Studieplan - Bachelor i sykepleie, Haugesund

Vil du utgjøre en forskjell for andre mennesker?

Du kan velge om du vil arbeide med sjuke og/eller friske mennesker i ulike aldre og livssituasjoner. Sjukepleierutdanningen gir deg mange og varierte muligheter for jobb i Norge og internasjonalt.

Målet vårt er å utdanne dyktige sjukepleiere, som utøver faglig skjønn basert på erfarings- og forskningsbasert kunnskap.

Studiet er delt i teoretiske og praktiske emner. Praksis utgjør halvparten av utdanningen, og skjer ved ulike helseinstitusjoner i Hordaland og Rogaland. Her vil du få god oppfølging og veiledning. Vi har også vår egen øvingsavdeling der du øver sammen med andre studenter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte etter å ha gjennomført bachelorutdanning i sykepleie ved HSH: 

Kunnskaper
Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

 

Ferdigheter
Kandidaten

• kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• er en endringsdyktig leder av eget fag 
• kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

 

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kan bidra til nytenkning og innovasjon
• kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Innhald

 

I følge "Rammeplan for sykepleierutdanning" (2008):

"Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose...

Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen

Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom" (s 4 og 5).

 

Videre sier den at norske sykepleierutdanninger skal utdanne:

 

"reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum, og som kan planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere".. "selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie" (s 1 og 5).

 

Kandidaten skal etter endt utdanning ha både handlingskompetanse og handlingsberedskap i følge Rammeplan 2008:

• Handlingskompetanse knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til at yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Den nyutdannede sykepleier skal ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende, og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie.
• Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til. (s 5).

 

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St.13, 2011-2012).

Praksis

Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal integrere de ulike kunnskapsformene og tilegne seg handlingskompetanse og handlingsberedskap. Den nyutdannede sykepleier skal kunne argumentere faglig for konkrete sykepleietiltak i kliniske pasientsituasjoner, samt gjennomføre og evaluere tiltakene. Kandidaten skal kunne analysere sykepleiefaglige utfordringer, reflektere over mulige sammenhenger og konsekvenser knyttet til ulike løsningsalternativ. Studenten skal reflektere over sykepleiers rolle og funksjon i en samfunnsmessig sammenheng. For å oppnå denne kompetansen, må praksisstudiene ha innhold, rammer og læringsutbytte som legger til rette for dette.

 

Studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte for hvert enkelt praksisområde; sykehjem med fokus på grunnleggende behov, hjemmesykepleie, medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid/helsevern og sykehjem/institusjon med fokus på langtidssyke. For vurdering av sykepleiefaglig utvikling brukes et forskningsbasert skjema (AssCE), sammen med nivåbeskrivelser (1-3) for praksis 1-6. Læringsutbyttebeskrivelser for hver praksistype finnes på de 6 forskjellige emneplanene for praksis.

Alle de 6 praksisene er obligatoriske og har egne eksamenskoder. Det er egne regler for frammøte og tilstedeværelse i praksis (se læreplan for praktiske studier).

Studenten må være forberedt på å gjennomføre praksis i distriktet (praksisplasser HSH har avtaler med), og følge kontaktsykepleiers turnus - både dag, kveld og natt. Studenten skal i snitt ha 30 t praksis pr uke, jevnt fordelt over antall praksisuker. Studenten kan ikke jobbe inn hele uker i praksis. Det forventes i tillegg minst 10 timer arbeid med teori og obligatoriske arbeider pr uke.

 

 Medisinsk testing:

Alle nye førsteårs bachelorstudenter innen sykepleie må levere kopi av vaksinasjonsattest til studieadministrasjonen. Den skal vise at BCG-vaksinen er tatt. Dette må foreligge så snart som mulig, og før studenter går ut i praksisstudier.

Studenter må også fylle ut egenerklæringsskjema for tuberkulose og MRSA før praksis. Se mer informasjon her: Infoskriv om BCG og MRSA

Arbeidsformer

 Studiet omfatter 180 studiepoeng (stp), og tilsvarer ett 3-årig fulltidsstudium. Studiet er i tråd med "Rammeplan for sykepleierutdanning" av 2008. Studiepoengene er fordelt mellom 90 stp teoretiske studier (60 uker) og 90 stp praktiske studier (60 uker). Praksisstudiene består av 10 uker praksisrettede studier på høgskolen og 50 uker praksis i helsetjenesten i nær kontakt med pasienter og pårørende. Praksisrettede studier omfatter ferdighetstrening og simulering i øvingsavdeling, praksisforberedelse og refleksjon over praksis. Praksis i helsetjenesten er fordelt mellom 48 uker veiledet praksis og 2 uker observasjonspraksis eller ekskursjoner.

