Tidlig barndom- og barnehagearnehagelærerutdanning[–]Noder av tid og rom og litteraturkilder

2020 

Statistikken fra Samordna opptak (april 2020) viser at det er 150.000 søkere til høyere utdanning. Det er en økning på 8,7 prosent fra året før. For lærerutdanningene er det derimot en nedgang. Antallet førstevalgssøkere til de skole- og barnehagerettede lærerutdanningene faller samlet sett med 6,9 prosent. Barnehagelærerutdanningen har en nedgang i tallet på førstevalgssøkere på 7,3 prosent. 

Undersøkelser de siste årene viser at det er stort behov for å ha oppmerksomheten rettet mot skikkethet i profesjonsutdanningene. Her er et oppslag som viser bakgrunn for og innhold i saken: https://khrono.no/300-tvilsomme-studenter-er-bare-toppen-av-et-isfjell/476150 

En av nestorene i norsk barnehagelærerutdanning professor emerita Berit Bae er utnevnt til Den Kongelige Norske St. Olavs Orden ; https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=181606&sek=26939&fbclid=IwAR1uRmGolGJqZ0w3OQok8AW2Yu34cTd_WHXbS9Na-R4vDGi3NW6gb_CBquM 

Aune utvalget har levert innstilling om ny Universitets- og høyskolelov (NOU 2020: 3) Mandatet for utvalget har vært å foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter og høyskoler, og regelverket for studentvelferd. Målet har vært å utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene og for studenter og ansatte. Her er lovteksten: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-3/id2690294/.  

Krohno summerer opp de viktigste endringen i loven på denne måten: https://khrono.no/dette-er-de-viktigste-forslagene-til-aune-utvalget/460891 

Kunnskapsdepartementet oppnevnte høsten 2020 en ekstern gruppe som skal foreslå endringer i rammeplanen for barnehagelærerutdanning. I følge mandatet for arbeidet skal gruppen foreslå konkrete tekstlige endringer i rammeplan for barnehagelærerutdanning (BLU) og merknader til denne. Arbeidet skal ikke omfatte endringer i organiseringen i tverrfaglige kunnskapsområder. Endringene skal  

1. a) tydeliggjøre pedagogikkfagets rolle og plass i utdanningen og bidra til større konsistens i begrepsbruk  

1. b) gi økt mulighet for fleksibilitet i og mellom kunnskapsområdene  

1. c) tydeliggjøre de gjennomgående temaene i utdanningen og hvordan de kan inngå.  

Gruppen skal også vurdere om institusjonene skal kunne studiepoengfeste fagene som inngår i kunnskapsområdene på den enkelte kandidats vitnemål.  

Leder for gruppen er dekan Morten Ørbeck ved Høgskolen i Innlandet (INN). 

2019 

Sametinget vedtok å arbeide for at flere universitet og høgskoler skal innføre kvoter for søkere med samisk bakgrunn. I dag finnes det samisk barnehagelærerutdanning, men sametinget mener at det fremdeles er t stort behov for fagfolk med samisk språk-, kultur- og samfunnskompetanse. Sametinget trekker frem Nord universitet, NTNU og Universitetet i Oslo som de stedene der søkere med samisk bakgrunn bør ha egne kvoter.  

NOKUT har satt i gang prosjektet «Operasjon praksis». Prosjektet ser på aktuelle utfordringer og gode praksiser, sammenstiller kunnskap om faktorer som er viktige for å lykkes med praksis og skape arenaer for å dele erfaringer og kunnskap. I denne rapporten https://www.nokut.no/globalassets/nokut/rapporter/ua/2019/wiggen_studentenes-tilfredshet-med-praksis_8-2019.pdf ser de på studentenes opplevelser med ulike sider av praksis ut i fra hvordan de har svart på spørsmål om praksis i Studiebarometeret 2018.  

2018 

Mange utdanningsinstitusjoner har blitt berørt av arbeidet med strukturendringene i høyere utdanning. De siste årene har flere institusjoner rundt om i landet fusjonert til større enheter. Arbeidet er så langt sluttført og en samlet oversikt over alle barnehagelærerutdanningene i Norge og deres historie finner dere her. 

Ekspertgruppa nedsatt av Kunnskapsdepartementet for å se på barnehagelærerprofesjonen leverte rapporten sin. Gruppa har sett på hva slags kunnskap og forskning som har betydning for den videre utviklingen av barnehagelærerprofesjonen. Rapporten ser også på ledelse og styring i barnehagesektoren, på profesjonell yrkesutøvelse og på barnehagelærerutdanningen. Rapporten er svært kritisk til barnehagelærerutdanningen, og mener den har beveget seg i retning av tydeligere praksisorientering, og svakere akademisk tilnærming. Ekspertgruppen er åpne for det relativt dramatiske alternative å gå tilbake til fagstrukturen i den tidligere førskolelærerutdanningen, samtidig som andre alternativer også er mulig, heter det i rapporten. Rapporten kan du lese her:  https://nettsteder.regjeringen.no/barnehagelarerrollen/ 

2017

Følgegruppa for barnehagelærerutdanning avsluttet arbeidet sitt med sluttkonferanse på Høgskulen på Vestlandet, studiested Bergen i oktober. Gruppa har i perioden 2014-2017 levert fem rapporter fra arbeidet. I tillegg har Følgegruppa hatt ansvaret for en tre-årig studentundersøkelse. I forbindelse med undersøkelsen er det også laget en film som summerer resultatene.

