Virker myrrestaurering – og hvor lang tid tar det egentlig? Eksempelet Flow County

Dette er to sentrale spørsmål. Men før vi kan svare på dem, er det viktig å forklare hvorfor myrrestaurering er nødvendig, og hva det innebærer.

Myrer er viktige økosystemer med en særpreget biodiversitet som skiller seg fra resten av landskapet. Samtidig er de blant klodens viktigste karbonlagre og spiller en nøkkelrolle i klimasystemet. I tillegg bidrar de til rensing og fordrøying av vann og fungerer som verdifulle arkiver for natur- og kulturhistorie. Til tross for dette har store myrområder blitt ødelagt gjennom grøfting og annen menneskelig aktivitet.

^{Flow Country i Caithness og Sutherland, i det nordlige Skottland, er dekket av terrengdekkende myr, en globalt sjelden myrtype som er begrenset til kjølige og/eller kystnære regioner på høye breddegrader. Foto: Knut Rydgren}

I dag forsøker man i mange land å reparere disse inngrepene med naturrestaurering. Restaurering av myr handler først og fremst om å gjenopprette den naturlige hydrologien og legge til rette for at torvproduserende vegetasjon skal komme tilbake. Det er spesielt viktig å få torvmosene til å trives, siden de danner grunnlaget for torvoppbygging. Men om den opprinnelige vegetasjonen lar seg gjenetablere – og ikke minst hvor lang tid en slik prosess faktisk tar – er ofte usikkert.

Myrene, som 15 år tidligere hadde blitt plantet med fremmede treslag, ble restaurert ved at trærne ble fjernet og grøfter plugget, slik at vannbalansen kunne gjenopprettes. Vegetasjonsutviklingen i permanente ruter ble deretter fulgt over en periode på 24 år.

I de første årene avvek vegetasjonen ytterligere fra referansen (intakt myr i nærområdet), før den senere ble mer lik de intakte myrene. Beregninger tilsier at det kan ta mellom 50 og 300 år før artssammensetningen blir lik referansen, avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn. Studien viser at det kan ta svært lang tid å restaurere terrengdekkende myr, selv etter en relativt kort skadeperiode. Samtidig har restaureringsarbeidet bidratt til utvikling av mer egnede metoder, noe som gir håp om raskere og mer effektiv restaurering av tilsvarende myrområder andre steder.

^{På grunn av sin enestående verdi ble 190 000 hektar av de 400 000 hektarene i Flow Country i 2024 utpekt som verdens første og eneste torvmarks-baserte UNESCO-verdensarvområde. . Foto: Knut Rydgren}  

Knut Rydgren presenterte studien på The 9^th Flow Country Research Conference: From Capitulum to Catchment  i Thurso, Skottland, og på  BES Annual Meeting 2025 i Edinburgh, Skottland.

Les hele artikkelen: Rydgren, Knut, Roxane Andersen, Rune Halvorsen, Mark H. Hancock, Robert D. Hughes, Alice Martin-Walker, Joachim P. Töpper, and Neil Cowie. 2025. Restoration of Formerly Afforested Blanket Bog: Estimating Time for Vegetation Recovery. Ecological Applications 35(8): e70138. https://doi.org/10.1002/eap.70138

^{I Flow Country ble imidlertid over 67 000 hektar torvmark drenert, gjødslet, inngjerdet og plantet med fremmede bartrær på 1970–1980-tallet. Omtrent 15 år senere startet restaureringen av de skadede områdene.. Foto: Knut Rydgren}