Studieplan - Tverrfagleg vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Tverrfagleg vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er ei praksisnær vidareutdanning for tilsette med relevante arbeidsoppgåver innanfor fagområdet. Gjennom studieprogrammet tileignar studenten seg kompetanse innan tverrsektorielt og tverrfagleg arbeid for å fremje den psykiske helsa og livskvaliteten til barn og unge. Studieprogrammet følger forskrift om nasjonal retningslinje for tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

I studieprogrammet tileignar studentane seg kunnskap og kompetanse om helsefremjande og førebyggjande arbeid med barn og unge. Vidare tileignar studentane seg ferdigheiter i å identifisere og intervenere når det gjeld psykososiale belastningsfaktorar og ressursar i livet og nærmiljøet til barn og unge. I studieprogrammet skal studentane òg utvikle ferdigheiter i å identifisere ulike psykiske helseplager, rusmiddelproblematikk og problematisk og skadeleg aggressiv og seksuell åtferd, og utdanninga skal bidra til kunnskap om korleis ein kan utforme samordna og heilskaplege psykososiale tiltak for og med barn og unge, familiar og deira nettverk.

Studieprogrammet har eit gjennomgåande fokus på refleksjon og utvikling av eigen profesjonell praksis, haldningar og verdiar, og skal ivareta ei tverrfagleg breidd av perspektiv på psykososialt arbeid med barn og unge.

Utdanninga legg vekt på rettane til barn og unge. I studieprogrammet tileignar studentane seg kompetanse i korleis ein kan bygge laget rundt og saman med barn og unge for å skape utvikling, livskvalitet, meistring og helse.

Utdanninga er praksisnær og tverrfagleg.

Skikkavurdering
Utdanninga er underlagt skikkavurdering, jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Formålet med skikkavurdering er å avdekke om studentar utgjer ein mogleg fare for dei sårbare gruppene dei kjem i kontakt med under utdanninga eller i framtidig yrkesutøving. Løpande skikkavurdering er ei heilskapleg vurdering av studenten sine faglege og personlege føresetnadar for å kunne utøve yrket, og skjer gjennom heile studiet. Dersom det er grunngitt tvil om ein student er skikka til yrket, skal det gjennomførast særskild skikkavurdering jf. Lov om universitet og høyskoler § 12-3. Dersom ein student vert funnen uskikka for yrket, kan ein bli utestengd frå studiet for ein tidsperiode og vil ikkje få vitnemål.

For meir informasjon, sjå HVL si nettside om skikkavurdering.

Opptakskrav

Opptakskrav for studiet Tverrfagleg vidareutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge er:

• fullført bachelorgrad eller tilsvarande innan i helse- og sosialfag, medisin, pedagogikk og lærarutdanning, politiarbeid eller psykologi. Institusjonane kan etter særskilt vurdering ta opp søkara med annan høgskule- eller universitetsutdanning på tilsvarande nivå, og
• 50 % relevant arbeidstilknyting relatert til barn, unge og familiar på søknadstidspunktet.

Søkjarane vert rangert i tråd med § 4-3 i forskrift for opptak til Høgskulen på Vestlandet.

Læringsutbytte

Ein kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgjande totale læringsutbyttet definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...
• har avansert kunnskap om sentrale perspektiv på barn og unge si utvikling, psykiske helse, livskvalitet og meistring
• har avansert kunnskap om sosiale relasjonar si betydning i psykososialt arbeid og i møte med barn og unge
• har inngåande kunnskap om korleis kultur, språk, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsetting, kjønn og kjønnsidentitet, seksuell orientering og sosioøkonomiske forhold påverkar barn og unge sin livssituasjon og psykososialt arbeid
• har inngåande kunnskap om barn og unge sin medverknad som gjennomgåande perspektiv i arbeid med barn og unge
• har avansert kunnskap om det vitskapelege grunnlaget for sentrale perspektiv på barn og unge si utvikling, og forstår korleis forskingskunnskap, praksiskunnskap og erfaringar frå barn, unge og familiar kan vurderast og integrerast
• har inngåande kunnskap om kva som fremjar og hemmar meistring, utvikling og livskvalitet hos barn og unge
• har inngåande i kunnskap om samanhengen mellom psykiske helseplager, rusmiddelbruk, vald og overgrep og sentrale risiko- og beskyttande faktorar
• har inngåande kunnskap om helsefremmande og førebyggjande arbeid i et psykososialt perspektiv
• har avansert kunnskap om barn og unge sin medverknad og øvrige rettar
• har avansert kunnskap om særlege forhold knytt til minoritetar, urfolk og barn og unge med funksjonsnedsetjingar
• har inngåande kunnskap om fagområdet si historie, faget sin eigenart og barn og unge sin posisjon i samfunnet
• har inngåande kunnskap om mandat og institusjonelle logikkar i de ulike tenestetilboda for barn og unge
• har inngåande kunnskap om vitskapsteori, kunnskapsbasert praksis, utøving av skjøn og etikk
• har inngåande kunnskap om metodar og perspektiv på tenesteutvikling og innovasjon

