Disse får støtte til innovasjonsprosjekter i 2026

– Jeg ønsker å gratulere alle som i år har vunnet støtte til sine spennende innovasjonsprosjekt. Deres engasjement og arbeid er svært viktig for HVL og våre ambisjoner som innovasjonsaktør. Jeg gleder meg til å følge prosjektene videre sier prorektor for nyskaping og regional utvikling, Øyvind Midtbø Berge.

– Det er veldig bra at ordningen i år er styrket slik at vi får støttet flere prosjekter. Dette har vært en populær ordning, og den er svært viktig for å mobilisere til innovasjon. Til høsten skal ordningen evalueres og jeg forventer at viktigheten da også blir bekreftet ytterligere, legger han videre til. 

Kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen

1. Innovasjonspotensial og samfunnsnytte 
2. Prosjektgjennomføring og prosjektgruppe
3. Plan for utnytting av prosjektresultat

Total bevilgning til ansatt- og studentprosjekter under årets utlysning er 2 900 000 NOK, og hver av studentprosjektene får 100 000 NOK.

Ansatte som får støtte

Prosjektet har som mål å utvikle et selvforsynt, bærbart og fleksibelt superkondensatorsystem (self-powered wearable flexible supercapacitor system, SPFWSS) som integrerer energihøsting og energilagring i én fleksibel tekstilplattform ved å kombinere en piezoelektrisk nanogenerator med en tekstil-superkondensator. I motsetning til eksisterende bærbare energilagrinsenheter, som er avhengig av ekstern lading eller separate energihøstingsenheter, integrerer det foreslåtte SPFWSS begge funksjonene i én enkelt, multifunksjonell tekstilarkitektur. Dette eliminerer energitap på systemnivå, reduserer kompleksitet og muliggjør full autonom drift.

Dagens bærbare energienheter lider av begrenset energitetthet, mekanisk ustabilitet, nedbrytning ved gjentatt deformasjon og vask, samt høye produksjonskostnader. Dette prosjektet adresserer disse utfordringene gjennom en multifunksjonell tekstilarkitektur som gir selvladende egenskaper, forbedret holdbarhet og kompatibilitet med industriell produksjon.

I dette prosjektet skal en ny metode for slukking av ulmebrann i avfall utvikles. Dette vil skje gjennom proof-of-concept laboratorieforsøk, hvor kjøling ved hjelp av væskefase skal prøves ut på en ny måte.

Resirkulering og gjenbruk har blitt en selvfølgelig del av avfallshåndteringen. Dette innebærer mellomlagring av ulike typer avfallsfraksjoner. Dessverre har det vist seg at ulmebranner i lagret avfall forekommer i stort omfang og starter uten ytre påvirkning. Et eksempel er prosesser som har utgangspunkt i batterier som er blitt skadet under avfallshåndteringen. Disse brannene gir store utslipp av skadelige gasser, og det har vist seg svært vanskelig å slukke med konvensjonelle metoder.

Dersom laboratorieforsøkene viser seg vellykkede, vil det arbeides fram en ekstern søknad om tilrettelegging for praktisk bruk i stor skala. Ny informasjon vil bli delt med det brannfaglige miljøet og allmennheten – med fokus på studentenes arbeid.

Hovedmålet med dette prosjektet er å vurdere muligheten for småskala hydrogenproduksjon fra off-grid vannkraftsystemer i Rogaland og å optimalisere hub- og klyngesammensetninger for å koble produksjon til potensielle sluttbrukere. Prosjektet adresserer utfordringen med at små, desentraliserte off-grid vannkraftanlegg genererer begrensede mengder med energi, noe som gjør direkte hydrogenforsyning ineffektiv uten optimalisert oppsamling, lagring og transport.

Studien vil bruke modellering basert på geografiske informasjonssystemer (GIS), kombinert med stedsspesifikke hydrologiske og meteorologiske data, for å kartlegge mulige off-grid vannkraftlokasjoner, identifisere optimale plasseringer for huber og klynger, og beregne potensiell hydrogenproduksjon for flere realistiske scenarier.

Forventede resultater inkluderer optimaliserte hub- og klyngekonfigurasjoner, kvantifisert hydrogenproduksjonspotensial fra off-grid vannkraft, samt praktiske anbefalinger for å koble produksjon til sluttbrukere. Funnene vil danne grunnlag for pilotimplementeringer, søknader om nasjonal eller internasjonal finansiering, og eventuell kommersiell eller offentlig utrulling.

Omtrent én av fire pasienter med akutt vestibulær svimmelhet utvikler langvarige plager. Dette er i stor grad mulig å forebygge – men forutsetter riktig informasjon og rehabilitering tidlig i forløpet. I dag er tilbudet skjevt fordelt: vestibulær kompetanse er konsentrert ved få store sykehus, og mange pasienter sendes hjem uten adekvat oppfølging. Resultatet er at tilfeldig geografi avgjør om du får hjelp. Svimmelhetskaka er en digital rehabiliteringsplattform som skal løse dette problemet. Målet er å både forebygge utvikling av langvarige plager hos pasienter som har fått akutt vestibulær svimmelhet, og å gi strukturert rehabilitering til de som allerede har utviklet vedvarende funksjonell svimmelhet. Plattformen gir pasienter tilgang til faglig riktig, progresjonsbasert veiledning – uavhengig av bosted og tidspunkt.

Svimmelhetskaka er en tjenesteinnovasjon i offentlig sektor og visjonen er at plattformen tas i bruk i alle helseregioner som et likeverdig, offentlig finansiert tilbud.

