Arrangement - Biblioteket Bergen

Last ned PDF

Bli bedre kjent med forfatteren og mennesket Erik Skram. I Norge, som i Danmark, kjenner vi Erik Skram først og fremst som Amalies andre ektemann, han som gav henne forfatternavnet, og han mytene forteller oppgav en lovende skjønnlitterær karriere til fordel for hennes. Kanskje har vi også hørt at Georg Brandes regnet Erik Skram med blant de radikale forfatterne i Det moderne gjennombruddets menn ved siden av blant andre Bjørnson og Ibsen. Og ryktene Amalie hadde hørt før de møttes ved Bjørnsons dikterjubileum på Aulestad i 1882 – de har vi også hørt – de om at Skram var en kynisk Don Juan, en uforbederlig skjørtejeger og kvinnebedårer.

Stemmer disse ryktene? Var Erik Skram en lovende forfatter, hadde han et skjønnlitterært prosjekt han ofret for Amalies skyld, og hva var i så fall årsakene til det?

I dette foredraget skal vi bli bedre kjent med Erik Skram – som forfatter, som menneske og som Amalies trofaste støttespiller. Foredraget holdes av Cecilie Hamnes Carlsen, professor ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, og medlem i arbeidsutvalget av Amalie Skram-selskapet.

Ta med matpakke, HVL Biblioteket spanderer gløgg og pepperkaker!

Last ned PDF

Last ned PDF

Join us for the promotion of the new book Interprofessional Approach to Refugee Health, a timely and practical guide for professionals working with forcibly displaced individuals. Drawing on personal narratives, global research, and interprofessional expertise, the book offers essential insights into delivering compassionate, culturally responsive, and effective care to persons with refugee experiences. The book edited by Emer McGowan, Djenana Jalovcic and Sarah Quinn, is a result of international collaboration through Erasmus+ Persons with Refugee Experiences Education Project – Interprofessional between Norway, Ireland, Germany, Spain, Turkey and The Netherlands.

The book in pdf format can be downloaded for free at Interprofessional Approach to Refugee Health: A Practical Guide for Interdisciplinary Health and Social Care Teams | Open Book Publishers.

Coffee and cakes will be served from 13:00
Conversation with editors and authors begins at 13:15

All are welcome!

Last ned PDF

Har du nokon gong hatt opplevingar i naturen der du har følt deg litt utanfor komfortsona? Eller har du kanskje kjent på stress som byggjer seg opp i kroppen når du skal halde ein presentasjon, prestere på ein eksamen, eller rekke ein tidsfrist?

På dette arrangementet blir du invitert til å reflektere over korleis vi kan bruke natur og friluftsliv som verktøy for å bygge tryggleik i møte med stressande situasjonar i kvardagen.

Torbjørn Lundhaug har i sitt doktorgradsprosjekt undersøkt stress i konteksten av utandørs fysisk aktivitet og naturopplevingar. Prosjektet byggjer på stressteorien CATS som framhevar dei positive forventningane til resultatet av stressopplevingar.

Lundhaug har særleg studert elevar ute i naturen. Vi veit at friluftsliv ofte byr på utfordringar som kulde, skiftande ver, insekt eller anna ubehag. Men kva om dette ubehaget kan bli ei kjelde til styrke? Gjennom å justere forventningane og sjå på det som ei midlertidig utfordring, kan elevar erfare at det «går bra til slutt». Slik kan opplevinga av å meistre ubehag gi tryggleik – noko som kan overførast til meistring av andre stressande situasjonar i kvardagen.

På denne faglunsjen får du høyre meir om temaet. 

Arrangementet er ope for alle interesserte!

Det blir servering av enkel lunsj og kaffi frå kl. 11.15. Føredraget startar kl. 11.30.

Det globale demokratiet er under press. The Economists demokratiindeks for 2024 viser demokratisk tilbakegang for flere av Norges nærmeste allierte og partnere, samtidig som FFIrapporter viser at norsk politikk utsettes for påvirkningsforsøk fra autoritære stater.

Folkebibliotekloven forplikter folkebibliotekene til å arbeide for meningsutveksling og debatt. UH-bibliotekene har ikke noen tilsvarende forpliktelse til tross for at vi har en indirekte forpliktelse gjennom vår tilknytning til våre moderorganisasjoner. Tradisjonelt har UHbibliotekene spilt en rolle i å formidle søkekunnskap og kritisk tenkning til studentene. Nye sosiale medievaner, global informasjonskrig og de uvisse konsekvensene av avansert kunstig intelligens har gitt UH-bibliotekene, og samfunnet for øvrig, nye utfordringer.

Vi ønsker å løfte dette til debatt gjennom spørsmålet «Hvordan kan universitets- og høyskolebibliotekene være drivkrefter for demokratisk kunnskapsformidling i en tid preget av press mot demokratiet samt AI og algoritmers utfordringer for tradisjonell informasjonsdeling?» Vi vil gå gjennom rammebetingelser som gjelder for UH-sektorens ivaretakelse av demokratiske verdier og hvordan de reflekteres i UH-bibliotekenes kompetanse og arbeid.

Til slutt skal vi skissere noen muligheter for å bygge kompetanse og strategier for å nå målgruppen.

Last ned PDF

Last ned PDF

Last ned PDF

Last ned PDF

Last ned PDF