Studieplan - Master i sjukepleie - kliniske spesialitetar

Master i sjukepleie – kliniske spesialitetar tilbyr masterkompetanse for sjukepleiarar som ynskjer spesialisering innan:

• Gastrosjukepleie
• Infeksjonssjukepleie og smittevern
• Lungesjukepleie
• Nevrosjukepleie
• Stomi- og kontinenssjukepleie
• Uroterapi
• Rettsmedisinsk sjukepleie

Masterstudiet vil imøtekome det behovet helsetenesta har for spesialistkompetanse innan desse områda. Utdanninga sitt mål er å tilføre helsetenesta kompetente spesialsjukepleiarar som kan setje i gang og aktivt delta i fagleg utviklingsarbeid og forsking slik helsetenesta etterspør. Mastergradsstudiet utdannar sjukepleiarar med spesialkompetanse hovudsakleg for direkte klinisk arbeid, men og for helseleiing, pasientsikkerheitsarbeid, kvalitetsforbetring, helsetenesteutvikling, undervisning, fagutvikling og forsking. Masterstudiet kvalifiserer til opptak på doktorgradsprogram. Kandidatane vil vere spesielt godt kvalifiserte for kombinerte stillingar som omfattar både klinisk arbeid og praksisnær forskings- og utviklingsarbeid.

Sjukepleiarar med Master i sjukepleie – kliniske spesialitetar har tileigna seg kunnskapar på ekspertnivå innan si spesialitet, i tillegg til beslutningstaking og klinisk kompetanse til ein utvida funksjon som spesialsjukepleiar. Sjukepleie skal utøvast ut frå helsefremjande, førebyggjande, behandlande, rehabiliterande og lindrande omsorg. Den utvida funksjonen som spesialsjukepleiar kjenneteiknas av at kandidaten har spesialisert innsikt og djupnekunnskap innan spesialiteten og har handlingskompetanse for å ivareta oppfølginga av pasientgrupper som fell inn under spesialiteten.

Masterstudiet har eit omfattande kunnskapsgrunnlag. Sjukepleiarar med avansert klinisk kompetanse skal møte pasientane sine akutte og langvarige helsebehov både på sjukehus og i kommunehelsetenesta. Dette krev kunnskap om anatomi og fysiologi, medisinsk kunnskap, kunnskap om psykologi, kommunikasjon, etikk, meistringsteoriar og læringsteoriar. Klinisk fagleiing omfattar forbetring av fagleg standard i klinisk praksis i tråd med kunnskapsbaserte retningslinjer, standardar og konsensus for å ivareta pasientens behov. Omgrepet klinisk fagleiing vert brukt for å understreke at teoriar og metodar for utøving av leiing må forankrast fagleg i spesialistkunnskap.

I løpet av studiet skal studentane tileigne seg spesialisert kunnskap og kliniske ferdigheiter for å tilby sjukepleietenester av høg fagleg kvalitet innanfor sin spesialitet, som ivaretek god pasientsikkerheit, heilskaplege pasientforløp og saumlause overgangar mellom tenestenivå. Vidare skal studentane tileigne seg kompetanse til å nytte verktøy for kvalitetsforbetring og kunnskapsbasert praksis og utvida kompetanse innan helsepedagogikk, der helsetenesteutvikling og innovative løysingar skal sikre betre pasientoppfølging. Forskingsaktivitet kombinert med klinisk kompetanse er vesentleg for å kunne tilby ein sjukepleieteneste av god kvalitet. Studentane skal utvikle evna si til å integrere tilgjengeleg kunnskap frå forsking saman med erfaringsbasert kunnskap og kunnskap som brukaren sjølv har, som ein del av å styrke kvaliteten på sjukepleie og behandling og ivareta pasientsikkerheita.

