Programmering i skolen og demokratisk danning

Prosjektsamandrag

Programmering i skolen og demokratisk danning

Det overordnede målet med prosjektet er å undersøke demokratisk danningspotensial knyttet til programmering i skolen. Særlig legges det vekt på elevers etiske bevissthet og kritisk tenkning rundt bruk av teknologi, hvilken rolle skolefag har for elevers utvikling av etisk bevissthet, samt hvordan lærere legger til rette for dette. Etiske konsekvenser av anvendelse av teknologisk utvikling, som for eksempel droner og kunstig intelligens, er hyppig diskutert i media på grunn av høyaktuelle problemstillinger for individ og samfunn. En rekke teknologier har positive og ønskede effekter, men de kan også føre til negative og kanskje uintenderte konsekvenser. For eksempel er droner svært nyttige i mange sammenhenger og sosiale medier brukes mye av mange, men begge teknologiene legger til rette for utstrakt overvåkning.

I skolens formålsparagraf (Opplæringslova, 1998) framheves det at elevene skal «lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst» (§ 1-1), og at de både skal ha medansvar og rett til medvirkning. Å handle etisk innebærer at man avklarer hva som er den gode handling. Kvamme (2019) belyser spenningen mellom verdier og etiske holdninger nedfelt i formålsparagrafen og hvordan dette åpner opp for et tolkningsrom og blir en del av læreres profesjonsutøvelse. Videre framhever han dilemmaet i at skolen skal både fremme gitte verdier, eksempelvis miljøengasjerte borgere, samtidig som de skal gi elever frihet, evne og vilje til å selv innta ulike standpunkt.

Programmering er inkludert i læreplanen som eget valgfag, og i fagene musikk, kunst og håndverk, naturfag og matematikk. Dette er nokså unikt i global sammenheng. I valgfaget programmering er det beskrevet at elevene skal utvikle evner til å løse kjente og ukjente problemer og«utvikle etisk bevissthet og evne til kritisk tenkning innenfor bruk av teknologi». I musikk skal elevene bl.a. programmere musikalske forløp for å skape, øve inn og bearbeide musikk. I kunst og håndverk skal elevene bruke programmering til å skape interaktivitet og visuelle uttrykk. I naturfag er programmering del av kjerneelementet teknologi, samt bestemt som en av de grunnleggende ferdighetene. I matematikk er programmering nedfelt som grunnleggende ferdighet. Kompetansemålene omhandler hvordan elevene skal lage algoritmer, bruke programmering til utforsking, bl.a. til å utforske matematiske egenskaper og sammenhenger.

Fordi undervisning om programmering skal fremme etisk bevissthet og kritisk tenkning, og på grunn av de mange etiske dilemmaene knyttet til koding og tilhørende teknologier, er programmering godt egnet som emne innen det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i fagfornyingen (Kunnskapsdepartementet, 2017).

I dette prosjektet vil vi intervjue lærere som har erfaring med å inkludere etiske og samfunnsaktuelle problemstillinger knyttet til programmering i undervisningen. I tillegg ønsker vi å observere klasserom der slik undervisning foregår. Fordi programmering er en del av flere fag, og fordi etiske problemstillinger er av tverrfaglig art, søker vi tverrfaglig samarbeid. Aktuelle problemstillinger omfatter hvordan lærere legger til rette for etisk bevissthet, betydningen av tverrfaglig samarbeid, elevenes læringsprosesser, elevenes utvikling av kritisk medborgerskap, elevers kritiske argumentasjon, og hvilken rolle faglig kunnskap har for elevenes kritiske tenkning.