Mange utdanningsinstitusjoner har blitt berørt av arbeidet med strukturendringene i høyere utdanning. De siste årene har flere institusjoner rundt om i landet fusjonert til større enheter. Arbeidet er så langt sluttført. Her får du en samlet oversikt over alle barnehagelærerutdanningene i Norge og deres historie.

Alle partiene på Stortinget står samlet om forslag for å utarbeide nasjonale rammer for å sikre veiledning til alle nyutdannede lærere. Les mer om forslaget og følg saksgangen.

2016

Kunnskapsdepartementet endrer rammeplanene for lærerutdanningene, for å tydeliggjøre hva lærerstudentene og barnehagelærerstudentene skal kunne om vold og seksuelle overgrep.

Følgegruppen kommer med sin tredje rapport; Barnehagelærarutdanninga – Tilbakevendande utfordringar og uprøvde mulegheiter. I tillegg kommer det en rapport på oppdrag i fra følgegruppen om utdanningen, gjennomføring og behovet for barnehagelærere; Barnehagelæreryrket og barnehagelærerutdanningen.

2015

Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen kommer med sin andre rapport om den nye barnehagelærerutdanningen: Barnehagelærarutdanninga – Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting?

Førskolelærerutdanningen blir evaluert av NOKUT. Departementet setter ned utvalg som skal utarbeide planverk for ny førskolelærerutdanning. Høsten 2013 starter den nye barnehagelærerutdanningen opp ved alle landets universitet og høgskoler.

2014

I 2014 startet sittende regjeringen arbeidet med ny struktur vi skal ha i norsk høyere utdanning. Flere utdannings instutisjoner fusjoneres. Dette får innvirkning på barnehagelærerutdanningen, les mer her.

Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen kommer med sin første rapport: FRÅ FØRSKULELÆRAR TIL BARNEHAGELÆRAR – Den nye barnehagelærarutdanninga – Muligheiter og utfordringar.

2013

Ny barnehagelærerutdanning startes opp ved 19 lærerutdanningsinstitusjoner høsten 2013. En følgegruppe for ny barnehagelærerutdanning oppnevnes, og Høgskolen i Bergen får ansvaret for det faglig sekretariatet.

Les her om arbeidet i følgegruppa for ny barnehagelærerutdanning, eller gå inn på nettsiden til følgegruppen for den nye barnehagelærerutdanningen.

2012

2. februar 2011 ble utvalget som skulle legge frem forslag til en ny revidert rammeplan for førskolelærerutdanningen oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Førsteamanuensis Gunnar Stave ved Høgskolen i Volda skulle lede utvalget. «Barnehagen har gjennomgått en revolusjon siden 2005 og nå har tiden kommet for å modernisere førskolelærerutdanningen. Vi er avhengige av å ha en relevant førskolelærerutdanning med høy kvalitet» sa statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Les mer om: Rammeverket for ny utdanning: Rammeplan for barnehagelærerutdanning – Merknader til nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning – Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning.

2011

Rammeplanutvalget for ny førskulelærarutdanning oppnevnes av Kunnskapsdepartementet 2. februar 2011

2010

NOKUT-rapport 1: Samlet evaluering av norsk førskolelærerutdanning
NOKUT-rapport 2: Evalueringer av hver enkelt førskolelærerutdanning

I rapportsammendraget for evalueringen står det:

Det er nødvendig å se på rammeplanen for utdanningen. Områder av stor samfunnsmessig og førskolepedagogisk betydning som allerede er nevnt i dagens rammeplan, får ikke helt innpassi utdanningene. Det gjelder tema som små barn og deres læring, problemstillinger knyttet tilspråk og språkopplæring og til det økende kulturelle mangfoldet i en barnehage hvor nå tre firedeler av alle barn i førskolealder tilbringer dagen. Førskolelærernes kompetanse skal bidra til å sikre dem trygge, glade og stimulerende dager.

Nytt evalueringsutvalg skal se på førskolelærerutdanningen – denne gangen NOKUT utvalget. Kvalitetsreform og evaluering av lærerutdanningene. 

2003

Den nye rammeplanen fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet og førte til en utvikling i retning av flere og mer ulike førskolelærerutdanninger. Mens det i 2003 ble utlyst studieplasser til 33 relativt like utdanninger, kunne studentene i 2010 velge blant 51 utdanninger som enten ga generell barnehagefaglig kompetanse eller i tillegg spesialisering f.eks. i estetisk eller naturfagligretning. Søkere hadde også et valg mellom heltids- og deltidsutdanning, i begge tilfeller med ulik tilrettelegging av undervisningen.

2002

Et viktig funn i Norgesnettrådets evalueringsmateriale var at førskolelærerstudentene uttrykte at de var positivt innstilt til utdanningen, men at de savnet lederkompetanse og innsikt i å arbeide systematisk med endrings- og utviklingskompetanse. Lærerutdannerne pekte blant annet på en manglende helhetstenking omkring forsknings- og utviklingsarbeid. En utfordring som rapporten peker på er hvordan forskningsaktivitetene skal styres og organiseres, og hvilket innhold som skal prioriteres.

2001

Stortingsmelding nr. 16 (2001-2002) Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning. Mangfoldig –krevende – relevant, ble det sagt at førskolelærerutdanningen ikke er behandlet like grundig som allmennlærerutdanningen i offentlige utredninger. Helheten mangler, ble det sagt. Koblingen til rammeplan for barnehagen 1996 var utydelig. Høringen til Kvalitetsreformen ga stor oppslutning til vurderingen av at førskolelærerutdanningen fremdeles måtte ha bred fagkrets. Bred kompetansen trengs for arbeidet i barnehagen framover.