Masterstudiet har krav om 150 timar kliniske studiar innanfor spesialiteten. Refleksjon og erfaringsutveksling knytt til praksisutøvinga vil bidra til at teoretisk kunnskap vert omsett til praktisk handling. Dette inneber også å gi tilpassa informasjon, støtte og rettleiing til pasientar og pårørande, for å kunne førebygge sjukdom og komplikasjonar, og for å kunne fremje helse, meistring og livskvalitet. Masterutdanninga gir studentane naudsynt fordjuping i vitskapleg metode for å drive kontinuerleg fagleg utviklings- og kvalitetsarbeid i helsetenesta og delta i forskingsprosjekt.

Utdanninga kvalifiserer til å arbeide som spesialsjukepleiar og/eller rådgjevarar i spesialisthelsetenesta, i primærhelsetenesta og innanfor andre relevante helsetenestetilbod.

Spesialisering gastrosjukepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsjukepleie overfor pasientar med sjukdomar i fordøyingssystemet. Spesialkompetansen er eit viktig bidrag til betre meistring og livskvalitet for denne pasientgruppa. Gastrosjukepleiarar arbeider i eit breitt fagfelt som har mange spesialområde. Stadig nye behandlingsmetodar og teknologiske nyvinningar krev spesialisering på ulike nivå i helsetenesta. Studiet har som mål å vidareutvikle handlingskompetanse innan gastrosjukepleie. Mange pasientar opplever at livssituasjonen endrar seg ved sjukdom i fordøyingssystemet. Det kan vere operative inngrep eller medisinske tilstandar som fører til at ein må ta omsyn til sjukdomen. Kreft i tjukk- og endetarm er den nest vanlegaste førekomande kreftforma i Noreg for menn og kvinner sett under eitt. Pasienten treng forståing for psykologiske aspekt ved å leve med kronisk og alvorleg sjukdom. Gastrosjukepleiarar må meistre eit breitt spekter av ferdigheiter, og ha spesialisert og oppdatert kunnskap som krevst ved akutte situasjonar, i lindrande behandling og i rehabilitering. Sjukepleiaren må kunne rettleie, undervise og gje råd i samband med akutt og kronisk sjukdom, i bruk av utstyr og medikament, og sikre at væske- og ernæringsbehovet blir ivareteke. Sjukepleiaren skal bidra til at pasient og pårørande best kan tilpasse si situasjon til det sosiale livet.

Spesialisering infeksjonssjukepleie og smittevern
Studiet legg til rette for å utvikle kompetanse innan smittevern på systemnivå og klinisk sjukepleie til pasientar med infeksjonar på individnivå. Kompetansen er eit viktig bidrag for å kunne delta aktivt i behandling av pasientar med infeksjonar og å rettleie pasientar, pårørande og medarbeidarar om infeksjonssjukdomar med eller utan risiko for smittespreiing. Pasientar som blir behandla på sjukehus og sjukeheimar har alltid ein risiko for å få ein helsetenesteassosiert infeksjon og/eller bli kolonisert med resistente bakteriar under opphaldet. I eit samfunnsperspektiv vil alvorlege utbrot av smitteførande agens eller utbrot av resistente bakteriar i helsetenesta understreke behovet for god beredskap innan smittevern. Antibiotikaresistens er eit aukande problem både i og utanfor institusjonar, og tiltaka for å redusere bruk av antibiotika er å førebyggje tilstandar som krev antibiotikabehandling og å hindre at antibiotika vert brukt på feil måte. Sjukepleiarar har ein viktig rolle i utarbeiding og vedlikehald av infeksjonskontrollprogram, antibiotikastyringsprogram og i å medverke til at forskriving av antibiotika skjer ut frå korrekt informasjon om pasientens tilstand og ut frå aktuell mikrobiologisk data.