Innovasjonsprosjektet Auditomat vil utvikle en lydleke som små barn selv skal kunne bruke for å spille inn og kontrollere avspilling av lyder. Auditomater er små, håndholdte enheter, utformet for å stimulere utforsking av lyder og auditivt samspill. Auditomatene får en robust og enkel utforming, slik at de kan brukes av barn uten spesiell opplæring. Enhetene har noen få fysiske kontrollere og sensorer som tillater brukerne å ta opp, og deretter spille av og manipulere lydene i sanntid. Lydene tas opp via en innebygget, justerbart mikrofonkluster som fanger omgivelseslyder og spilles av via en innebygget høyttaler eller linjeutgang.

Prosjektet bygger på kunstfaglig forskning og utviklingsarbeid ved HVL, samtidig som det trekker veksler på teknisk kunnskap og løsninger utviklet i tidligere innovasjonsprosjekt. Auditomat er imidlertid et eget og unikt produkt, for en spesifikk målgruppe og bruksområde.

Protonterapi leverer stråling presist til svulster ved hjelp av protoner som avsetter energi på bestemte dybder. Imidlertid vil usikkerheter i protonrekkevidden (hvor protonene stopper) påvirke nøyaktigheten i behandlingen. Det EU-finansierte NOVO-prosjektet som ledes ved HVL utvikler nye sensorer som kan brukes til hybrid deteksjon av gammastråling og raske nøytroner. Begge strålingstypene er biprodukter av behandlingen og kan brukes som rekkevidde-prober.

NOVO-SPECTRA fokuserer på deteksjon av gammastråling, nærmere bestemt energispekteret til gammastråling, gjennom en prototypestudie som evaluerer nye organiske scintillatorer for spektroskopifokusert verifikasjon av protonrekkevidde. Prosjektet utfyller eksisterende billedbaserte tilnærminger ved å utnytte spektral informasjon fra sekundærpartikler, med mål om å forbedre nøyaktigheten i behandlingsverifikasjonen.

Som en banebrytende, omfattende karakteriseringsstudie av neste generasjons scintillasjonsdetektorer for kvalitetskontroll i protonterapi, er det forventet at vellykkede resultater vil tiltrekke betydelig interesse fra medisinske teknologiselskaper for forskning, utvikling og kommersiell videreføring.

Studenter som får støtte

Gard Legernes, Institutt for maskin- og maritime studium

ResQ-slide er en modulbasert løsning for raskere og sikrere opphenting av bevisstløs dykker via leider, en stige fra sjø til fartøy eller plattform. Når en dykker mister bevisstheten er situasjonen akutt og tidssensitiv. Dykkeren må raskt opp for å få livreddende hjelp. Behovet har blitt kartlagt gjennom en spørreundersøkelse blant sertifiserte dykkere, og samtlige respondenter som sier at de har gjennomført opphentingsprosedyren i trening eller i reell situasjon peker på tydelige svakheter ved dagens praksis.

ResQ-slide introduserer en ny og mer standardisert løsning for opphenting, med mål om å redusere opphentingstid, fysisk belastning og behov for mannskap. Målet med prosjektet er å utvikle og teste prototypevarianter for å verifisere funksjon, materialvalg og bruk i realistiske scenarioer. Resultatene vil danne grunnlag for videre utvikling og mulig kommersialisering innen profesjonell dykkerberedskap.

Hans Skjenken, Institutt for maskin- og maritime studium

I dagens fjernvarmesystem er energitilgjengeligheten dårlig tilpasset varmebehovet. Det oppstår overproduksjon om natten når etterspørselen er lav og knapphet på dagtid når etterspørselen er høy. I Norge anslås dette effektivitetstapet til 5,3 milliarder kroner årlig, og er et rasktvoksende problem som følge av økende energibehov – noe som reflekteres i stadig høyere energipriser.

Skjenken Energi utvikler et modulært varmebatteri som tillater fjernvarmeselskaper å fange overskuddenergi som ellers ville gått tapt, og senere levere den når behovet er størst. Prosjektet tillater oss å utvikle varmebatterier på en kostnads- og arealeffektiv måte, og muliggjør utplassering av batteriene i tettbebygde områder med behov.

I prosjektperioden vil forskningen settes ut i praksis gjennom simuleringer og bygging av en prototype. Målet er å validere teknologien gjennom dokumentasjon av ytelse, noe som vil danne grunnlaget for pilotering og kommersialisering i Norges fjernvarmenett i påfølgende år.

Theodor Solberg, Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag

Vi utvikler en fjernstyrt kabeltrekker for arbeid i områder med begrenset tilkomst, primært i kabelbroer. En kabelbro er en støtte som kabler ligger på, ofte montert i tak og i høyden. Enheten skal kunne plasseres i en ende av kabelbroen, og trekke kabel effektivt til den andre enden, styrt av en operatør fra bakken.

Løsningen skal redusere behovet for arbeid i høyden og gjøre kabeltrekking tryggere og mer effektiv. Det må samtidig avklares om systemet bør være helautomatisk eller fjernstyrt, basert på behov i markedet.

De sentrale utfordringene med løsningen er å dimensjonere tilstrekkelig trekkraft, utvikle en fremdriftsløsning som fungerer på ulike typer kabelbroer, og håndtere styring og eventuelt sving med kabel på slep. Disse punktene vil være avgjørende for et fungerende og skalerbart produkt.