i dette fagarbeidet. En mastergrad er et nødvendig skritt på veien til utvikling av forskningskompetanse.

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie utdanner sykepleiere med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid men også til undervisning, helseledelse, fagutvikling og forskning. Sykepleiere er den største av alle profesjonene i spesialisthelsetjenesten og nøkkelpersoner innen helsetjenesten generelt. Med økt kompetanse til systematisk å kunne dokumentere hvilke faktorer som gir den beste oppfølging og behandling eller effekt av forebyggende tiltak, og å utvikle ny kunnskap innen spesialiteten, vil de kunne bidra til å heve kvaliteten på helsetjenester i samfunnet.

Master i klinisk sykepleie kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Studiet kvalifiserer videre til å arbeide som spesialsykepleier med særskilt ansvar for avansert klinisk sykepleie og klinisk fagledelse, Kandidatene vil være spesielt godt kvalifisert for kombinerte stillinger som omfatter både klinisk arbeid og praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid. Under kommer en mer spesifikk beskrivelse av de ulike spesialiseringene og hva de kvalifiserer til.

Studiet oppfyller rammeplanens krav og forskrift til helsesykepleierutdanning, videreutdanning i barnesykepleie, anestesisykepleie, intensivsykepleie eller operasjonssykepleie fastsatt i rammeplan og forskrift av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005, samt forskrift om krav til mastergrad § 3, Kunnskapsdepartementet, 1. desember 2005. Forskrift om opptak, studier og eksamen reguleres av «Lov om universiteter og høyskoler» av 1. april 2005. Andre sentrale dokumenter som ligger til grunn for studieplanen er St. meld. Nr. 27 (2000-2001) "Gjør din plikt - krev din rett" - Kvalitetsreform av høyere utdanning, St. meld. nr. 47 (2008-09) Samhandlingsreformen. . St. meld. Nr. 10 (2012-13), God kvalitet-trygge tjenester.

To av tre innleggelser ved norske sykehus skyldes et behov for øyeblikkelig hjelp. De vanligste lidelsene som medfører hasteinnleggelser er hjerte- og karsykdommer, skader og ulike sykdommer i åndedrettssystemet.

Intensivmedisinsk behandling og overvåkning retter seg mot pasienter med akutt eller truende svikt i en eller flere vitale organfunksjoner, og der svikten antas å være reversibel. I følge norsk intensivregister (NIR) er det hvert år ca. 15 000 pasientopphold ved norske intensivavdelinger. Intensivpasientene kjennetegnes av alvorlig sykdom/skade, høy ressursbruk og en høy dødelighet sammenlignet med de fleste andre pasientgrupper.

Kandidater med fullført mastergrad i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie, oppnår kompetanse til å ivareta menneskers reaksjoner på livstruende sykdom eller skade, og utøve sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter, i alle aldre, og deres pårørende. Basert på intensivpasientens opplevelser, behov og ressurser har intensivsykepleie en forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Intensivsykepleie ytes til mennesker som er svært sårbare og ofte ute av stand til å kommunisere egne behov. Respekten for menneskers liv og iboende verdighet skal prege yrkesutøvelsen.

Hovedarbeidsområde til en intensivsykepleier er primært ved intensiv-, overvåkings-, postoperativ-, intermediær-, nyfødtintensivavdelinger, AMK-sentraler og akuttmottak. Utviklingen i helsetjenesten med økende grad av avansert medisinsk behandling også utenfor spesialisthelsetjenesten gjør at intensivsykepleiere er aktuelle som konsulenter og arbeidstakere innenfor flere områder i helsetjenesten, også utenfor sykehusene.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har spesialisert innsikt og handlingskompetanse til å mestre komplekse situasjoner innen sin spesialitet
• bidrar til innsikt og kompetanse i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at pasientens/brukerens oppfølgings- og behandlingstilbud blir sammenhengende på tvers av tjenestenivåer
• analyserer og vurderer klinisk faglige og vitenskapelig problemstillinger

Ferdigheter:
Kandidaten...