Spesialisering lungesjukepleie
Studiet kvalifiserer til å utøve spesialsjukepleie til pasientar med lungesjukdomar og pusteproblem forårsaka av andre sjukdomar eller skader. Helsetilstanden til befolkninga er i endring, og talet på personar med kroniske lungesjukdomar aukar. Insidensen av kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og lungekreft vil auka mot 2030. KOLS aleine er venta å verte den femte største årsaka til tapte uførejusterte leveår (DALYs) i 2020. Stadig nye behandlingsmetodar og teknologiske nyvinningar krev spesialisering på ulike nivå i helsetenesta. Dette medfører store utfordringar og krev kunnskap, samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, tryggleik og tilgjengelegheit i helsetenestene. God fagutøving krev evne til å integrere tilgjengeleg kunnskap frå forsking med erfaringsbasert kunnskap, kombinert med brukarkunnskap. Studiet har som mål å vidareutvikle handlingskompetanse innan lungesjukepleie. Mange pasientar opplever at livssituasjonen endrar seg ved sjukdom i lungene. Pasienten treng forståing for psykologiske aspekt ved å leve med kronisk og alvorleg sjukdom. Lungesjukepleiarar må meistre eit breitt spekter av ferdigheiter og ha oppdatert kunnskap som krevst ved akutte situasjonar, i palliativ behandling og i rehabilitering. Sjukepleiar må kunne rettleie, undervise og gi råd i samband med akutt og kronisk sjukdom, i bruk av utstyr og medikament, samt å sikre at væske- og ernæringsbehovet blir oppretthaldt. Sjukepleiar skal bidra til at pasient og pårørande best kan tilpasse si situasjon til det sosiale livet.

Spesialisering nevrosjukepleie
Nye behandlingsmoglegheiter og avanserte undersøkingar fører med seg store utfordringar innan nevrosjukepleie, og krev samarbeid og koordinering for å oppnå kvalitet, tryggleik og tilgjengelegheit i helsetenestene. Pasientar og brukarar med behov for sjukepleie relatert til nevrologiske sjukdomar eller skadar i hjerne- og nervesystemet finn vi både i og utanfor sjukehus. Nokre har akutte sjukdomar eller skadar, medan andre har medfødde eller erverva kroniske sjukdomar. Innanfor fagområdet nevrosjukepleie tilbyr ein behandling til pasientar og brukarar i alle aldersgrupper og med ulik bakgrunn. Ein nevrosjukepleiar må meistre eit breitt spekter av ferdigheiter og ha oppdatert kunnskap som vert krevd ved akutte livstrugande situasjonar, rehabilitering og i livslang palliativ behandling. Den spesialkompetansen ein nevrosjukepleiar har, er eit viktig bidrag til betre meistring og livskvalitet for denne pasientgruppa.

Spesialisering stomi- og kontinenssjukepleie
Stomi- og kontinenssjukepleie er ei spesialisering der ein har fokus på sjukepleie til menneske som blir råka av sjukdom eller tilstandar i gastrointestinaltraktus, urinvegane, genitalia eller nervesystemet, og på grunn av dette må leve med stomi, reservoar, fistlar/dren, avføringsinkontinens/obstipasjon/bekkensmerter eller perkutan ernæringssonde. Dette vil krevje stor grad av tilpassing og ofte permanente endringar i livet, og vil naudsynleggjere spesialkunnskap hos sjukepleiarar som skal ivareta desse pasientane. Gjennom studieretninga stomi- og kontinenssjukepleie vil ein få spesialkunnskap om dei nemnde pasientgruppene, slik at ein skal kunne førebu, pleie, behandle, støtte og rettleie dei i høve til fysiske, psykiske, sosiale, seksuelle og kulturelle utfordringar.

Spesialkompetansen er eit viktig bidrag til betre meistring og livskvalitet for denne pasientgruppa.

Spesialisering i uroterapi
Sjukdomar og funksjonsforstyrringar i urinvegane kan råka kvinner og menn, frå nyfødde til dei skrøpelegaste eldste. Mange må handtera ei endra livssituasjon i lang tid. Medfødde tilstandar, medisinske tilstandar eller operative inngrep kan vere årsak til sjukdomen eller funksjonsforstyrringa. Pasientane treng forståing for psykologiske aspekt ved å leve med kronisk og/eller alvorleg sjukdom. Uroterapeuten må kunne rettleie, undervise og gje råd i samband med akutt og kronisk sjukdom og funksjonsforstyrring, i bruk av utstyr og medikament, samt å tryggje at eliminerings behov vert ivareteke. Uroterapeuten skal kjenna til teknikkar for å redusere fysisk og psykisk smerte og ubehag knytt til elimineringsprosessen og bidra til at pasient og pårørande best mogleg kan fungere i det sosiale livet. Studiet har som mål å vidareutvikle handlingskompetanse innan uroterapi.