1990-tallet

Ny lov om universitet og høgskoler. Nye rammeplaner for førskolelærerutdanningen.

1999

Norsk Lærerakademi (NLA) ble grunnlagt 1966. Skolen eies og drives av sju kristelige organisasjoner. Skolen startet sin undervisning i Bergen høsten 1968 under navnet Norsk Lærerakademi. I dag består den av en vitenskapelig høyskole (NLA Bachelor- og masterstudier) for studier i kristendom (siden 1968) og pedagogikk (siden 1976), og en lærerhøyskole for allmenn- og førskolelærerutdanning (1996). I 1999 startet NLA også med førskoleærerutdanning.

1996

Lov om universiteter og høgskoler trådte i kraft fra 1. januar 1996. Loven legger stor myndighet til styrene ved de enkelte institusjonene. Med ny felles lov for universiteter og høgskoler fikk universitetene, de vitenskapelige høgskolene og de 26 statlige høgskolene for første gang et felles lovfundament. Loven ga et felles rammeverk for regulering av forhold som gjelder studentene og institusjonenes interne styring og organisering.

1995

Ny Rammeplanen for førskolelærerutdanning ble godkjent av KUF 10. januar 1995. Det var meningen at førskolelærerutdanningen skulle revideres like etter innføringen av 4-årig allmennlærerutdanning i 1992. Lærarutdanningsrådet kom med forslag 20. juli 1992, men Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) avventet situasjonen i påvente av ny lov om barnehager og innføring av rammeplan for barnehager. Dette dro ut i tid og den nye Rammeplanen for førskolelærerutdanning ble godkjent av KUF 10. januar 1995. Planverket og nye retningslinjer for arbeid med fag og fagområder i barnehagen medførte ingen uvidelse til 4 år.

Norsk Lærerakademi i Bergen etablerer egen førskolelærerutdanning.

Den store høgskolereformen realiseres på grunnlag av Hernes-utvalgets innstilling.

1994

Høgskolereformen gjennomføres: Etter debatt våren 1987 om svikt i norsk høyere utdanning og forskning ble Universitets- og høgskoleutvalget av 1987 oppnevnt med daværende statsråd Gudmund Hernes som formann. Oppnevnelsen av Hernes-utvalget var et forsøk på å få til et helhetlig perspektiv på all norsk høyere utdanning, og en mer hensiktsmessig arbeidsdeling innenfor sektoren. Hernes-utvalget avgav sin innstilling i NOU 1988: 28 Med viten og vilje. Utvalget mente det var behov for reformer på alle nivåer og innenfor alle institusjoner. De regionale institusjonene skulle gi kortere, yrkesrettede utdanninger som et alternativ til universitetene. Etter hvert ble det fastlagt et prinsipp om at disse institusjonene også skulle kunne drive forskning, hovedsakelig med et anvendt og regionalt siktemål. På dette grunnlaget utviklet Hernes-utvalget visjonen om at alle institusjonene innenfor høyere utdanning og forskning i Norge til sammen skulle utgjøre et integrert system basert på samarbeid og arbeidsdeling, et såkalt Norgesnett. Regjeringen fulgte opp utvalgsinnstillingen med St meld nr 40 (1990-91) Fra visjon til virke. Meldingen holdt fast ved de fleste hovedtankene i innstillingen fra Hernes-utvalget. Som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen ble de regionale høgskolestyrene satt til å utrede framtidig høgskolestruktur innenfor sin region. Høgskolereformen var navnet på den prosessen som førte til at 98 mindre statlige høgskoler med virkning fra 1. august 1994 ble sammenslått til 26 større enheter.

Gjennom høgskolereformen i 1994 ble førskolelærerutdanningen en del av nye og større statlige høgskoler. Reformen innebar en ytterligere styring av lærerutdanningene, noe som også ble en del av førskolelærerutdanningens hverdag. Samtidig inngikk utdanningen nå i et større akademisk fellesskap, en endring som sammen med lovverket trakk i retning av en sterkere forskningsbasering, og nok rokket ved samspillet mellom utdanning og praksisfelt. For førskolelærerutdanningen har en økende akademisering gjort at flere er uroet for at profesjonsorienteringen og praksisnærheten svekkes.

1990

Rudolf Steinerhøyskolen etablerer egen utdanning for førskolelærere. Rudolf Steinerhøyskolen ble opprettet 1981 i Oslo for å utdanne lærere til det voksende antal steinerskoler i Norge. Høyskolen er godkjent av Kunnskapsdepartementet som kompetansegivende for arbeid i norske steinerskoler og mottar statsstøtte i henhold til Privathøyskoleloven av 1986.

l 1990 fikk høyskolen en ny linje for førskolepedagogikk, en treårig utdanning som gir kompetanse for arbeid i steinerbarnehager. Utdanningen kan også tas som femårig deltidsutdanning. Høsten 2005 etablerte høyskolen to nye studietilbud: Mastergrad i steinerpedagogikk og studieår i billedkunstfag. Til mer infomasjon om Steinerhøyskolen.

1980-tallet

Ny studieplan for treårig førskolelærerutdanning. 4 årig førskolelærerutdanning vurderes og debatteres.