• samhandler med pasienter/brukere, deres pårørende og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøvelse av tiltak i helsetjenesten
• anvender omfattende kunnskapssøk relatert til spesifikke kliniske spørsmål og samler passende og relevant kunnskap fra forskjellige kunnskapskilder
• gransker kritisk eksisterende teorier, metoder og praksis innenfor fagområdet.
• planlegger og gjennomfører et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• arbeider kunnskapsbasert, det vil si planlegger og utøver sykepleie basert på kritisk vurdert forskning, erfaringskunnskap og pasientens/brukerens preferanser og behov
• anvender sine kunnskaper i "clinical audit" til å vurdere resultater og utvikle forbedrede prosedyrer i helsetjenesten og kvalitetssikre sykepleietjenesten

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• anvender sine faglige kunnskaper kritisk og reflekterer over egen kliniske praksis
• forklarer etiske begrensninger, utviser kritiske vurderinger og viser veloverveid innsikt i etiske dilemmaer i det helsefaglige arbeidet
• underviser og formidler sin kompetanse i klinisk praksis, utdanningsinstitusjoner og fagtidsskrifter
• deltar i offentlige debatter om eget fagområde, både nasjonalt og internasjonalt

En kandidat med studieretning intensivsykepleie, skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter gjennomført 90 studiepoeng:

Kunnskap:
Kandidaten...

• har avansert kunnskap om intensivsykepleiens rolle, funksjon og ansvar i helsetjenesten og samfunn
• har avansert kunnskap om fysiologi, patofysiologi og medisinsk behandling ved akutt og/eller kritisk sykdom eller skade
• har avanserte kunnskaper om hvordan observere, identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov for intensivsykepleie ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner
• har avanserte kunnskaper om etiske-, juridiske-, og administrative forhold av spesiell relevans for utøvelsen av intensivsykepleie
• har avanserte kunnskaper om vitenskapsteoretiske og teoretiske grunnlag og metoder for forskning og kunnskapsutvikling i intensivsykepleie

Ferdigheter:
Kandidaten...

• prioriterer og handler raskt og forsvarlig slik at akutt og/eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes
• mestrer bruk og kontroll av avansert medisinsk utstyr og har kunnskap om risikomomenter knyttet til bruk av slikt utstyr
• anvender hygieniske prinsipper, forebygger infeksjoner og sørger for pasientsikkerhet i akutt- og intensivavdelinger
• gir situasjonstilpasset undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i akuttavdelingen
• utøver intensivsykepleie basert på best tilgjengelige kunnskap til pasienter med aktuell eller potensiell svikt i livsviktige funksjoner

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• utøver intensivsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser ved det å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå medisinsk behandling
• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig
• samhandler og gir persontilpasset omsorg til pasienter og pårørende i ulike aldersgrupper, livssituasjoner og fra ulike kulturer ved akutt og/eller kritisk sykdom
• utøver intensivsykepleie med et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger
• tar ansvar for pasienten og ivaretar pårørende når pasienten er døende, og sikrer en verdig død i en intensivavdeling
• har gode ferdigheter i samhandling og teamarbeid tilpasset behovet i en akutt-, eller intensivavdeling
• dokumenterer selvstendig, evaluerer og kvalitetssikrer eget arbeid i en akuttavdeling
• analyserer og kommuniserer faglige problemstillinger og bidrar til nytenkning og innovasjon i intensivsykepleien
• bidrar selvstendig til fagets forskning og utvikling innen intensivsykepleien

Praksis

Begrepet kliniske studier gjelder for fulltidsstudier der praksis vurderes til bestått /ikke bestått. De kliniske studiene i barne-, anestesi-, intensiv og operasjonssykepleie utgjør 45 studiepoeng og omfatter praksis som angitt i forskrift til rammeplanen. De kliniske studiene er i sin helhet fagspesifikk og skal sikre progresjon i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Hovedvekten og 90%, av de kliniske studiene skal være knyttet til pasientnære situasjoner.

Arbeidsformer

Arbeidsformer i studiet gjenspeiler læringsutbyttebeskrivelsene og hvilke vurderingsformer som benyttes i de enkelte emnene. Studentene skal gjennom ulike arbeidsformer tilegne seg læringsutbyttene.