Spesialisering rettsmedisinsk sykepleie
Hensikten med rettsmedisinsk sjukepleie er at helsetenestene kan tilby eit heilskapleg hjelpetilbod til personar som har vore utsett for ulike typar vald og seksuelle overgrep. Utdanninga vil bidra til å auke rettstryggleiken for dei fornærma ved at kriminelle handlingar som vald og overgrep blir dokumenterte og spor sikra, slik at det er mogleg å nå fram i rettsapparatet med slike saker. Studiet er tett knytt til brot på menneskerettar og norsk lov.

Utdanninga skal utdanne sjukepleiarar med spesialistkompetanse som kan gi trygg og effektiv hjelp til alle vald- og overgrepsutsette, og same kvalitet på hjelpa som vert tilbydd, uavhengig av kvar ein er i landet. Studenten skal ha avansert innsikt og ferdigheiter knytte til tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre dei utsette best mogleg hjelp og framtidig tryggleik.

Opptakskrav

• Bachelorgrad i sjukepleie.
• Norsk autorisasjon som sjukepleiar.
• Minst 2 års yrkespraksis som sjukepleiar etter fullført utdanning.

For supplering: Fullført vidareutdanning i klinisk sjukepleie (60 sp) i studieretninga du søkjer på, enten: gastrosjukepleie, infeksjonssjukepleie og smittevern, lungesjukepleie, nevrosjukepleie, stomi- og kontinenssjukepleie eller uroterapi.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon har følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten …

• har avansert kunnskap om sjukepleie til pasientgrupper innan sin spesialitet.
• har djup innsikt i patologi, patofysiologi og farmakologi som grunnlag for sjukepleie innan sin spesialitet.
• har djup innsikt i helsepedagogiske teoriar og digitale verktøy for bruk i pasientopplæring og kartlegging av pasienters helsetilstand.
• har djup innsikt i teoriar om pasientsikkerheit og kvalitetsforbetring, og om trinnene i kunnskapsbasert praksis.
• har avansert kunnskap om sentrale vitskapsteoretiske tradisjonar, forskingsdesign, forskingsmetodar, datainnsamlings- og analysemetodar og forskingsetikk.
• har djup innsikt i faglege og vitskaplege problemstillingar innan sin kliniske spesialitet.
• kan analysere og kritisk vurdere forskingsfunn innan sin kliniske spesialitet.

Ferdigheiter:
Kandidaten…

• kan sjølvstendig utøve avansert klinisk sjukepleie til pasientar som er akutt sjuke, kronisk sjuke, kreftpasientar eller pasientar som har funksjonsforstyrringar i den kliniske spesialiteten.
• kan sjølvstendig prioritere og handle forsvarleg ved å ivareta kvalitet og pasientsikkerheit i utøvinga av sjukepleien.
• kan identifisere, vurdere og analysere teikn og symptom på ulike sjukdomstilstandar for å kunne setje i verk førebygging, utgreiing og behandlingstiltak, inkludert livsstilsintervensjonar innan sin spesialitet.
• kan gjere sjølvstendige kliniske vurderingar og ta avgjerder om sjukepleietiltak som kan fremje helse, meistring og livskvalitet.
• kan nytte relevante helsepedagogiske tilnærmingar for å støtte pasienten si medverknad.
• kan utøve sjukepleie basert på kritisk vurdering av forskingskunnskap, erfaringskunnskap og pasienten/brukaren sine preferansar og behov.
• kan gjennomføre eit avgrensa utviklings-, forbetring- eller forskingsprosjekt under rettleiing og i tråd med gjeldande forskningsetiske normer.