1989

Samisk høgskole (SH) / Sámi allaskuvla (SA) ble etablert i 1989 for å styrke samisk kompetanse. Skolens hovedspråk er samisk både i undervisningen, administrasjonen og blant de ansatte og studentene. Samisk utdanning og forskning danner høgskolens særegne faglige profil og høgskolen har et nordisk-samisk og internasjonalt perspektiv med bla. studenter fra alle land i Sápmi: Norge, Finland, Sverige og Russland. I 2005 ble Nordisk Samisk Institutt samorganisert med Samisk høgskole og ble i juli 2009 samlokalisert da Samisk vitenskapsbygg, Diehtosiida, stod ferdig.

1988

Johannessen-utvalgets innstilling (jf. NOU 1988:32 For et lærerikt samfunn) tok opp ulike spørsmål omkring norsk lærerutdanning. Utvalget ville at førskolelærerutdanningen skulle styrkes pedagogisk og faglig, og at utdanninga skulle utvides til 4 år. Det ble blant annet foreslått å styrke fagområdene ledelse og veiledning og relatere pedagogikkfaget eksplisitt til praksis. Utvidelse til 4 år ble lagt på is.

1985

Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning etablerer hovedag i førskolepedagogikk.

1982

Barnevernsakademiet etablerer hovedfag i barnehagepedagogikk.

1980

Studieplan for 3-årig førskolelærerutdanning iverksettes. Den toårige utdanningen ble avviklet. Det ble stilt krav om examen artium som opptaksvilkår og utdanningen ble en 3-årig høgskoleutdanning (1980). Kravet om å ha praksis for å bli tatt opp til studiet falt også vekk.

1970-tallet

Førskolelærerutdanningen på vei mot treårig høyskoleutdanning og examen artium som opptakskrav. Og det blir etablert flere nye førskolelærerutdanninger rundt i landet.

Les hva en førskolelærer forteller om sine opplevelser som nyutdannet i 1977.

1979

To nye førskolelærerutdanninger blir etablert i Norge, en i Levanger og i Notodden.

Levanger: Klæbu seminar i Sør-Trøndelag ble etablert som lærerseminar så tidlig som i 1839. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger offentlige lærerskole. Den het Levanger lærerskole fra 1967 og Levanger lærerhøgskole fra 1981. I 1979 kom det også førskolelærerutdanning til Levanger. Som følge av diverse fagutvidelser endret skolen navn til Høgskolen i Levanger i 1992. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Nord-Trøndelag. Les mer om Klæbu-seminaret

Notodden: Telemark høgskole for formingslærer- og allmennlærerutdanning ble etablert på Notodden i 1895 under navnet Notodden lærarskule. Skolen fusjonerte med Statens lærerskole i forming, Notodden i 1978. Denne skolen var etablert i 1938 under navnet Statens sløyd- og teiknelærarskole, og fikk navnet Statens sløyd- og teiknelærarskule, Notodden i 1964, deretter navnet Statens lærerskole i forming, Notodden fra 1966. Den fusjonerte skolen fikk først navnet Notodden lærerskole/Statens lærerskole i forming, og fra 1981 navnet Telemark lærerhøgskole. I 1979 ble førskolelærerutdanning en del av virksomheten. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Telemark.

Kilder:

• Håkon Wergeland. Notodden lærarskule 1895-1920 : festskrift til 25 års jubilæet. Notodden, 1920
• Håkon Wergeland. Notodden lærarskule : minneskrift frå åri 1920-1936. Oslo, 1952
• Lærerutdanning i Telemark gjennom 250 år. Redaktør: Knut Jordheim. Notodden, 1988
• Henrik Halvorsen og Birger Risnes. Lærarutdanning på Notodden : 1895-1994. Notodden, 2003

1978

Alta lærerhøgskole ble etablert i 1973, som det første høgskolestudiet i fylket. I 1978 ble det også tatt opp førskolelærerklasser i Alta. Høgskolen i Finnmark skiftet i 1979 navn til Høgskolen i Alta, og den ble i 1981 delt i to skoler: Finnmark distriktshøgskole, og Alta lærerhøgskole.1. august 1994 fusjonerte disse to høyskolene med Finnmark sykepleierhøyskole til (den nye) Høgskolen i Finnmark. Fra 2013 har Høgskolen i Finnmark fusjonert med Det Arktiske Universitetet i Tromsø.

1975

Plan for 3-årig førskolelærerutdanning (NOU 1975:65) ble utgangspunkt for forsøk med 3-årig førskolelærerutdanning framover mot 1980

Sogndal lærarkule vart etablert i Sogndal i 1973. Fra 1975 bel også førskolelærerklasser tatt opp ved skolen. Skolen ble fusjonert inn i Sogn og Fjordane distriktshøgskule i 1977, og fikk da navnet Sogndal pedagogiske høgskule. Skolen fikk deretter navnet Sogndal lærarhøgskule. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskulen i Sogn og Fjordane. Her kan du lese mer om historien til skolen.

Kilde: Gunnar Yttri (2008): Frå Skuletun til Campus. Soga om Høgskulen i Sogn og Fjordane. Skalf Forlag: leikanger.

Førskolelærerutdanning blir dette året tilbudt ved 14 institusjoner.

1973

Lov om lærerutdanning vedtas. Førskolelærerutdanningen blir lagt inn i den nye lærarutdanningsloven. Loven iverksettes fra 1975.

