Fire nye forskningsprosjekt får støtte fra Forskningsrådet

- Jeg vil gratulere alle som har fått tildelinger fra Forskningsrådet – både de fire prosjektene som fikk ved disse utlysningene, og de to som fikk tidligere denne uka. Prosjektene skal bidra til utvikling av ny kunnskap på svært viktige problemstillinger. Vi ser også at tilslagsprosenten for HVL er høy, og det betyr at kvaliteten på søknadene vi sender inn er god, sier Gro Anita Fonnes Flaten, prorektor for forskning.

- Videre er det gledelig å se at søknadene er fordelt mellom flere fakultet og campus. Det viser at vi har sterke fagmiljøer innen mange ulike felt, fordelt over hele institusjonen.

De fire prosjektene som har fått støtte i denne runden av tildelinger er:

• Viral diversity and Interactions in a Changing Environment on Kelp
• Use Artificial Intelligence to pinpoint Dark Matter at the Large Hadron Collider
• IMPECT - Linguistic Integration of Adult Migrants with Poor Education and the Consequences of Migration Tests
• Prediction of ignition and spread of wildfires in Scandinavia: from experiments to models

Fra før har lærermiljøet ved Stord og Senter for omsorgsforskning i Bergen fått store tildelinger.

Les også: 28 millioner kroner til HVL-forskere fra Forskningsrådet

Flere unge talent slår gjennom

Tildelingene i denne runden hører til under ordninga FRIPRO, der midlene skal gå til de beste, uavhengig av fag og tema, skriver Forskningsrådet. Målet for disse midlene er å fremme dristig og banebrytende forskning. Blant de fire prosjektene HVL får støtte til i denne runden, faller tre innenfor kategorien som går til unge forskertalent, og alle er ledet av yngre, kvinnelige forskere.

- Dette er spesielt gledelig å se. Disse midlene henger veldig høyt, og at vi får så mange tilslag blant unge talenter, lover godt for framtida til HVL, sier Flaten.

Blant disse er Therese Berge Sjursen, assisterende instituttleder ved Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag. Hun har fått åtte millioner kroner til prosjektet hun leder med temaet kunstig intelligens og mørk materie.

85 prosent av universet er ukjent for oss

 Sjursen er med på en verdensomspennende kollaborasjon som heter ATLAS, der rundt 3000 forskere jobber med å finne mørk materie ved hjelp av nye metoder. De skal bruke datamateriale som er samla inn gjennom eksperiment ved partikkelakseleratoren i forskningssenteret CERN i Sveits. I 2021 skal de gjøre nye eksperimenter.

- 85 prosent av materien i universet er noe vi ikke forstår hva er. Det lyser ikke, og derfor klarer vi ikke å se det. Vi klarer å se alt som reflekterer elektromagnetiske stråler, forteller Sjursen.

- Vi vet likevel at denne mørke materien finns, for uten den ville ikke galakser ha blitt forma. Vi kan måle materien ut ifra gravitasjonskrafta.

Forskerne vet altså at noe er der, men ikke akkurat hva – og målet er å finne ut hva denne mørke materien består av. Noe av det nye ved metoden forskerne nå skal bruke, er å involvere kunstig intelligens for å tolke funn fra eksperimentene. Håpet er at datamaskiner kan tolke det som mennesker så langt ikke har kunnet forstå. Med seg i prosjektet har Sjursen HVL-kollegaen Trygve Buanes, og de to skal jobbe tett med partikkelfysikkgruppa ved UiB.

Språkkrav til de som vil bli statsborgere

Edit Bugge er professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, og er også blant de unge forskertalentene som har fått midler. Hun leder prosjektet om språkkrav for statsborgerskap i tett samarbeid med Cecilie Hamnes Carlsen, professor ved samme institutt. De siste årene har regjeringa gradvis innført språktesting av innvandrere som søker statsborgerskap i Norge, og det samme har skjedd i mange andre europeiske land. Å stille kompetansekrav til nye borgere i et land, er historisk sett en ny utvikling.

- I Norge har kravene blitt gradvis skjerpa siden de ble innført i 2017, på tross av sterke protester fra fagmiljøet. Begrunnelsen fra staten har vært at man vil øke motivasjonen til å lære norsk, men forskningen så langt tyder på at effekten er stikk motsatt, sier Bugge.

Bugge og prosjektgruppa vil se spesielt på gruppa av innvandrere som har aller vanskeligst for å klare prøvene: voksne som har lite skolegang fra hjemlandet, og som ikke kan lese eller skrive. Disse personene har også lite erfaring med å ta prøver.

- At språkkrav skal være knyttet til det å få oppfylt sine grunnleggende menneskerettigheter, representerer ei etisk utfordring. Gjennom prosjektet vil vi få undersøkt empirisk om motivasjonen for læring blir styrka eller svekka av krav som kjennes uoppnåelige for disse personene, sier Carlsen.

Prosjektet støttes også av Europarådet, og forskerne samarbeider med partnere i Belgia, Italia og ved Høgkolen i Innlandet.

Skal studere virussykdom på tare 

Førsteamanuensis Ingunn Alne Hoell leder et prosjekt som skal studere virussykdom på tare og har mottatt 8,7 millioner i forskningsstøtte. Prosjektet er et samarbeid med både private og offentlige aktører, men over 6 millioner går til HVL og mesteparten er tiltenkt en postdoktorstilling.

– Jeg er veldig lettet og har felt noen gledestårer i dag tidlig. Dette er tredje gang vi søker til dette prosjektet, og det ville nok blitt den siste. Det er ganske hard konkurranse, og dette er en bekreftelse på vi, i vårt lille forskningsmiljø i Haugesund, kan hevde oss i den nasjonale konkurransen, sier Hoell.

Hun leder forskningsgruppen Anvendt marin mikrobiologi, som studerer ulike mikroorganismer i havet og jobber tett med lokalt maritimt næringsliv. Prosjektet som har fått støtte fra Forskningsrådet er et samarbeid med flere nasjonale og internasjonale virksomheter, inkludert Norce, Universitetet i Bergen, University of Minnesota, Ocean Forest AS og DuPont.

Får tilbud om postdoktorstillingen

 – Vi skal studere et virus som infiserer tare, som først ble oppdaget i Storbritannia. Dette viruset er ikke forsket på i Norge ennå, men vi kan med stor sannsynlighet anta at det også finnes her. Hovedmålet er å lære mer om hvordan viruset påvirker makroalger. I tillegg skal vi se på hvordan klimaendringer vil påvirke samspillet mellom virus og vert, forteller Hoell.

Hun presiserer at viruset ble oppdaget av Declan Schroeder, Associate Professor of Virology ved Universitety of Minnesota, som deltar i samarbeidet. Ellers gleder hun seg til å fortsette et allerede langt og godt samarbeid med fagmiljøet i Bergen (UiB og Norce), og ønsker å trekke frem Eliana Ruiz Martínez.

– Det er Eliana som har skrevet selve søknaden, og hun har jobbet veldig hardt for å få dette til, så hun skal ha mye av æren. Hun vil naturlig nok få tilbud om postdoktorstillingen, sier Hoell.

Forsker på skogbranner i Skandinavia

Prosjektet «Prediction of ignition and spread of wildfires in Scandinavia: from experiments to models» er tildelt 8 millioner kroner. Førsteamanuensis Nieves Fernandez Anez, den tredje blant de unge forskertalentene fra HVL som får midler i denne runden, er prosjektleder, men ettersom hun er ute i fødselspermisjon var hun ikke tilgjengelig for kommentar i dag.