Generell kompetanse:
Kandidaten…

• kan samhandle med pasientar/brukarar, deira pårørande og andre yrkesgrupper ved planlegging, organisering og utøving av sjukepleie i helsetenesta.
• kan nytte si kompetanse i tverrfagleg og tverretatleg samarbeid slik at oppfølging og behandlingstilbod til pasienten/brukaren blir samanhengande på tvers av tenestenivå.
• kan rettleie pasientar, deira pårørande og andre yrkesgrupper.
• kan formidle faglege problemstillingar i klinisk praksis, utdanningsinstitusjonar og fagtidsskrift/vitskaplege tidsskrift.
• kan nytte fagleg kunnskap kritisk og reflektere over eigen klinisk praksis.
• kan arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing og nytte si kompetanse på nye område for å bidra til fagutvikling.

Innhald

Studiet er organisert fleksibelt slik at studenten kan søkje seg inn på a) vidareutdanning (60 stp) med 25 studieplassar pr. Spesialisering på deltid, b) heil master (120 stp) med totalt 30 studieplassar på deltid, eller c) suppleringsopptak for å gjennomføre dei siste 60 stp på deltid.

Masterstudiet gir 120 studiepoeng og er organisert som eit deltidsstudium over åtte semester. Fullført første 60 stp kvalifiserer til vidareutdanning i kliniske spesialitetar. Mastergradsstudiet utdannar sjukepleiarar med spesialkompetanse primært til direkte klinisk arbeid, men òg til helseleiing, pasientsikkerheitsarbeid, kvalitetsforbetring, helsetenesteutvikling, undervising, fagutvikling og forsking. Kandidatane vil være særleg godt kvalifisert for kombinerte stillingar som omfattar både klinisk arbeid og praksisnær forskings- og utviklingsarbeid.

Studiet er samlingbasert, med 2-3 samlingar pr. semester. Arbeidsomfang svarar til 27 timar pr. studiepoeng.

Ved at studiet er organisert som deltidsstudium vil studenten få høve til å bidra med praksisnær erfaring i utdanninga og integrere ny kunnskap i eigen arbeidspraksis.

Masterstudiet inneheld seks emne:

• Helsepedagogikk, helsetenesteutvikling og innovasjon (15 sp)
• Klinisk spesialitet, generell del (15 sp)
• Pasientsikkerheit, kvalitetsforbetring og kunnskapsbasert praksis (15 sp)
• Klinisk fagleiing og fordjuping i klinisk spesialitet (15 sp)
• Vitenskapsteori, forskingsetikk og metode (15 sp) - nettbasert
• Masteroppgåve (45 sp)

Praksis

I løpet av studiet skal studenten avvikle 150 timar kliniske studiar for å fordjupe seg innan si spesialitet. Dei kliniske studiane er ikkje rettleia, det vil seie at dei ikkje er underlagt vurdering. Kliniske studiar bør helst avviklast på ein annan stad enn eigen arbeidsplass. Praksisstader vert valde i samråd med emneansvarleg. Studenten tek sjølv kontakt med praksisstader der studenten ønskjer å avvikle kliniske studiar. Dette gjeld ikkje for stomi- og kontinenssjukepleie og uroterapi, der emneansvarleg vil organisere kliniske studiar.

For studieretning rettsmedisinsk sjukepleie gjeld følgjande: Den kliniske praksisen skal helst gjennomførast ved ein legevakt, akuttmottak eller overgrepsmottak, helst ein annan stad enn der studenten har sin faste verksemd.

I den kliniske praksisen inngår deltaking i rettssak knytt til vald og/eller overgrep, minimum 15 timar. I tillegg kjem besøk hos samarbeidspartnarar - Krisesenter – Kompetansesenter mot seksuelle overgrep (Nok.), Barnehuset, Alternativ til vald (ATV), Senter for krisepsykologi, Regionale senter mot vald (RVTS), politi, bistandsadvokat, osv. 15 timar.

