Repeat – REthinking sustainable land use of PEATlands

I dette prosjektet vil vi kople fakta om karbonlagringsevne i myr og restaurering av myr saman med forståing av myrforvaltning, utvikle ny kunnskap om berekraftig planlegging og forvaltning av myr, og formidle dette til samfunnet, til forskinga, og til ålmenta.

Klimaendringar, tap av biologisk mangfald og lite berekraftig arealbruk truar økosystem og samfunn. Kunnskapsbasert planlegging og forvalting av dei store norske myrareala er viktig, for intakte myrer rommar et spesielt artsmangfald, og er bygde opp av tjukke torvlag, som inneheld mykje karbon.

Repeat vil utvikle gode og effektive metodar for kartlegging av kor djupe myrene våre er. Vidare vil prosjektet utvikle betre verktøy for å vurdere om metodane for restaurering av grøfta myrer er effektive. Sist, men ikkje minst, vil Repeat sette søkelys på utfordringar og paradoks i dagens myrforvaltning: Det er for eksempel strenge restriksjonar mot nydyrking og skogreising i myr, samtidig som grøfting av myr er tillate når ein bygger veg, vindkraftanlegg og hytter. For vindkraftutbygging er det i tillegg uklart kva som ligg i det eksisterande pålegget om å restaurere myrer etter at konsesjonsperioden er over.

Aktuelt

  • Gjennom historia har myrane vore viktige på svært mange område, men det er framleis mykje vi ikkje veit om denne landskapstypen. Les saka fra vår partner NIBIO.

  • Mer enn 500 forskere og aktører innen naturforvaltning, landbruk, politikk og næringsliv samlet seg i Antwerpen for å utveksle kunnskap og erfaringer om forskning på myr. Bidragene spente vidt, fra karbonlagring og restaurering av myr, til forvaltning og politikkutvikling. Siste dag av konferansen kunne deltakerne bli med på ulike guidede ekskursjoner som ga innblikk i naturverdier og i muligheter og fallgruver i forvaltning av myr.

  • Vakre Fjærland var arena for første møte mellom forskerne i Repeat, som ble avholdt 30. mai – 1. juni 2023. I løpet av to døgn ble sytten deltakere kjent med hverandre og med innhold og progresjon i de fem arbeidspakkene. Særlig kjekt var det at partnere fra Universitetet i Oslo (UiO), Norsk institutt for naturforvaltning (NINA) og de britiskeinstitusjonene University of Edinburgh (UoE), The Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) og Forest Research (FR) også hadde tatt turen, og supplerte kjernegruppa fra HVL og UiA.

  • I det tverrfaglege Repeat-prosjektet kryssar vi stadig faggrenser. Då vår allsidige planforskings-stipendiat Ingrid fekk sjansen til å oppleve naturvitskapleg feltarbeid, kasta ho seg resolutt ut i eventyret. Korleis det gjekk, kan du lese meir om her!

  • Forskerne i REPEAT er aktive på mange fronter. Viken fylkeskommune, et område som er utsatt for sterkt utbyggingspress, utfordret Knut Rydgren til å regne ut hvor mye karbon som lagres i myrene der. Funnene viser at det er snakk om enorme mengder karbon, og Knut estimerer at myrene (bare) under tregrensen rommer mellom 180-260 millioner tonn CO2.  Sammenligner man dette med for eksempel Regjeringens Langskip-prosjekt, hvor CO2 skal fanges og lagres dypt under havbunnen, blir omfanget enda tydeligere: «5-7 Langskip-prosjekter [må] være fullført før de har lagret en tilsvarende mengde CO2-ekvivalenter som Vikens myrer lagrer».

  • Sommeren som nå ligger bak oss, markerte starten på REPEATs feltarbeid og datainnsamling i arbeidspakke 1 - om estimering av myrkarbonlager. Ett av de to studieområdene som var i fokus under årets feltarbeid, var Okla vindpark i Stad kommune på Vestlandet.

  • I april 2022 arrangerte REPEAT et to-dagers fremtidsverksted. Her bidro 21 deltakere fra kommuner, statsforvaltere og frivillige organisasjoner sammen med forskere, til en diskusjon av kunnskapsbehov og forvaltningsutfordringer knyttet til myr på lokalt, regionalt, og nasjonalt nivå. Søkelyset var særlig rettet mot utbyggingsprosjekter av hytter, veier og vindkraft på land.

  • Sogndal

    I Repeat er vi opptekne av å finne nye modellar for berekraftig forvalting av myr i lag med dei viktigaste aktørane. Derfor samlar vi no partnarar frå offentleg forvalting og interesseorganisasjonar til ei felles kartlegging av korleis vi oppfattar myr, og kva utfordringar vi møter når vi skal planlegge og gjennomføre ulike tiltak i myr.