Den såkalte Ottosen komiteen (St.prp. nr. 136 1968-69) la i perioden 1966 til 1970 fram fem delinnstillinger om høyere utdanning. Innstillingene har kommet til å prege utviklingen i høyere utdanning helt fram til i dag. Selv om utviklingen tok andre veier enn komitéen hadde forutsatt, ble det fra 1971 konstruert en ny høgskolesektor basert på oppgradering av lærerutdanning og ingeniørutdanning, senere også helsefagutdanningene, og dessuten de nyopprettede distriktshøgskolene. Høgskolesektoren skulle først og fremst ivareta behovet for kortere profesjonsutdanninger, men i noen grad skulle de også avlaste universitetene for noe av undervisningen på lavere grads nivå. I hele perioden fra midt på 1970-tallet til slutten av 1980-tallet kom da også det meste av veksten i høyere utdanning innenfor høgskolene, mens studenttallene ved universitetene var relativt stabile.

Lov om lærerutdanning ble vedtatt i 1973, etter et omfattende utredningsarbeid med tilhørende forsøksvirksomhet i 1960-årene. Loven stilte nye og utvidede krav til læreryrket, bl.a. bestemte den at lærerutdanningen skulle bygge på examen artium eller tilsvarende utdanning og vare i tre år. Lærerskolene ble fra nå av kalt pedagogiske høgskoler, senere endret til lærerhøgskoler (1980).

1972

Det blir etablert Førskolelærerutdanning i Tromsø, på Stord og i Tønsberg.

Tromsø: Trondenes Seminarium i Trondenes den 7. februar 1826, ble opprettet ved Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. De ni elevplassene ved seminaret var forbeholdt hvert prosti, samt Øst-Finnmark (2), Vest-Finnmark (2), hvorav halvparten skulle komme fra samisk befolkning. Som bestyrer og førstelærer ble prost Simon Nicolai Kildal (født 1796) ansatt. Kvinner fikk adgang i 1890

Seminaret ble flyttet til Tromsø i 1848 og fikk det nye navnet Tromsø Seminarium. I 1902 nytt navn Tromsø offentlige lærerskole, i 1980 Tromsø lærerhøgskole. Fra 1994 ble lærerhøgskolen inkludert i Høgskolen i Tromsø som avdeling for lærerutdanning. I 2009 fusjonerte Høgskolen i Tromsø med Universitetet i Tromsø. Skolen er i dag en del av Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Stord: Stord lærerskole ble etablert på Stord i 1839 under navnet Stord Seminarium. Lærerskolen på Stord var ett av stiftsseminarene som startet opp etter at skuoleloven av 1827 slo fast at det skulle opprettes skoler for å gi opplæring til lærere ved de faste allmueskolene. Seminaret ble opprettet ved Kgl. Resolusjon av 20. september 1838. I resolusjonen begrunnes stedsvalget med at; «ikke noget præstegjeld er saa beqvemt hertil som Storøens Præstegaard Thyse. Prestegjeldets Almue er oplyst, meget sædelig, i ret god Formuesforfatning, ikke bæfenget med herskede Laster og ikke forfalden til nogen som helst religiøs eller politisk Ultraisme…»

Dessuten hadde stedet godt samband med Bergen. Lærarskulen holdt først til på prestegarden på Stord, med soknepresten som skolestyrer, men flyttet i 1866 til Rommetveit. Skolen gikk på 1800-tallet under navnet Stord seminar, men rundt 1900 omdøpt til Stord offentlige lærerskole. Deretter Stord lærerskole mellom 1967 og 1981 og Stord lærarhøgskule frå 1981 til 1994. Skolen ble i 1994 en del av Høgskolen Stord/Haugesund.

Kilder: Lærarutdanning på Stord gjennom 150 år : jubileumsskrift : Storøens seminar 1839 – Stord lærarhøgskule 1989. 1989 ISBN 82-992039-0-2

Tønsberg: Eik lærerskole ble etablert i Horten i 1958 under navnet Statens lærerskoleklasser i Vestfold. Skolen fikk navnet Eik offentlige lærerskole i 1962, deretter navnet Eik lærerskole fra 1967 og Eik lærerhøgskole fra 1981. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Vestfold. I 1972 ble det tatt opp førskolelærerstudenter ved skolen.

Kilde: Eik lærerhøgskole gjennom 25 år : 1958-1983 : jubileumsskrift. 1983

1971

Rammeplan for 2-årig førskolelærerutdanning settes i verk. Det blir etablert førskolelærerutdanning på Nesna, Bodø, Hamar, Volda, Halden og Stavanger.

Nesna lærerhøgskole var en tidligere høgskole for lærerutdanning på Nesna i Nordland. Skolen ble etablert som Nesna offentlige lærerskole i 1918. Ivar Hjellvik kom til Nesna som sogneprest i januar 1918 og det lyktes ham på overraskende kort tid, å etablere en offentlig lærerskole i bygda, og samme høst startet første kull med Hjellvik som rektor: en klasse med 1-årig småskolelærerutdanning og en klasse 3-årig lærerutdanning. Skolen het Nesna lærerskole fra 1967 og Nesna lærerhøgskole fra 1981. Skolen utvidet med førskolelærerutdanning i 1973. I 1994 ble høgskolen reorganisert som Høgskolen i Nesna.

Bodø: Skolen ble etablert i Bodø i 1951 under navnet Statens lærerskoleklasser i Bodø. Skolen fikk navnet Bodø offentlige lærerskole i 1962, deretter navnet Bodø lærerskole fra 1967 og Bodø lærerhøgskole fra 1981. I 1971 ble det førskolelærerklasser tatt opp ved skolen.

1994 ble Bodø lærerhøgskole fusjonert inn i Høgskolen i Bodø. Og i 2010 ble Universitetet i Nordland (UiN), tidligere Høgskolen i Bodø (HIBO), etablert etter en sammenslåing av flere mindre høgskoler.