Kliniske studiar er obligatorisk læringsaktivitet som godkjennast av fagansvarleg studiekoordinator innan den enkelte spesialitet. 90% av dei kliniske studiane skal vere knytt til pasientrelaterte situasjonar. Kliniske studiar er obligatoriske, og fråvær utover 10 % må takast igjen etter avtale for at dei kliniske studiane kan bli godkjende.

Arbeidsformer

Arbeidsformene i studiet speglar læringsutbytebeskrivingane og kva vurderingsformer som blir nytta i dei enkelte emna.

Undervisninga er lagt opp med ulike studentaktive undervisnings- og læringsformer. Arbeidsformer som blir brukte, er førelesingar, ferdigheitstrening, simulering, seminar, framlegg og motsegn, gruppearbeid, kliniske studiar, nettbaserte arbeidsformer og sjølvstudium. Studiet har både obligatorisk og sjølvvald litteratur.

Det blir venta at studentane tek medansvar både for eigen og medstudentars faglege utvikling og læring for å nå læringsutbytta. Diskusjonar, argumentasjonar og munnlege framlegg blir vektlagt i undervisninga. Kritisk refleksjon over samanhengar mellom teoretiske perspektiv og fagutøving blir lagt vekt på, og det blir venta at studentane nyttar erfaringar og refleksjonar frå eigen arbeidsplass og frå dei kliniske studiane. Studiet er lagt opp slik at studentane skal arbeide både individuelt og i grupper.

Det krevst 80 % frammøte i studentaktiv og erfaringsbasert undervisning. Canvas blir nytta som studiestøttesystem.

Obligatoriske læringsaktivitetar
Obligatoriske læringsaktivitetar omfattar alle former for obligatoriske arbeid og aktivitetar som blir sett som vilkår for å gå opp til eksamen. I dette studiet består obligatoriske læringsaktivitetar av:

• Skriftlege oppgåver
• Munnlege framlegg og motsegn
• Kliniske studiar
• Framlegg av eige arbeid i plenum
• Deltaking i nettbaserte læringsformer og testar
• Deltaking i ferdigheitstrening og simulering
• Deltaking i løysing av pasientkasus/case
• Obligatorisk rettleiing på oppgåver
• Deltaking på oppgåveseminar
• Respons frå medstudentar

Studenten får skriftleg og/eller munnleg tilbakemelding frå fagleiar og/eller medstudentar på skriftlege oppgåver, både med omsyn til form og innhald.

Vurderingsformer

Studenten vil møta ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta ei kontinuerleg prosess med eit tosidig formål: å fremje læring og dokumentere at studenten har nådd læringsutbyttet.

Studentane vert vurderte med utgangspunkt i emnets læringsutbyte. Vurderinga skjer i samsvar med Høgskolens forskrift om studiar og eksamen ved HVL.

Vurderingsformer som blir nytta på studiet er:

• Heimeeksamen – individuell og i gruppe (tidsavgrensa)
• Skuleeksamen
• Oppgåver
• Praktisk teoretisk eksamen (rettmedisinsk sjukepleie)
• Masteroppgåve

Vurderingsuttrykket er enten gradert karakter A-E for bestått og F for ikkje bestått, eller bestått/ikkje bestått.

Krav til studieprogresjon

Dei to første semestera må vere bestått for å starte på 3. semester.
Fjerde semester må vere bestått før studenten kan starte på 5. semester. For å levere masteroppgåva må alle føregåande emne vere bestått.

Internasjonalisering

Høgskolen har brei satsing på internasjonalisering med student- og lærarutveksling og forskingssamarbeid. Det kan leggjast til rette for at delar av kliniske studiar kan avviklast i utlandet. I samband med masteroppgåva kan studentane inkluderast i dei tilsette sitt forskingsprosjekt og internasjonale samarbeidsrelasjonar. Dersom studenten er tilknytt eit internasjonalt forskingssamarbeid, kan det vere aktuelt med ein birettleiar frå aktuell samarbeidspartnar i arbeidet med masteroppgåva.