Ferdigheiter:
Kandidaten…
• kan iverksetje og gjennomføre heilskaplege, koordinerte, kunnskapsbaserte og berekraftige tiltak med og for barn, unge, familiar og nettverk, og sikre at tiltaka tek vare på rettane til barn og unge
• kan analysere og identifisere barn sitt beste i relevante tiltak, medrekna gjennomføre barns-beste-vurderingar og av barn sine rettar
• kan analysere korleis kompetanse og faglege perspektiv påverkar arbeid i tenestetilboda til barn og unge, koordinering og samarbeid mellom tenestene
• kan analysere eksisterande teoriar, metodar og fortolkingar innan psykososialt arbeid, og arbeide sjølvstendig med praktisk og teoretisk problemløysing
• kan reflektere over og gjere greie for korleis strukturelle og samfunnsmessige faktorar, til dømes fattigdom, bustad, diskriminering, tilgjenge til tenester, påverkar barn og unge sin psykososiale livssituasjon, og anvende dette til å strukturere og formulere faglege resonnement
• kan tilpasse kommunikasjon og samhandling slik at barn sine stemmer vert høyrde og integrerte i kartlegging, vurdering og tiltak på ein måte som fremjar tryggleik og kulturell sensitivitet
• kan anvende kunnskap om relasjon og kommunikasjon for å samskape hjelpsame tiltak for barn, unge og familiar
• kan bruke relevante metodar og tilnærmingar for å fremje meistring ved belastande livshendingar og andre psykososiale utfordringar
• kan arbeide på ein inkluderande, tillitsskapande og anerkjennande måte i møte med utsette barn og unge, med spesielt fokus på utanforskap og marginalisering
• kan analysere og bruke helsefremmande og førebyggjande metodar for å fremje helse, utvikling og livskvalitet, inkludert førebygging av sjølvmord
• kan iverksette og gjennomføre heilskaplege, koordinerte, kunnskapsbaserte og berekraftige tiltak med barn, unge, familiar og nettverk, og sikre at tiltaka sikrar barn og unge sine rettar
• kan analysere og identifisere barn sitt beste i relevante tiltak, inkludert gjennomføre barns-beste vurderingar og ivareta barn sine rettar
• kan bruke innovative arbeids- og samhandlingsformer som er forankra i helsefremjande tenking
• kan reflektere over og forhalde seg kritisk til eigne verdiar, tolkingar, yrkesrolle og makt i møte med barn og unge, familiar, nettverk, tenester og samarbeidspartnarar
• kan reflektere over, og forhalde seg kritisk til eiga profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske rammer for tenesteutøving
• kan reflektere over -, forhalde seg kritisk til -, og utvikle eigne evner til å ivareta barn sine rettar gjennom praksis
• kan gjennomføre eit avgrensa utviklingsprosjekt, i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
• kan gjennomføre rettleiing til barn og unge, deira familiar og nettverk, tenesteutøvarar og samarbeidspartnarar, samt kollegaer i lærings-, meistrings- og endringsprosessar