Ved HSH forventes det at en fulltidsstudent bruker 40 t effektiv arbeidstid pr uke i snitt på studiene. Noen studenter vil ha behov for å bruke mer tid.

Utdanningen leder til en bachelorgrad i sykepleie som gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

 

Teoretiske studier på høgskolen

Studiet er organisert i flere emner. Et emne varer et semester eller et begrenset antall uker. Hvert emne består av flere fag og fagområder. Ekskursjoner, observasjonspraksis og praksisrettede studier (ferdighetstrening og simulering på høgskolen og praksisforberedelse/refleksjon) er integrert i emnene.

Utgangspunktet for organiseringen i emner er at sykepleiefaget er kjernefaget, og at forskningsbasert kunnskap fra sykepleievitenskap, medisinske og naturvitenskaplige fag, humaniora og samfunnsvitenskaplige fag skal integreres til sykepleiefaglig kompetanse. Integreringen skal bidra til at studenten forstår, bruker og ser behovet for alle typer kunnskap for å utøve profesjonell sykepleie. Samtidig ivaretas progresjon ved å øke kompleksiteten i studieoppgavene i løpet av utdanningen.

 

Praksisstudier i helsetjenesten

1.studieår har en uke observasjonspraksis i sykehjem og 8 uker veiledet praksis i sykehjem, med fokus på grunnleggende sykepleie (praksis 1). I tredje semester gjennomføres en uke prosjektpraksis innen helsefremmende/forebyggende arbeid. I 2. og 3. studieår har utdanningen fem perioder veiledet praksis á 8 uker (praksis 2-6). Studentene blir delt inn i fem grupper og fordelt på følgende praksisfelt: medisin, kirurgi, psykisk helsearbeid/helsevern, hjemmesykepleie og sykehjem/institusjon med fokus på langtidssyke. Se tabellene under punktet Studie-/Fagplan nedenfor.

 

Studentene må være innstilt på å rette seg etter gjeldende retningslinjer for bruk av arbeidsdrakt på de respektive praksisplasser. Dette inkluderer å ikke bruke smykker, ringer, piercing med mer.

 

Faginnhold

Rammeplanen skiller mellom fire hovedområder for faginnhold i sykepleierutdanningen:

1. Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (33 studiepoeng)
2. Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (72 studiepoeng)
3. Medisinske og naturvitenskaplige fag (45 studiepoeng)
4. Samfunnsvitenskaplige fag (30 studiepoeng)

 

Utdanningen har valgt å fordele studiepoeng for fagområdene i rammeplanen likt mellom teoretiske og praktiske studier. Det gir 90 stp til teoretiske og 90 stp til praktiske studier. Fordi 10 uker (15 stp) praksisrettede studier (ferdighetstrening, praksisforberedelse og praksisrefleksjon) og 2 uker (3 stp) observasjons/prosjektpraksis integreres med 60 uker (90 stp) teoretiske studier, utgjør de teoretiske emnene totalt 108 studiepoeng. Av samme grunn utgjør de 6 periodene med veiledet praksis totalt 72 studiepoeng (48 uker). Se eget dokument med Studiemodell.

 

 

Utdanningen vektlegger arbeidsformer kjennetegnet av dialog, forpliktende samarbeid og studentaktivitet. Læringsutbyttebeskrivelsene for hvert emne er retningsgivende for valg av metoder og aktiviteter. Et viktig prinsipp er at læringsaktivitetene blir organisert og gjennomført på en slik måte at studenten får oversikt over og løpende tilbakemelding på sin studiesituasjon.

 

Integrering

Studentene arbeider fortrinnsvis med oppgaver som krever fagintegrering, men det gis også oppgaver og tester for å sikre at studenten utvikler tilstrekkelig fagkunnskap og ferdigheter innen definerte områder. Det legges til rette for at studentene skal ha progresjon i læring. Utdanningen starter med grunnleggende sykepleiekunnskaper og praktiske ferdigheter. Utover i studiet stilles økende krav til å anvende ulike fagperspektiv for å vurdere og handle adekvat i komplekse situasjoner. Hensikten er å hjelpe studenten til å se at sykepleie forutsetter ulike typer kunnskap og evne til å kombinere disse.

 

 

Arbeids- og undervisningsformer:

For å nå forventet læringsutbytte, vektlegger utdanningen arbeidsformer hvor studentene må:

• Stille spørsmål og finne svar ved å søke og vurdere forskningsbasert litteratur.
• Anvende regler for akademisk skriving i sin faglige argumentering.
• Reflektere over egen kunnskap, egne holdninger og handlinger og begrunne disse.
• Samarbeide i grupper hvor dialog og konflikthåndtering utfordres.
• Delta på obligatoriske seminarer hvor fagansatte legger fram sin egen forskning for å gi studenten innsikt i metodisk arbeid, analyse, vurdering og argumentasjon.
• Anvende IKT og andre tekniske hjelpemidler.

