Skal sammenligne integreringen av ukrainske, russiske og belarusiske innvandrere i Norden og Baltikum
Hvilken betydning har de politiske strukturene og mottaksfasilitetene for hvordan flyktninger blir møtt og integrert i Norden og de baltiske landene? Det er sentrale spørsmål i et nytt forskningsprosjekt ledet av Høgskolen på Vestlandet.
Siden den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har millioner av mennesker flyktet for å søke tilflukt, hjelp og assistanse. Mange har kommet til Norden og de baltiske landene.
Situasjonen er spesiell fordi vi har en plutselig og stor tilstrømning av migranter som trenger midlertidige beskyttelse, en stor andel av dem er mødre og barn, og migrantene kommer fra nærliggende land i Øst-Europa.
Politiske, sosiale og økonomiske rammer, på tvers av landegrenser
Nylig fikk Høgskolen på Vestlandet tilslag på et prosjekt som skal studere ulike faktorer som påvirker disse menneskenes liv.
I prosjektet skal forskere fra Norge, Sverige, Finland, Litauen og Estland sammenligne styringsstrukturer og mottaksfasiliteter. Noen forskere skal undersøke hvilken sosial og pedagogisk støtte flyktningbarna og familiene deres får, mens forskerne ved HVL særlig skal studere integrering på arbeidsmarkedet.
– Hovedmålet for bidraget til HVL er å oppnå kunnskap om individuelle, familiære og regionale forhold som kan påvirke muligheten til sysselsetting og selvforsørgelse. En viktig del av prosjektet er å gjøre tilsvarende analyser for Estland, der styringsstrukturen er annerledes, offentlige ytelser langt mindre sjenerøse, og hvor forbindelsene til de nye migrantene på ulike måter er tettere, sier professor og prosjektleder, Liv Osland.
Sterkt forskningsteam
Med på prosjektet har Osland et sterkt team av forskere fra ulike land som kombinerer ekspertise på politiske, sosiale og økonomiske forhold. Hun trekker fram samarbeidet med forsker Cathrine Talleraas (CMI) som også har solid erfaring innen forskningsledelse. Fra HVL er Henrik Lindegaard Andersen, Inge Thorsen og Karl-Gunnar Severinsen i forskningsgruppa By og regionaløkonomi er sentrale bidragsytere.
– Prosjektet er resultat av en bestilling som NordForsk har fått fra Nordisk Ministerråds sekretariat. Vi ser frem til å gå i gang med et viktig prosjekt som tar i brukt et bredt spekter av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder, sier forskningsleder Osland.
Kunnskapen fra det internasjonale forskningsprosjektet, skal munne ut i forskningsartikler som skal gi grunnlag for utarbeiding av politikkanbefalinger på integreringsfeltet.
Influx-prosjektet
Prosjektleder: Liv Osland, Norge
Nestleder: Cathrine Talleraas, Norge.
Deltakerland: Norge, Sverige, Finland, Litauen og Estland
Prosjektet har er samlet budsjett på 4,5 millioner kroner og vil vare fra 1. februar 2023 og til 31. oktober 2024.