Studieplan - Bachelor i ingeniørfag, prosessteknologi y-veg

Studieprogrammet bachelor i ingeniørfag, prosessteknologi er ei 3-årig prosessingeniørutdanning med yrkesfagleg løp for kandidatar med relevant fagbrev (y-veg).

Utdanninga er samlingsbasert, med kombinasjon av fysiske og digitale samlingar og tilgang til nettressursar. Det faglege innhaldet er organisert i emne, som blir undervist i eitt semester og blir avslutta med ei vurdering (eksamen).

Ingeniørutdanninga følgjer Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, fastsett av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018. Studieplanen har av den grunn vesentleg innslag av realfag som matematikk, statistikk og mekanikk. Oppgraderingsemnet i grunnleggjande matematikk og fysikk gir nødvendige forkunnskapar for realfaga kjem i første semester. Det andre oppgraderingsemnet for y-veg er lagt til det tredje semesteret og omfattar kommunikasjon og dokumentasjon.

Opptakskrav

Vidaregåande utdanning med relevant fagbrev. For søkarar med fag-/svennebrev etter tre år på skule, blir det stilt krav om minimum 12 månader relevant yrkespraksis etter avlagt fag-/svenneprøve.

Søkarar med utanlandsk fagbrev må dokumentere norsk og engelsk og vil få en individuell vurdering av fagbrevet.

Utdanninga er tilrettelagt for studentar med fagbrev innan kjemi/prosess, elektro, og mekaniske fag. Oversikt over relevante fagbrev finn ein her:

Relevante fagbrev etter Kunnskapsløftet:

• Akvakulturfaget (fagoperatør i akavakultur)
• Automatiseringsfaget (automatiker)
• Avionikerfaget (avioniker)
• Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner (brønnoperatør, havbunnsinstallasjoner)
• Brønnfaget, komplettering (brønnoperatør, komplettering)
• Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner (brønnoperatør, mekaniske kabeloperasjoner)
• Brønnfaget, sementering (brønnoperatør, sementering)
• Dataelektronikerfaget (dataelektroniker)
• Elektrikerfaget
• Elektroreperatør/-montørfaget
• Energinotør/-operatørfaget
• Flysystemmekanikerfaget (flysystemmekaniker)
• Industriell matproduksjon (fagarbeider, industriell matproduksjon)
• Heismontørfaget
• Industrimontørfaget (industrimontør)
• Industrirørleggerfaget (industrirørlegger)
• Kjemiprosessfaget (fagoperatør i kjemisk prosessindustri)
• Kulde- og varmepumpemontørfaget (kulde- og varmepumpemontør)
• Laboratoriefaget (faglaborant)
• Logistikkfaget (logistikkoperatør)
• Maritim elektrikerfaget
• Produksjonselektronikerfaget (produksjonselektroniker)
• Produksjonsteknikkfaget (fagoperatør i produksjonsteknikk)
• Signalmontørfaget
• Sjømatproduksjon (fagarbeider sjømatproduksjon)
• Togelektrikerfaget

Relevante fagbrev før kunnskapsløftet:

• Fiskeindustrifaget (fagmedarbeider i fiskeindustrien)
• Industriell næringsmiddelproduksjon (fagoperatør i næringsmiddelindustrien)
• Kjemiprosessfaget (fagoperatør i kjemisk prosessindustri)

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført og bestått Bachelor i ingeniørfag, prosessteknologi, har følgjande samla læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har brei kunnskap innan prosessteknologi og eit heilskapleg systemperspektiv på ingeniørfaget
• har grunnleggjande kunnskapar innan matematikk, statistikk, fysikk og relevante samfunnsog økonomifag, og om korleis desse kan integrerast i ingeniørfagleg problemløysing
• har kunnskap om prosessingeniøren si rolle i samfunnet samt konsekvensar av utvikling og bruk av teknologi, med vekt på miljøutfordringar
• kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innan prosessteknologi, samt relevante metodar og arbeidsmåtar
• kan oppdatere sine kunnskapar innan prosessingeniøren sitt fagfelt, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljø og praksis