Arbeidsformer som benyttes er forelesninger, ferdighetstrening, simulering, seminarer, gruppearbeid, kliniske studier/praksisstudier, nettbaserte arbeidsformer og selvstudium. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring for å oppnå læringsutbyttene. I undervisningen blir diskusjoner, argumentasjoner og muntlige fremlegg vektlagt. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse legges vekt på og det forventes at studentene anvender erfaringer og refleksjoner fra praksisstudiene. Studiet er derfor lagt opp til at studentene skal arbeide både individuelt og i gruppe. Canvas brukes som studiestøttesystem.

Deler av undervisningen er felles for flere studieretninger og fremgår av timeplanene. Timeplanlagt fellesundervisning organiseres i samlinger som i stor grad kombinerer ressursforelesninger med studentaktive læringsformer.

Vurderingsformer

Ut fra forventet læringsutbytte, faglig innhold, pedagogisk metode og undervisningsformer vil studentene møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere at studenten har oppnådd læringsutbyttet.

Arbeidskrav er alle former for obligatoriske arbeider og aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av:

• Skriftlige oppgaver
• Kliniske studier
• Presentasjon av eget arbeid i plenum
• Deltakelse i nettbaserte læringsformer og tester
• Deltagelse i ferdighetstrening og simulering
• Obligatorisk veiledning på oppgaver, og deltagelse på oppgaveseminar
• Obligatorisk veiledning på masteroppgaven, og deltagelse på masteroppgaveseminar.

 Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene på form og innhold. Alle arbeidskravene må være godkjent før studenten får fremstille seg til eksamen i emnet.

Studentene vurderes med utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Eksamensformer som benyttes på studiet er:

• Gruppeeksamen
• Muntlig gruppeeksamen
• Skriftlig eksamen under tilsyn
• Individuell hjemmeeksamen
• Praksisvurdering
• Masteroppgave

Krav til studieprogresjon

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studentene får fremstille seg til eksamen i emnet. Innhold og omfang av obligatorisk undervisning fremgår av emnebeskrivelsen. Enkelte emner har forkunnskapskrav.

Kliniske studier/praksisstudier er obligatorisk og hver praksis periode må være bestått før studentene kan starte neste praksis periode.

For å levere masteroppgaven må alle forutgående emner være bestått. Se ellers emnebeskrivelsene for mer konkret informasjon.

Internasjonalisering

Høgskolen har bred satsing på internasjonalisering med student- og lærerutveksling og forskningssamarbeid. I forbindelse med masteroppgaven kan studentene inkluderes i de ansattes forskningsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjoner. Dersom studenten er tilknyttet et internasjonalt forskningssamarbeid, kan det være aktuelt med en bi-veileder fra aktuell samarbeidspartner i arbeidet med masteroppgaven.

Studiet har utvekslingsavtaler knyttet til Nordplus og Erasmus, og har samarbeidsavtaler med institusjoner i Sverige, Danmark, Island og Litauen, Belgia, Canada.

For mastergradsstudenter i anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie kan det søkes om utvekslingsopphold fra og med andre semester.

Informasjon om utveksling knyttet til den enkelte studieretning fremgår av høgskolens nettsider.

Organisering

Mastergradsstudiet i klinisk sykepleie med studieretning intensivsykepleie tilbys på Campus Bergen, Haugesund og Førde.

Studenter gjennomfører som hovedregel studiene i den nærregionen de er tatt opp. Praksis, simuleringstrening og masteroppgaveseminarer kan finne sted utenfor studentens nærregion.

Master i klinisk sykepleie spesialitet intensivsykepleie er et fulltidsstudium. Studenter som velger å avslutte studiet etter 3 semester (90 studiepoeng) oppnår kvalifikasjon som intensivsykepleier i henhold til rammeplan.

Et fulltidsstudium tilsvarer et arbeidsomfang på 40 studentarbeidstimer per uke og 1600 timer per år eller 27 timer pr. studiepoeng.