Hamar lærerskole ble opprettet i 1867 under navnet Hamar Seminar. Skolen skulle utdanne lærere i Hamar bispedømme. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet fra 1867 til i dag (2011). Fra 1971 har også førskolelærerutdanning vært en del av virksomehten ved skolen. Lærerskolen på Hamar har siden 1994 vært en del av Høgskolen i Hedmark. Skolen har gått under navnene Hamar Seminar (1867-1902), Hamar offentlige lærerskole (1902-1967), Hamar lærerskole (1967-1981), Hamar lærerhøgskole (1981-1994) og Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar, avd. for lærerutdanning (1994-). Les en artikkel om utdanningen på Hamar.

Volda lærarskule ble grunnlagt i 1895 under navnet «Voldens Privatseminarium». Lærarskulen ble etablert av Aage Stabell og – først og fremst – Henrik Kaarstad. Den gikk inn i en omfattende tradisjon av kristelige privatseminar, som fra 1890 ble opprettet som motvekt mot påvirkning fra de frilyndte, grundtvigianerne. Fra 1908 ble Kaarstad eneeier fram til staten tok over skolen i 1924. Navnet Volda lærarskule ble da brukt. Kaarstad holdt fram som rektor til han døde i 1927, og deretter tok Erling Kristvik over. Han satte dype spor etter seg som reformpedagog. I 1923 var lærarskulen i Volda den største i Skandinavia med over 400 elever. I 1971 ble det også etablert førskolelærerutdanning i Volda. Volda tok ikke i bruk lærerhøgskulenavnet før i 1980. I 1994 ble Volda lærarhøgskule en del av Høgskulen i Volda. Her kan du lese mer om utdanninga i Volda.

Kilder: Bergem, Peder (red.): Forkynning. Fellesskap. Forsking. Volda lærarskule 1895-1995, 1995.

Halden lærerskole ble opprettet i Halden i 1963. Halden lærerskole var blant de første som startet opp med førskolelærerutdanning allerede høsten 1971. 1973 skiftet skolen navn til Halden Lærerehøgskole. Skolen ble fra 1994 slått sammen med fire andre høgskoler til Høgskolen i Østfold. Her kan  du lese mer detaljert om Halden lærerskoles historie.

Kilder:

• Solerød, Erling (2003) Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold.
• Solerød, Erling (red.) 40 år med lærerutdanning i Halden – veien vi gikk og veien videre. Halden: Graficom AS.

Stavanger: Skolen ble etablert i 1954 under navnet Statens lærerskoleklasser i Stavanger. Skolen utdannet lærere og førskolelærere. Skolen skiftet navn til Stavanger offentlige lærerskole i 1961, Stavanger lærerskole i 1967 og Stavanger lærerhøgskole fra 1981. I 1971 ble det også opprettet førskolelærerutdanning i Stavanger. 1. august 1994 fusjonerte høgskolen med seks andre høyskoler i Stavanger til Høgskolen i Stavanger. Skolen er i dag en del av Universitetet i Stavanger. Skolen har siden 1972 holdt til i lokaler på dagens universitetsområde.

De første førskolelærerstudentene blir tatt opp på egne linjer ved fem av de statlige lærerskolene. 

Fram til 1970 var barnehager i stor grad et byfenomen. Etterhvert «inntok» barnehagen gradvis også andre deler av landet og behovet for utdanningsinstitusjoner andre steder enn i de store byene meldte seg. I 1971 ble det derfor opprettet førskolelærerutdanninger fem nye steder i landet. Alle disse utdanningene ble etablerte som deler av allerede eksisterende allmennlærerutdanningsinstitusjonene. Samlet opptakstall for hele landet var dette året 150 førskolelærerstudenter.

Ved mange av disse nye lærerutdanningsinstitusjonene var det ingen ”rett fram oppgave” å etablere førskolelærerutdanninger. Mange var direkte imot dette og gav uttrykk for det. På mange måter er dette utdanninger som ble ”født i strid” og som måtte ta til takke med de dårligste lokalene – bokstavelig talt nede i kjelleren eller i de provisoriske, midlertidige brakkene som ble rigget til. Førskolelærerutdanningene kom ikke til duk og dekket bord, men måtte kjempe seg til en plass i systemet.

1960-tallet

Stor vekst i førskolelærerutdanningen. Flere utdanningsinstitusjoner og flere studenter. Ottosen komiteen legger viktige premisser. Nytt lovverk regulerer lærerutdanningen. De første mannlige førskolelærerne utdannes. Mangel på utdannet personale i barnehagen og forsøk på å lage retningslinjer for barnehagelærerskolene

1969

De første mannlige elevene blir tatt opp i førskolelærerutdanningen. Erik Haglund og Herman Hübenbecker. Begge var elever ved Oslo kommunale barnevernsskole. De to var ferdig utdannet ved årsskiftet 1970-71.

1963

Sørlandets Barnehagelærerskole i Kristiansand åpner. Skolen ble etablert som Holt seminar eller mer korrekt Christiansands Stiftsseminarium på Holt i 1839. Denne første lærerskolen var lokalisert på prestegården ved Holt kirke i Holt. Det ble utdannet 445 elever i den perioden seminaret var på Holt. Blant studentene var Arne Garborg (1868–70).

Seminaret flyttet til Kristiansand i 1877, og fikk betegnelsen Kristiansand lærerskole fra 1902. Skolen fikk navnet Kristiansand lærerhøgskole i 1977. Sørlandets barnehagelærerutdanning ble etablert 1963 og innlemmet i lærerhøgskolen i 1973. Kristiansand lærerhøgsole ble i 1994 en del av Høgskolen i Agder, fra 2007 Universitetet i Agder.