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap og relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid for å løyse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillingar relatert til prosessteknologi, samt grunngi vala sine
• kan føreslå tekniske løysingsalternativ, drifte industrielle prosessar samt analysere og kvalitetssikre resultata
• har brei digital kompetanse, inkludert grunnleggjande programmeringsferdigheiter, og kan anvende dataverktøy og relevante data- og simuleringsprogram innan prosessteknologi
• kan arbeide i kjemi-, prosesskjemi- og elektrolaboratorium, dokumentere analyseresultat i vitskapelege rapportar og beherskar metodar og verktøy som bidrar til analytisk og innovativt arbeid
• kan gjennomføre risikoanalysar, anvende HMS-data og handtere kjemikaliar forskriftsmessig
• kan identifisere, planleggje og gjennomføre ingeniørfaglege prosjekt, arbeidsoppgåver og eksperiment relatert til prosessteknologi, både sjølvstendig og i team
• kan finne og kritisk vurdere informasjon, litteratur og fagstoff, samt framstille og vise til relevant informasjon slik at det belyser ei problemstilling
• kan bidra til nytenking, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltaking i utvikling og realisering av miljøvennlege, berekraftige og samfunnsnyttige produkt, system og/eller løysingar.

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensar av kjemiske produkt og prosessar, og kan setje dette i eit etisk perspektiv og i eit livsløpsperspektiv
• har innsikt i sikkerheits-, sårbarheits-, personverns- og datasikkerheitsaspekt i produkt og system som anvender IKT
• kan formidle prosessingeniørfagleg kunnskap til ulike målgrupper både skriftleg og munnleg, og kan bidra til å synleggjere teknologien sin betydning og konsekvensar
• kan reflektere over eigen fagleg utøving, også i team og i ein tverrfagleg samanheng, og kan tilpasse denne til aktuell arbeidssituasjon
• kan delta i faglege diskusjonar innan prosessteknologi, dele sine kunnskapar og erfaringar med andre samt bidra i tverrfagleg samarbeid

Innhald

Utdanninga gir kunnskapar og ferdigheiter for praktisk bruk av prosesskjemifaget i ein industriell samanheng. Studiet har derfor eit hovudfokus på prosessemne med undervisning av prosessteknologiske problemstillingar. Sentrale emne er anvendt fluidmekanikk, separasjon og reinseteknologi, prosessteknikk samt prosessregulering. I bacheloroppgåva i siste semester, får studentane jobbe med ei metode- og problemorientert oppgåve, med utgangspunkt i ei realistisk problemstilling innan prosessteknologi. I samband med dette arbeidet vil det krevjast kunnskapar og ferdigheiter frå emne i heile studiet.

Prosessemna i studiet skal gi gode kunnskapar i prosessteknologi og inngåande kjennskap til verkemåten til prosessutstyr (som pumper, kompressorar, varmevekslarar).

Studentane lærer blant anna om oppbygnad og verkemåte til prosessutstyr samt drift av industrielle prosessanlegg. Studiet gir blant anna kunnskapar om fysikalske einingsoperasjonar som destillasjon og gassabsorpsjon. Tekniske berekningar innan kjemiteknikk blir i dag utført nesten utelukkande ved hjelp av dataprogram. Sentralt i studiet er derfor bruk av simuleringsprogram som HYSYS.

I tillegg er grunnleggjande elektrofag og instrumentering implementert i studieplanen sidan elektrofagleg kunnskap er viktig for ein prosessingeniør. Alle arbeidsplassar skal ha fokus på helse, miljø og sikkerheit (HMS). For en prosessingeniør er det svært viktig med bevisstheit rundt HMS og risikovurdering, og temaet blir dekka av eit emne i teknisk sikkerheit. Ein oversikt over fornybare energikjelder blir gitt i eit valemne som omhandlar energikjelder, energiforbruk og energiteknologi.

Basiskunnskapar i kjemi er ein føresetnad for å få fullt utbytte av undervisninga i prosessemna. Emne i grunnleggande kjemi, organisk kjemi samt kjemisk termodynamikk og fasejamvekter er derfor plassert i dei tre første semestera i studieplanen.