 

Studiekrav

Studentene må arbeide med studiekrav gjennom hele studiet. Studiekrav er obligatorisk arbeid studentene utfører individuelt eller i gruppe. Det kan være skriftlige oppgaver, praktiske øvinger, muntlige framlegg, prosjekter, klinikker, ekskursjoner, rapporter, obligatorisk tilstedeværelse mm. I tillegg gjennomføres ulike typer tester. Målet er en balanse mellom oppgaver som krever at studentene søker og tilegner seg kunnskap, oppgaver hvor det skal anvendes resultater fra forskning og utviklingsarbeid, oppgaver med fokus på erfaringsnær opplevelse og refleksjon, og oppgaver som krever praktiske ferdigheter. Flere emner har obligatoriske studiekrav som må være godkjent før en får gå opp til eksamen eller gå ut i praksis. Jmfr. oversikt i skjemaformat her

 

 

Studenter kan fremstille seg til den obligatoriske medikamentregningstesten 3 ganger. Hvis studenten ikke får godkjent studiekravet etter tre forsøk, får studenten ikke gå ut i praksis 2, og vil bli forsinket i sitt studieløp. Studenten vil da miste muligheten til å reise ut i internasjonal praksis. Studenten får mulighet til å avlegge ny(e) test(er) (maks 3), når de andre i kullet går ut i praksis 2. Hvis studenten ikke får godkjent medikamentregningstesten i løpet av de neste tre forsøkene, vil vedkommende miste studieretten på bachelorstudiet i sykepleie. Ikke møtt til test uten gyldig legeerklæring levert innen gjeldende frist, teller som brukt forsøk.

 

 

 Veiledning og refleksjon

Det gis veiledning i læringsprosessen. Hensikten er å stimulere til refleksjon og analytisk tenkning både i teoretiske og praktiske studier, for å gi hjelp til utvikling av faglig forståelse, integrering av ulike kunnskapsformer og utvikling av faglig skjønn i pasientnære praktiske handlinger. Refleksjon brukes som redskap i læringsprosessen. Målet er ikke refleksjon i seg selv, men klokskap i den konkrete situasjon. Materialet man reflekterer over kan variere i forhold til hovedfokus i oppgaven. Fokus kan være relasjonsaspekt, verdimessige og etiske spørsmål, det psykomotoriske aspekt, det affektive aspekt og det kognitive aspekt - som også favner faglig teori.

 

Gruppeprosess og studentoppfølging

Gruppesamarbeid er sentralt for å utnytte det potensialet for læring som ligger i dialogen i den sosiale prosessen. Deltagelse i gruppesamarbeid er obligatorisk hele 1.studieår og i deler av 2. og 3. studieår. Studentoppfølging sikres ved at alle studenter til enhver tid har gruppeveileder, praksisveileder og/eller en oppnevnt kontaktlærer.

 

Obligatorisk deltaking og selvstudier

Studiet har en rekke arbeidsformer som er obligatoriske:

- Veiledning i teoretiske studier

- Veiledet praksis

- Observasjonspraksis

- Demonstrasjoner

- Skriftlig arbeid og digitale innleveringer

- Muntlig framstilling

- Prosjektarbeid

- Medstudentrespons, både skriftlig, muntlig og digitalt

- Klinikker

- Ferdighetstrening og simulering

- Gruppearbeid

- Refleksjonsnotater

- Selvevaluering

- Seminarer

 

Ved demonstrasjoner, ferdighetstrening, simulering og klinisk veiledet praksis, kreves 90 % tilstedeværelse.

 

Hvis studenten uteblir fra de delene av studiet som er obligatoriske, vil det få konsekvenser. Der det er mulig, vil studenten få supplerende studieoppgaver. Der det ikke er mulig vil studenten bli trukket fra den forestående eksamen. Da blir konsekvensen at studenten må gjennomføre den aktuelle delen av programmet med neste kull. Det kan gi forsinkelser i studiet.

 

I tillegg forventes oppmøte på forelesninger og selvstudier slik at studieinnsatsen blir minst 40 timer pr uke. Det forventes også at studentene har PC og lærer seg å anvende digitale verktøy. Det gjelder f.eks. HSHs læringsplattform (Fronter), IKT-verktøy for sykepleie dokumentasjon, praktiske prosedyreverktøy (PPS) og bibliotekdatabaser.

På bibliotekets sider finnes pensumlitteratur og ressurssider for helsefag, oppgaveskriving og bruk av referanser. Studentene forventes å delta på opplæring i å søke litteratur i databaser og å anvende ulike kilder på riktig måte.

Det forventes også at studentene bruker studentportalen aktivt http://www.hsh.no/studentportal.htm , og setter seg inn i lover, forskrifter og retningslinjer som gjelder studiet.