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan anvende kunnskap og ferdigheiter frå sentrale perspektiv til å gjennomføre arbeidsoppgåver og prosjekt på individ-, gruppe-, system- og samfunnsnivå
• kan kommunisere om sentrale perspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge overfor barn og unge, familiar og nettverk, tenester og samarbeidspartnarar
• kan reflektere kritisk over eige profesjonelt ståstad, haldningar, verdiar og maktposisjon i møte med barn og unge, og ivareta brukarmedverknad og barn sine rettar
• kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter for å fremje barn og unge sin livskvalitet og psykiske helse, gjennom å skape trivsel, meistring, meining og sosial inkludering
• kan identifisere risikofaktorar og iverksetje tiltak for å redusere psykososiale belastningar i barn og unge sitt oppvekstmiljø
• kan reflektere kritisk over eigen profesjonell praksis, haldningar og verdiar, samt ivaretaking av seg sjølv som profesjonsutøver
• kan fremje brukarmedverknad og barn sine rettar i tiltak og tverrfagleg samarbeid
• kan kommunisere med barn og unge, deira familiar og nettverk, tenester og samarbeidspartnarar, frivilligheit, og ålmenta om korleis tenestene til barn og unge er organisert, og drøfte om organiseringa sikrar barn og unge sin rett til ikkje-diskriminering, liv og utvikling, barnet sitt beste og medverknad
• kan bruke sin kompetanse og sitt eige fag sitt bidrag i koordinering og samskaping av tenester til barn og unge, deira familiar og nettverk
• kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter om barn og unge til å analysere kva som fremmer, eller hemmar moglegheita til medverknad og samskaping i praksis.
• kan kommunisere om eige ansvarsområde, faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar både med fagpersonar og til ålmenta
• kan anvende sine kunnskapar, ferdigheiter og eige fag sitt særeigne bidrag på nye område innafor psykososialt arbeid med barn og unge
• kan bidra til nytenking og innovasjonsprosessar innafor psykososialt arbeid med barn og unge

Innhald

1. Semester: PSBU850 Sentrale perspektiv i arbeid med barn og unge, 15 stp.

I dette emnet er det innføring i sentrale perspektiv på barn og unge si utvikling, psykiske helse, livskvalitet og meistring. Studentane skal i emnet nytta erfaringar frå eigen arbeidstilknyting i læringsaktivitetar og oppgåver. Sentrale perspektiv i undervisninga vil vere sosiale relasjonar, kulturelt og sosialt mangfald, barns rolle og rettigheiter. Refleksjon om profesjonell praksis, haldningar og verdiar er sentralt i emnets læringsmål

2. Semester: PSBU851 Psykososialt arbeid med barn og unge, 15 stp.

I emnet skal studentane fordjupe seg i psykososialt arbeid med barn og unge, og fokusere på faktorar som fremjar og hemmar helse hjå barn og unge, og på profesjonell praksis i møte med for eksempel psykiske helseplager, rus, vald og overgrep. Gjennom arbeid med emnet får studentene kunnskaper om barn og unge si medverknad, rettar og sosiale livsvilkår, samt en innføring i arbeid retta mot utanforskap og marginalisering. Perspektiv frå minoritetar, urfolk og barn med funksjonsnedsetjingar blir særleg vektlagde.

3. Semester: PSBU852 Samordning, koordinering og samskaping, 15 stp.

Dette emnet omhandlar korleis kommunane organiserer tenestetilboda til barn, unge og deira familiar på system- og tenestenivå, og vektlegg korleis ein kan skape heilheitlege tenester gjennom samordning, koordinering og samskaping i praksis.

Emnet er forankra i rettigheiter, lov – og regelverk og sentrale føringar som har betydning for tenestetilbodet til barn og unge, helsefremjande tenking og innovative arbeids- og samhandlingsformer.

Vidare har emnet fokus på korleis brukarmedverknad, teieplikt og faglege perspektiv påverkar arbeid i tenestetilboda til barn og unge.

4. Semester: PSBU853 Kunnskapsbasert profesjonell praksis, 15 stp.

I emnet tileignar studentane seg kunnskap om ulike strategiar og tilnærmingsmåtar i psykososialt og helsefremjande arbeid med barn og unge, og har særleg fokus på kompleksiteten i samarbeid og på det å ta vare på rettane til barn og unge i praksis.

Kunnskapsbasert profesjonell praksis, vitskapsteori og utøving av skjønn og etikk står sentralt.

Eit hovudfokus er tverrfagleg og tverrprofesjonelt samarbeid rundt barn og unge som opplever krevjande livssituasjonar, og barn og unge med behov for langvarige og koordinerte tenester. I den samanhengen er relasjons- og kommunikasjonskompetanse, og det å kunne analysere og vurdere eiga yrkesrolle og makt i møte med barn og unge, familiar, tenester og samarbeidspartnarar, viktig.

Sentrale tema i emnet er mellom anna barn og unge sin posisjon i samfunnet, mangfaldskompetanse, laget rundt barnet, marginalisering og utanforskap, arbeid med relasjonar og kommunikasjon, praktisk handlingskompetanse i tverrfaglege og tverrprofesjonelle team, samt nytenking og innovasjonsprosessar i tenester og tiltak retta mot barn og unge.

For å styrke den tverrprofesjonelle samarbeidskompetansen og gje innsyn i andre profesjonar sine kompetansar og praksisar, deltek studentane i hospitering over to dagar hjå samarbeidspartnarar.