Studentane får øving i bruk av moderne dataverktøy gjennom eit emne i programmering som gir opplæring i Python, samt bruk av simuleringsprogramvare i fleire prosessemne. I det siste semesteret blir studentane introdusert for eit emne med fokus på systemtankegang, heilskaplege innovasjons- og utviklingsprosessar og økonomiske analysar. I tillegg gir laboratoriearbeid og det problemorienterte prosjektarbeidet i bacheloroppgåva gode praktiske ferdigheiter, også i rapportskriving. Etter gjennomført studium skal studentane kunne skrive vitskapelege rapportar og bidra til fagleg samarbeid gjennom god skriftleg og munnleg kommunikasjon.

Praksis

Studiet inneheld ikkje obligatorisk praksis. Det er mogeleg å ta eit valfritt emne med praksisopphald i ei bedrift, fortrinnsvis hjå Equinor. Studenten vil då delta aktivt i bedrifta sine daglege arbeidsoppgåver.

Arbeidsformer

Utdanninga er samlingsbasert med tre fysiske samlingar i semesteret og digitale samlingar mellom dei fysiske samlingane. Kvart semester startar med eit digitalt oppstartmøte, ein «kick-off». Den første samlinga i kvart semester er alltid ei fysisk samling. Mellom samlingane blir det lagt opp til sjølvstudium med tilgang til nettressursar.

Arbeidsformene i studiet er varierte og blir gjennomført både individuelt og i grupper. Arbeidsformene skal invitere studentane til aktivitet og sjølvstendig tenking. Emna i studiet bruker i stor grad oppgåveløysing. Andre dømer på arbeidsformer enn rekneøving er innleveringar, prosjektoppgåver, “case”-studier, digitale kunnskapstestar og gjesteforelesingar. Emna innan kjemi og elektrofag har rettleia praktisk arbeid i laboratoria. Gjennom laboratoriearbeidet tileignar studentane seg viktige praktiske ferdigheiter og får opplæring i relevant prosessutstyr og instrumentering. I dei fleste emna er det obligatoriske læringsaktivitetar beståande av teoriinnleveringer og/eller laboratorierapportar frå laboratorieøvingar.

Studiet har sterkt innslag av datastøtta læring. Alle studentar må ha eigen berbar datamaskin med nyare operativsystem. Det er anbefalt at Microsoft Windows er installert som operativsystem på maskina. Sjå informasjon i følgjande lenke: Krav til datautstyr ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap - Høgskulen på Vestlandet (hvl.no)

Vurderingsformer

Det blir lagt opp til varierte vurderingsformer for emna i studieprogrammet. Dømer er skriftleg skuleeksamen, munnleg eksamen, prosjektoppgåve i kombinasjon med justerande munnleg eksamen, deleksamenar med vekting av kvar deleksamen og mappevurdering med ein heilskapleg vurdering av mappeinnhaldet.

Krav til studieprogresjon

Det er særlege vilkår for å få starte på arbeidet med bacheloroppgåva, sjå emneplanen for emnet PRO350 Bacheloroppgåve.

Internasjonalisering

Det er lagt til rette for at studentar kan ta delar av bachelorgraden i utlandet, i 5. semester eller 6. semester. Å studere i utlandet gir nyttig internasjonal erfaring og språkferdigheiter. Utvekslingsavtalane ved kjemiingeniørutdanninga er også relevante for studieprogrammet i prosessteknologi, og dei blir dermed brukt.

• Ungarn; Eötvös Lórand University (ELTE)
• Belgia; AP University of Applied Sciences and Arts
• Belgia; Karel de Grote University of Applied Sciences and Arts
• Australia; Queensland University of Technology

Studentar kan reise til Budapest i Ungarn i 5. eller 6. semester. Dei to utdanningsinstitusjonane i Antwerpen i Belgia kan berre ta imot utvekslingsstudentar om våren i 6. semester. Det er også mogeleg å reise utanfor Europa, til Brisbane i Australia i det 5. semesteret.

Studentar som ønskjer eit utanlandsopphald, mår ta kontakt med studieprogramansvarleg i god tid (to semester) før utreise. Dette for å få ei endeleg avklaring på kva emne som skal godkjennast.