 

 FoU-basering:

Det er et mål at studentene skal utvikle analytisk og kritisk reflekterende tenkning samt evne til selvstendige vurderinger. For å nå målet legger utdanningen opp til forskningsbasert undervisning. Det innebærer at undervisningen skal avspeile en forskningsmessig måte å nærme seg problemstillinger og faglige temaer på. Fagtilsatte som driver forskning og utviklingsarbeid (FoU) skal formidle sin kunnskap til studentene, det gjelder både forskningstema, bruk av teori og forskningsmetode. De skal også veilede studenter som arbeider med bacheloroppgaver. All undervisning skal, om mulig, bygge på ny forskning og studenten skal selv lære å søke ny relevant forskningslitteratur og bruke forskningsbasert kunnskap i sine arbeider.

 

Studentene skal lære vitenskaplig metode og anvende denne både i oppgaver og i bacheloroppgaven. De skal reflektere, vurdere og argumentere for valg på basis av forskningslitteratur og/eller systematiserte erfaringer. Studenten skal også gjøre rede for etiske betraktninger og betenkninger i oppgaver/prosjekter. For å få erfaring med hvordan sykepleiepraksis kan forbedres, skal veiledning i studentgrupper fokusere på forbedringsmuligheter i praksisfeltet. I tillegg skal studentene lære å søke og anvende forskning for å belyse praktiske problemstillinger og bidra til forbedring av praksis. En aktuell metode er at studenten deltar i utviklingsprosjekter i definerte praksisperioder.

Vurderingsformer

 Vurderingsformene har to formål. De skal gi studentene tilbakemelding på hvor de står faglig og dermed legge til rette for forbedring, samtidig som de skal fortelle noe om studentenes læringsresultat.

 

Ved utdanningen er det lagt opp til varierte vurderingsformer. I mange av emnene er det studiekrav, som er oppgaver som ikke teller på karakteren, men som må være godkjent for at studenten skal kunne ta eksamen i emnet.

 

Resultatet av eksamen føres på vitnemålet som bestått/ikke bestått eller med bokstavkarakterer, fra A til F, der F er stryk (se eksamensforskrift og UHRs karakterbeskrivelse http://www.uhr.no/documents/Karaktersystemet_generelle_kvalitative_beskrivelser.pdf ). I teoretiske studier får studenten fortløpende vurdering i form av tilbakemelding på studiekrav og resultat av passeringstester.

 

Vurdering av veiledet praksis gjennomføres i samtaler mellom studenten, høgskolens fagtilsatte og sykepleier(e) i praksis med veiledningsansvar. Vurderingsresultatet dokumenteres i egne skjema for midtvurdering og sluttvurdering. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Mer informasjon om praksisvurdering finnes i læreplan for praktiske studier.

 

Informasjon om vurderingsordningene framgår av emneplanene og semesterplanene og gjennomgås for studentene av emneansvarlig/kullkoordinator ved semesterstart. Se ellers Høgskolen Stord/Haugesunds eksamensforskrift for nærmere detaljer.

 

Det er progresjonskrav gjennom sykepleierstudiet. Det vil si at et emne eller studiekrav i et semester må være godkjent eller bestått for å kunne fortsette i studiet. Oversikt over vilkår for å bli vurdert og gå videre i bachelorstudiet i sykepleie ved HSH kan lastes ned i skjemaformat her

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen prøver å stimulere studentene til interesse for globale helseproblem. Studenter som ønsker det får derfor mulighet til å studere deler av sykepleiestudiet i utlandet. Det er viktig at studentene får de nødvendige kunnskaper og ferdigheter de trenger for å møte pasienter fra ulike kulturer. Vårt studieprogram inneholder derfor temaer innen global helse.

I forkant av utreiser arrangeres seminar for å forberede studentene på hva de kan møte. Studieprogrammet fyller krav til EØS-direktiver for sykepleierutdanningen, slik at studenten har mulighet for å bli godkjent i et europeisk arbeidsmarked etter endt utdanning.

I sykepleierutdanningen er det aktuelt med internasjonalisering i praksisstudiet i hele eller deler av 5. semester. Vi har samarbeidsavtaler i rundt 20 land. Praksisen i utlandet blir godkjent som del av studiet ved HSH. Forutsetningen for å kunne reise ut i internasjonal praksis er at studenten har fulgt normert studieprogresjon og bestått alle eksamener til og med praksis 2, på våren i 4. semester. I tillegg legger vi til rette for at utenlandske studenter kan ta deler av utdanningen sin ved HSH. Du kan lese mer om HSHs utvekslingstilbud her.

Det tilbys forelesninger med gjesteforelesere fra samarbeidende institusjoner, og fra personal som driver med internasjonalt samarbeid.