Sørlandets barnehagelærerskole var først fylkeskommunal. Staten overtok skolen i 1973 og knyttet den til lærerhøgskolen. Midt på 1980 tallet skiftet skolen navn til Førskolelæreravdelingen ved Kristiansand lærerhøgskole. Skolen overtok lokalene til Statsøvingsskolen i 1990 da sistnevnte ble nedlagt. Eva Balke var den første rektoren ved skolen fra 1964-1966.

1962

Lærerutdanningsrådet setter ned et utvalg som skal utarbeide forslag til retningslinjer for barnehagelærerskolene. Målet var å få til en felles rammeplan for barnehagelærarutdanning. Under arbeidet fulgte også debatt om yrkestittelen, og i rammeplanteksten er begrepene barnehagelærerutdanning barnehagelærer blitt til førskolelærarutdanning og førskolelærer (KUD 1971).

Stortingsmelding 69: Om lærerutdanning. Stortingsmeldingen legger fram ambisjoner om framtidig samordning av barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen.

1960

Stor mangel på barnehagelærerinner. Norske barnehagelærerinners
Landsforbund retter hevendelse til Kirke- og undervisningsdepartementet og
etterspør tiltak for å øke utdanningskapasiteten av barnehagelærerinner.

1950-tallet

Ansvaret for utdanning av barnehagelærere flyttes til Kirke- og undervisningsdepartementet. Barnevernslov og krav om utdanning for styrere og avdelingsledere i barnehagen.

1957

Kirke- og utdanningsdepartementet får ansvar for utdanning av barnehagelærere. Når det gjaldt utdanning av barnehagelærere, var det uavklarte spørsmålet; skulle de ha en barnevernsutdanning en småbarnspedagogiskutdanning? Fram til 1957 lå tilsynet av utdanningen under Sosialdepartementet. Dette året ble ansvaret overført til Kirke- og undervisningsdepartementet med Lærerutdanningsrådet som sakkyndig råd. Dette kan sees på som et vendepunkt i vurderingen av denne utdanningen. Rådet startet umiddelbart arbeidet med førskolelærerutdanningen som en lærerutdanning, og med rammeplan, fast utdanningslengde og opptakskrav.

1954

Lov om barnevern iverksettes 1. juli 1954. Krav om førskolelærerutdanning for styrer og avdelingsleder i daginstitusjonene. 

I forskriftene til lov barnevern av 1953/54 ble det slått fast at småbarnsinstitusjoner og barnehager skulle ledes av utdannede barnehagelærerinner. Siden barnehagelærerinne var en ubeskyttet yrkestittel krevdes det to års utdanning for å bli godkjent (Greve 1995).

I 1954 satte Sosialdepartementet ned en komité for igjen å komme med en innstilling om utdanning av barnevernsarbeidere. Norske barnehagelærerinners Landsforbund gikk inn for en statlig treårig postgymnasial utdannelse, og understekte behovet for forhåndspraksis.

1940-tallet

Flere barnehagelærerutdanninger etableres i de største byene. Verdenskrigen demper utvikling og vekst i utdanningssektoren.

1948

Oslo kommunale barnevernskole ble opprettet i 1948 for å sikre at kommunen ble selvforsynt med personell til daghjem og barnehjem. Skolen ble de første årene ledet av Märtha Linneberg.

Norske barnehagelærerinners Landsforbund ble etablert. Grundt-Pedersen var den første «formannen». Foreningen var opptatt av å drive opplysningsvirksomhet for å få alle yrkesaktive barnehagelærerinner som medlemmer. Det krevdes avgangseksamen fra en fagskole godkjent av forbundet for å bli medlem. Elever som gikk andre året på en godkjent fagskole kunne få medlemskap uten stemmerett. 1. juli ble forbundet innlemmet i Lærerlag, som siden ble en del av forbundet.

1947

I 1947 opprettet Menighetspleienes Landsforbund Barnevernsinstituttet i Trondheim. Formålet med skolen var, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 skjenket HM Kong Haakon 7. et gavebrev til skolen. Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom (den gamle bispegården i Trondheim) og en fikk også Dronning Mauds Stipendiefond. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.
Astrid Vatne ble kalt å være skolens første rektor. Hun var rektor i 33 år fram til 1989. Gunhild Hagesæther overtok og var rektor fra 1980-1988. Her finner du mer informasjon om Dronning Mauds Minne.

På initiativ fra Norges Husmorforbund og Hjemmenes Vel ble Småbarnpedagogisk Akademi i Bergen etablert høsten 1947. De første elevene ble tatt opp i februar 1948. Thora Lund var den første bestyrerinnen for det 20 månaders lange kurset.

I 1951 skiftet utdanningen navn til Barnevernsskolen i Bergen. Turi Sverdrup Berg tok over som bestyrerinne. I begynnelsen holdt skolen til i Butikkfagskolens lokaler i Øvregaten. Dette var små og trange lokale. 1963 flyttet skolen inn i nybygget til Bergen Lysverker i Lars Hilles gate. Bedre lokaliteter gjorde sitt til at kapasiteten i utdanningen kunne økes. Fra og med skoleåret 1963/64 ble det tatt opp to førsteklasser hvert år. Utdanningen var bygd slik at elevene hadde et rent teorisemester som innledning til studiet. 2. og 3. halvår var de ute i praksis, men samtidig hadde elevene en skoledag i uken med teoriundervisning. Det siste semesteret i den 2-årige utdanningen var teori på skolen.