Praksis

Ingen.

Arbeidsformer

Studiet er eit samlingsbasert deltidsstudium over to år (fire semester). Det er både fysisk og digital undervisning via Zoom. Det vert lagt opp til sjølvstudium og tverrfaglege studentaktive læringsformer, i og mellom samlingane.

Det er lagt opp som tre dagars vekesamlingar, jamt fordelt gjennom kvart semester.

Det vert lagt vekt på å nytte varierte arbeids- og undervisningsformer som førelesing, rettleiingsgrupper, sjølvstudium og oppgåveskriving.

Obligatoriske læringsaktiviteter
75 % obligatorisk frammøte til undervisning og 100 % obligatorisk frammøte til grupperettleiing.

Det skal leverast skriftleg arbeidskrav i kvart emne. Desse vert gjort greie for i emneomtalane.

Vurderingsformer

Vurderingsforma i kvart emne er valt i tråd med læringsutbytta som studenten skal oppnå. Dette inneber at vurderingsformene varierer frå emne til emne. I emna inngår vurderingsformene individuell oppgåve, gruppeoppgåve, heimeeksamen og digital munnleg eksamen.

Valde vurderingsformer sikrar at studenten har tileigna seg dei nødvendige kvalifikasjonar for yrkesutøvinga, og dokumenterer at studenten gjennom studiet held eit tilfredsstillande fagleg nivå.

Krav til studieprogresjon

Ingen

Organisering

Vidareutdanninga er bygd opp av 4 hovudemne, i tillegg til vitskapsteori, metode og etikk:

1. semester

Psykisk helse hos barn og ungdom, 15 studiepoeng

Dette emnet gjev kunnskapar om psykisk helse hos barn og unge, og viktige føresetnader for å vidareutvikle og betre barn og ungdom sine evner til å meistre livskriser og psykososiale belastingar. Her skal undervisninga ta føre seg både generell utviklings-i og barndomspsykologi og psykiske plager og lidingar hos barn og unge fram til vaksen alder.

2. semester

Kompetanse og tenesteutvkling i psykososialt arbeid med barn og unge, 7,5 studiepoeng

Fokus i dette emnet er retta mot utvikling av kunnskapar, ferdigheiter og haldningar i praksis og forholdet mellom desse. Emnet er knytt tett opp til refleksjon og rettleiing over eigen praksis og konkrete utviklingsprosjekt på arbeidsplassen. Emnet Kompetanse og tenesteutvikling i psykososialt arbeid med barn og unge går også inn i dei andre emna, og strekker seg gjennom begge studieåra.

Vitskapsteori, metode og etikk, 7,5 studiepoeng

Emnet omhandlar sentrale vitskapsteoretiske tradisjonar og perspektiv, og fokuserer på korleis dei kjem til uttrykk i val av metode, analyse av data og formidling. Fokus er retta mot vitskapleg verksemd generelt og forsking innan Psykisk helse- og rusarbeid og psykososialt arbeid med barn og unge spesielt. Evne og vilje til å stille kritiske vitskapsteoretiske, metodologiske og etiske spørsmål ved korleis forskingsprosjekt blir planlagd, gjennomført og formidla i vitskaplege publikasjonar, er særskilt vektlagt.

3. semester

Organisering og samordning av tenestetilboda til barn og ungdom, 15 studiepoeng

Dette emnet omhandlar tverrfagleg og tverretatleg samarbeid, og skal gje kunnskap om korleis kommunane organiserer tenestetilboda til barn og ungdom, og korleis ulike samarbeidsstrukturar hemmar eller fremjar vilkår for samarbeid på tvers av profesjonar og etatar.

4. semester

Psykososialt arbeid med barn, ungdom og deira familiar - ulike praksisar, teoriar og etiske dilemma, 15 studiepoeng

Emnet gjev kunnskap om ulike strategiar og tilnærmingsmåtar i det psykososiale og helsefremjande arbeidet med barn og unge. Her blir studentane utfordra på å finne fram til eigne fagteoretiske perspektiv, metodar og etiske utfordringar, og vil få vidareutvikla teoretisk og praktisk handlingskompetanse.

Emnet har også fokus på kunnskap om barn og barndom som sosiale og historiske konstruksjonar med medfølgande foreldreskapskonstruksjonar. Dette er avgjerande for å kunne ha eit etisk/kritisk perspektiv på aktuelle strategiar og metodar, og for å kunne bidra til nytenking og innovasjonsprosessar i tenester til barn og unge.