Studieplan - Undervannsteknologi - drift og vedlikehold
Hausten 2014
En undervannsingeniør arbeider med drift og vedlikehold av olje- og gass- installasjoner på havbunnen, også kalt "Subsea". Installasjoner på havbunnen vil i økende grad bli brukt i årene framover, da man må gå til stadig dypere vann for å finne olje og gass.
Studieprogrammet gir en grunnutdanning som setter ingeniørene i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen petroleumsrelatert industri, men og innen andre fagområder med behov for drift og vedlikehold. Studiet inneholder en blanding av generelle ingeniørfag, maskinfag og elektrofag, med et fokus mot behovene i olje/gass industrien.
Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.
Bachelorstudiet i undervannsteknologi følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. Undervannsteknologi er en studieretning under fagfeltet maskin.
Læringsutbytte
Etter fullført og bestått utdanning skal en kandidat ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling, Kunnskap om undervannsteknologi og mekanismer offshore som er en del av verdikjeden.
- har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
- har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
- kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
- kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. Kan anvende spesialkunnskap innen undervannsteknologi, brønnteknologi og olje og gassproduksjon inn mot offshorenæringen.
- behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
- kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
- kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
- kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.
Generell kompetanse
- har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
- kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
- kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
- kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
Innhald
Foruten matematikk, "Ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder" og "Teknologiledelse økonomi og nyskapning", inneholder studieretningen obligatoriske emner som:
- Statikk og Fasthetslære
- Materiallære og kjemi
- Dynamikk og Fluidmekanikk
- Måleteknikk og Statistikk
- Elektro og Automasjon
- Instrumentering, Kontrollsystem og datanett
- Innføring i olje-/ gass produksjon
- Petroleumsproduksjon og undervannsteknologi
- Drift og vedlikeholdsstyring
- Bachelorprosjekt
Studentene skal også ta 3 valgfag innen:
- Matematikk og Simulering
- 3D modellering og Elementmetode
- Hydraulikk og pumper
- Logistikk og innkjøp
- Termodynamikk
- Ingeniør praksis
- Maskindeler
- Hydrodynamikk
Arbeidsformer
Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.
Studiet har tett kontakt med lokal industri. Bedriftspresentasjoner, ekskursjoner og praksis i lokale bedrifter er derfor en integrert del av utdanningen. I første studieår, er det bl.a. lagt inn en obligatorisk praksisperiode i verksted, som en del av innføringsemnet til Olje og gass produksjon. Dette vil gi studenten et spesielt godt innblikk i næringen.
I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske arbeidskrav. Siktemålet med obligatorisk arbeidskravene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene. Ekskursjoner inngår i enkelte emner og i avgangsklassene.
Datamaskiner blir stadig mer benyttet innen teknisk undervisning. Alle studenter trenger daglig tilgang på pc og internett.
Språk
Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk
Vurderingsformer
Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter. I enkelte emner blir karakteren fastsatt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport brukes også som grunnlaget for fastsetting av karakter. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.
Internasjonalisering
Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester For en undervannsingeniør er det arbeidsplasser over hele verden. Utdanningen har et nært samarbeid med universiteter i Brasil, Skottland og Australia.
Flere av emnene har engelske lærebøker, og noen av emnene kan bli undervist på engelsk om vi har utenlandske studenter til stede. Dette er og en del av internasjonaliseringen av studiet, da studentene må kunne skrive og kommunisere godt på engelsk om de skal ut i petroleumsbransjen etter endt studie.
Utvekslingspartnere
Australia | The University of Western Australia
Brasil | University Centre of Vila Velha
Storbritannia og Nord-Irland | University of Strathclyde
Mål
Studieretningen gir en grunnutdanning som setter ingeniørene i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen petroleumsrelatert industri, men og innen andre fagområder med behov for drift og vedlikehold. Studiet inneholder en blanding av generelle ingeniørfag, maskinfag og elektrofag, med et fokus mot behovene i olje/gass industrien.
Organisering
Utdanningen er en treårig fulltidsutdannelse og gir graden Bachelor (180 studiepoeng). I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.
Studiet er et fulltidsstudium med gruppearbeid og obligatoriske innleveringer, og dermed ikke spesielt tilrettelagt for deltid.
Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning
Fellesemner, 30 studiepoeng
Programemner, 50 studiepoeng
Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng
Valgfrie emner, 30 studiepoeng
Fellesemner omfatter 30 studiepoeng emner felles for de ulike ingeniørutdanningene, og består av grunnleggende matematikk, samfunnsfag (økonomi, prosjektledelse, entreprenørskap og etikk), samt innføring i ingeniørfaglig arbeid.
Programemner omfatter 50 studiepoeng i grunnlagsfagene matematikk, realfag, statistikk og fluidmekanikk, materiallære, statikk og fassthetslære og termodynamikk.
Tekniske spesialiseringsemner omfatter 70 studiepoeng og gir spesialisering innen drift og vedlikeholdsledelse, petroleumsproduksjon og undervannsteknologi, olje og gassteknologi og elektro.
I de tekniske spesialiseringsemner inngår Bacheloroppgaven, som er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Oppgaven er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semestrene. Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng.
Valgfrie emner omfatter 30 studiepoeng som skal bidra til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.
Krav om progresjon i studieprogrammet
For å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng, inkludert alle emner fra første klasse og eventuelle fordypningsemner. Dispensasjon fra denne regelen kan gis etter gjennomført utdanningssamtale.