Fra 1973 ble barnevernskolen i Bergen til førskolelæreravdeling ved Bergen Lærerhøgskole. I leide lokaler på Landås barneskole foregikk undervisningen. Senere ble førskolelæareravdelingen flytte til Høgskolen sine bygg på Landås.

Barnevernsinstituttet i Trondheim ble opprettet av Menighetspleiens Landsforbund.

1940

Barnehagelærerutdanning under 2. verdenskrig.

Barnehagelærerinnene var en av de få kvinnelige yrkesgruppene som på denne tiden hadde utdanning. Situasjonen var ellers slik at de ikke fikk annen betaling enn det barnas foreldre betalte. For å utstyre barnehagene brukte de sine private midler. For å spe på lønnen skaffet mange seg en binæring som f.eks søm, hårpleie eller pensjonatdrift. Disse kvinnene var typiske idealister i en tid da kvinnenes adgang til utdanning og til arbeidsliv var begrenset. Før vi fikk egne utdanninger i Norge var kvinnene utdannet i utlandet. Aktuelle utdanningsinstitusjoner var i følge Greve (1995): Fröbelinstituttet i Norrköping, Pestalozzi-Fröbelhaus i Berlin, Piaget/Rousseau-instituttet i Genève og Frøbellhøjskolen i Danmark.

1930-tallet

Den første utdanningsinstitusjonen som bl.a. utdannet personale til barnehagene åpnes i Norge.

1935

Barnevernsakademiet i Oslo åpnet 2. september 1935

I 1931 arrangerte Oslo og Omegns Barnevernslag og Frøbelforeningen et møte om barnehager. Inger Grundt-Pedersen holdt foredraget; ”Hvad kan vi gjøre for å få utdannede krefter i barnehaver, daghjem og barnehjem”. Det var om lag 100 deltagere på møte, og det var enighet om behovet for å gjøre noe med utdanning av barnehagelærerinner. På møtet ble det opprettet en komité som skulle arbeide videre med saken.

I følge Greve (1995) ble planene om opprettelsen av Barnevernsakademiet i Oslo kunngjort første gang i Norges Barnevern nr.5/1935. Barnevernsakademiet: Norsk Forening til Fremme av Forsorg for Barn var initiativtaker og eier av skolen. Statuttene sier at utdanningen skal: Utdanne til sosialt arbeid med vanskeligstilte barn, men innhold og profil viste at dette også var en pedagogisk utdanning.

Slik så utlysningsteksten for nye studenter i 1935 ut:

En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn
Ved denne praktiske og pedagogiske utdannelse på hjemlig grunn gjøres elevene skikket for stillingar ved barnehjem, daghjem, barnehaver og lignende. Dessuten vil utdannelsen gi et utmerket grunnlag for kvinnens særlige oppgåve: hjemmet og barna og åpne hennes øine for mange brennende samfundsspørsmål.

Det krevdes gode forkunnskaper hos de som ble tatt opp ved Barnevernsakademiet i Oslo. De måtte ha realskole, husmorskole og barnepleierutdanning i tillegg til praksis fra barnehage. Studentene måtte betale 40 kr i måneden i skolepenger. De første studentene var i hovedsak kvinner som hadde vokst opp i byen opp i byen og var fra familier med god økonomi og relativt god utdanningsbakgrunn.

Fagene som inngikk i fagkretsen var i følge planene for utdanningen; småbarnspsykologi, pedagogikk, barnehavelære (=Frøbel), religion, norsk, møteteknikk, eventyrfortelling, kost og helselære, naturstudier, konsentrasjonsundervisning (=metodikk), regnskapsføring, teknikk – modellarbeid, sløyd, sanglek, tegning, rytmikk, sang, stemmedannelse og fritidsaktivitet for større barn

Utdanningen la vekt på varierte arbeidsformer og med stor krav til eigeninnsats. Det var lite skriftlig faglitteratur, men desto mer muntlig formidling og samtale lærer-elev. Elevene måtte ha foredrag på selvvalgt tema, lage egne sangleker, eventyr, emneopplegg og framføre disse for medelever. De måtte lage pedagogiske spill, dokker, leker og dramatisere store pedagoger som Frøbel, Comenius og Pestalozzi. I tillegg arbeidet elevene med en faglig særoppgave på selvvalgt tema. Dette var omfattende oppgaver på opptil 60 sider. I 1951 var det tema som: barns fantasi, barn og filmen, adopterte barn, småbarnspedagoger i arbeid på sykehus, flyktningebarn og hvordan vi kan hjelpe disse, demokrati og oppdragelse og samebarn.

Inger Grundt Pedersen (1898-1966) var den første rektoren. Hun vart utdannet til barnehagelærerinne ved Fröbelinstituttet i Norrköping hos Ellen og Maria Moberg vinteren 1925/26 . Senere ble hun leder av Sagene folkebarnehage og rektor ved Barnevernsakademiet fra 1935 til 1966.

Eva Balke (1921-2002) var rektor ved skolen fra 1966-1983. Hun hadde førskolelærerutdanning fra Stockholm. Senere embetseksamen i pedagogikk i 1968 på oppgaven Tegning og sandkasselek som observasjonsgrunnlag – en metodestudie.

Unni Bleken (1929-) var skolen tredje rektor 1983-1994.Hun er utdannet førskolelærer fra Dronning Mauds Minne Høgskolen.