Norske og nordiske danningsfenomener – Historiske perspektiver på tidlig barndom

Prosjektsamandrag

Fortid, nåtid og fremtid – historiske perspektiver på barn, barndom og barnehage

Prosjektet dokumenterer, analyserer og formidler kunnskap om (ut)danning i tidlig barndom. Mer spesifisert bidrar prosjektet med historiske perspektiver på barn, barnehage og barnehagelærerutdanning i Norge og Norden.

Barnehagesektoren i Norge samler rundt to hundre år med ideer, forestilte idealer, praksiser og erfaringer, og dens historie omfatter både fortid, nåtid og fremtid. Gjennom tekst, fortellinger, forestillinger, bilder og materialer ses historier i dette prosjektet som sammenfiltrede hendelser i tid og sted.

«Historie» trenger ikke betraktes i statiske, lineære termer som studiet av svunnen fortid fra nåtiden fjernet fra den. Tvert imot kan historie, akkurat som danning, lek og kunst (Ødegaard og Krüger 2012), forstås som noe flytende, prosessuelt, som etymologisk fanger både handlinger for å søke kunnskap og for å bidra til kunnskap gjennom nettopp slik søking (Thyssen et al. 2021; se også Barad 2017).

Fra ulike historiske perspektiver tar prosjektet opp spørsmålet om hva som er hovedlinjene for og floker i utviklingen og særtrekk i (ut)danning i tidlig barndom i Norden og Norge. Denne (ut)danningen har faktisk utviklet seg de siste århundrene i fullt mangfold, men likevel etterlatt inntrykk av en «nordisk», ja til og med «norsk modell» for barnehageutdanning.

Fra et historiografisk perspektiv utforsker vi hvordan historien om (ut)danning i tidlig barndom i Norge og Norden kan forstås som knyttet til bærekraft ved å vise til nåtid og fremtid like mye som til fortid. «Historiografi» kan nemlig forstås som arbeidet med å trekke sammen måter å søke og skape kunnskap på, oppmerksomt på hva som blir inkludert/ekskludert (Thyssen et al. 2021) pga. visse diskurser, politikk, verdier, følelser av tilhørighet osv. involvert, noe som kan gjøre historier mer/mindre varige.

Målet med prosjektet er derfor å skrive seg inn på bevisste og etisk ansvarsdyktige (f.eks. Barad 2003, Latour 2004) måter i utformingen av kunnskap om tidlig barndom og barnehage(lærer)utdanning.

Prosjektet startet i 2009 – som del av NFR prosjektet, Barnehagen som danningsarena (2009-2014) – med historiske forskning på nøkkeldokumenter på jakt etter ideer og forestilte ideale relevant for tidlig barndom og barnehage(lærer)utdanning. Slik forskning egner seg til å analysere nærmere og gjennom hverandre fortidige og nåtidige problemstillinger, ikke minst med tanke på mulig fremtid. Vi også søkte opp personer med lang profesjonserfaring og som har unike personlige historier å fortelle om (ut)danning i tidlig barndom og barnehagefeltet. Med Grosz (2010) kan slike personer oppfattes som «utidige», som både av og «utenfor» deres tid, i en forstand at deres arbeid og erfaringer fortsatt har ubrukt potensial for nåtid og fremtid, manifesterer fortid i nåtiden, og åpner opp ukjente «bli-mer»-s og «bli-andre»-s. Utvalgskriterier har vært at personene har historier å fortelle som kan hjelpe å tenke på nytt ulike sider ved utviklingen av tidlig barndom og barnehage(lærer)utdanningen. Aktørenes fortellinger er satt sammen i former av digitale fortellinger og i minidokumentariske filmer. Materialene skulle kunne gi kunnskap, innsikt og vidsyn, men også inspirasjon og provokasjon.

Metode

Så langt består prosjektet av disse fire hoveddelene:

1. Tette romtidspunkter (nøkkelnoder, kryssende linjer) i utviklingen av (ut)danningen i tidlig barndom og barnehagesektoren i Norge og Norden og utover

2. Muntlige historier av utvalgte aktører som kan tenkes som «utidig» (Grosz 2004; 2010): mennesker både fra og forut for sin tid.

3. Historiske tekstanalyser fra nøkkeldokumenter for å analysere intertekstuelle spor i fortidige og nåtidige spørsmål

4. Eksplorative undersøkelser knyttet til barn og familier og barnehager, historiske artefakter og steder som museer, vitensentre o.l.

Nye perspektiver

Prosjektet skriver seg nå mer tydelig inn i på nyere perspektiver på historie og historieskriving. Fra slike perspektiver forstår vi ikke tid som en enkelt linje mellom nåtid og en fortid vi kan studere på avstand uten å være involvert i dens tilblivelse. Våre tilnærminger er derfor mer bevisst medskapende (f. eks. postreflekterende/kritiske) og ikke minst etisk ansvarlige.

Metoder

Historiske metoder (som kildekritikk), tekstanalyse (som dokument- og diskursanalyse), narrative inquiry, biografisk metode, videodokumentasjon, posthumanistisk/nymaterialistisk analyse (som diffraksjon/intra-aksjon), kritisk fabulering, osv.

Om forskergruppen

Vi ansetter ph.d. kandidater som arbeider med kildekritikk og (post)kritisk refleksivitet og narratologi, diskursanalyse, diffraksjon osv. for å skape fortellinger som ikke bare blir aktørenes egne og private fortellinger, men som kan gi nye innsikter og forståelser for norsk og nordisk (ut)danning i tidlig barndom og utdanningshistorie av allmenn interesse. I tillegg til dette arbeidet, vil gruppen arbeide videre med romtidslinjer i utviklingen av tidlig barndom-, barnehage- og barnehagelærerutdanningen i Norge og Norden (og utover).

Formidling

Prosjektet videreutvikler en nettside fra tidligere prosjekt med læringsressurser for barnehage(lærer)utdanningen og for alle andre som ønsker å forstå mer om utviklingen i tidlig barndom. Prosjektet bidrar med forskningspublikasjoner og populærvitenskapelige bidrag.

Referanser

Barad, K. (2003). Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter.

Barad, K. (2017). Troubling Time/s and Ecologies of Nothingness: Re-turning, Re-Membering, and Facing the Incalculable.

Eikset, A.S.B. & Ødegaard, E.E. (2020). Historical Roots of Exploration – Through a Fröbelian Third Space. In: I.M. Hedegaard & E.E. Ødegaard (Eds.), Children’s Exploration and Cultural formation, 105–119.

Grosz, E. (2004). The Nick of Time: Politics, Evolution, and the Untimely.

Grosz, E. (2010). The Untimeliness of Feminist Theory.

Latour, B. (2004). Why Has Critique Run out of Steam? From Matters of Fact to Matters of Concern.

Ødegaard, E.E. (2018). 'Homo Viator' - Historiske forestillinger om 'verden' som sted og veiviseren som pedagogisk ideal.

Ødegaard, E.E. & Krüger, T. (2012). Studier av barnehagen som danningsarena – Sosialepistemologiske perspektiver.

Thyssen, G., Verstraete, P., Herman, F., Van Gorp, A. & Van Ruyskensvelde, S. (2021). Introduction. In: S. Van Ruyskensvelde, G. Thyssen, F. Herman, A. Van Gorp, & P. Verstraete (Eds.). Folds of Past, Present and Future: Reconfiguring Contemporary Histories of Education, 1–38.