Bekymringer for COVID-19 hos sykepleiestudenter

Prosjektsamandrag

Bakgrunn

I forbindelse med utbruddet av COVID-19, og som følge av de nasjonale og lokale restriksjonene som ble satt i verk, gav Kunnskapsdepartementet i mars en midlertidig forskrift om gjennomføring av utdanninger regulert av rammeplan mv i forbindelse med utbruddet av COVID-19 viruset (Kunnskapsdepartement, 2020). Forskriften omfatter alle sykepleieutdanningene i Norge. Den var i første omgang fastsatt med virkning til 31. desember 2020, men ble som følge av smittesituasjonen forlenget til 1. juli 2021. Forskriften lar institusjonene gjøre unntak fra forskrifter om rammeplaner og nasjonale retningslinjer i forbindelse med utbruddet av COVID-19, så langt det er nødvendig og forsvarlig. Hensikten er at studenter kan gjennomføre påbegynt utdanning uten forsinkelser. Departementet understreker at forskriften ikke gir hjemmel til å fravike fastsatt læringsutbytte for utdanningene. Læringsmetodene som UH-institusjonene benytter i stedet for praksisstudier, må gi studentene det samme læringsutbyttet som ellers var planlagt.

Som følge av pandemien har den pedagogiske virksomheten ved norske sykepleieutdanninger stor grad blitt lagt om til digital undervisning. Klinisk praksis i alle deler av helsevesenet ble av forsvarlighetshensyn ved noen skoler redusert eller gjort om til alternativ praksis på simuleringsarenaer på skolen. Noen studiesteder har gitt oppgaver som studentene skulle løse hjemme som kompensasjon for manglende klinisk praksis. Sykepleiestudenter i alle årsenheter har vært affisert av restriksjoner, om enn i ulik grad avhengig av lokale variasjoner i smitteforekomst. Utdanningene har noen steder strukket seg langt for å opprettholde studieprogresjon, og kommunikasjon og oppfølging av studentene har i stor grad foregått via elektroniske medier.

 

Tidligere forskning

Forskning viser at det i den generelle befolkning oppleves stressende, frustrerende og irriterende å bli pålagt restriksjoner i form av stenging av skoler (Viner et al, 2020) eller bruk av karantene (Brooks et al, 2020) under pandemien. Sykepleiestudenter i Tyrkia rapporterer i en studie økt nivå av stress i forbindelse med COVID-19 pandemien (Aslan et al, 2020). Det å ikke vite hvor lenge pandemien vil vare, hvilke konsekvenser den kan få for helse, studieprogresjon og fremtidig yrkesliv, og om man vil bli smittet osv. frembringer trolig bekymringer.

Studiens hensikt

Formålet med prosjektet er å undersøke bekymringer for COVID-19, og hvordan dette er assosiert med sykepleiestudenters læring, praksis, helse og livskvalitet under pandemien. Resultatene vil bidra med ny innsikt om sykepleiestudenters bekymring i forbindelse med studier under en pandemi. Vi benytter også anledningen til å videreføre validering av «The Fear of COVID-19 Scale» (Ahorsu et al. 2020) for unge voksne i Norge.

 

Metode

Studien er en survey hvor sykepleiestudenter vil bli invitert til å svare på spørsmål om demografi, studiesituasjon, bekymringer for COVID-19 og egen helse, via en elektronisk lenke.

Spørreskjemaet består av 45 spørsmål, har 4 deler, og vil ta ca. 10 minutter å gjennomføre:

•            Del 1 inneholder fem spørsmål om demografi og bakgrunnsfaktorer, som for eksempel alder, studiested og studieår. Studenten svarer med avkryssing.

•            Del 2 inneholder syv spørsmål fra «The Fear of COVID-19 Scale» (Ahorsu et al, 2020) som er oversatt til norsk av Iversen et al. (2020). Deltakerne skal oppgi hvor enige de er i utsagnene på en 5-trinns Likert-skala. Svaralternativene er «helt uenig», «uenig», «verken enig eller uenig», «enig» og «helt enig». Laveste skår på hvert spørsmål er 1 og høyeste skår 5. Totalskåren beregnes ved å legge sammen skårene for alle ledd (fra 7 til 35). Jo høyere skår, jo større frykt for COVID-19. I tillegg er det syv spørsmål knyttet til testing, karantene, ensomhet, risiko, vaksine og tillit til myndighetenes håndtering av pandemien.

•            Del 3 inneholder syv spørsmål om helse og livskvalitet. Fem spørsmål fra kortversjonen av Hopkins Symptom Check list, HSCL- 5, for måling av angst og depresjon (Schmalbach et al, 2019). I tillegg er det ett spørsmål som omhandler generell helse (Marcia et al, 2015) og ett som omhandler livskvalitet (Norwegian Surveys on Living Conditions, 2017).

•            Del 4 har 19 spørsmål om studentens tanker om COVID-19 i relasjon til egne studier og praksis. Spørsmålene har blitt utviklet av en ekspertgruppe sammensatt av lærere, livskvalitetsforskere og studenter. De fleste spørsmål er ikke tidligere validert, men noen spørsmål er brukt i tidligere undersøkelser, blant andre av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT, 2020).

Forskningsetikk

Deltagere vil bli gitt skriftlig informasjon om studien i læringsportalene på de ulike studiestedene. Det vil stå eksplisitt at det er frivillig å delta i prosjektet. Deltagelse regnes som samtykke. Dersom studenten ønsker å delta, klikker de på den elektroniske lenken, svarer på spørsmål i det elektroniske spørreskjemaet og sender det inn.

Deltakelse i undersøkelsen er anonym. Svarene kan ikke kobles til studentens identitet på noen måte, så når de har sendt inn svar er det derfor ikke mulig å trekke samtykket. Opplysningene skal kun brukes som beskrevet i hensikten med prosjektet.  Med tanke på videre validering av FCS-19, kan det bli aktuelt at spørreskjemadata også inngår i et internasjonalt samarbeidsprosjekt. 

Fordi undersøkelsen er anonym blir det ikke søkt om vurdering hos NSD, men personvernombudet ved HVL blir informert og det bes om en klarering av studiens anonymitet. Data innhentet gjennom «SurveyXact» lagres direkte i HVL sin forskningsserver, hvor SPSS og STATA er tilgjengelig med tanke på analyser.

Utvalg

Anslagsvis 5500 sykepleierstudenter over 18 år fra norske universitet eller høgskoler, ved alle årsenheter ved NTNU, Universitetet i Stavanger (UiS), Universitetet i Agder (UiA), OsloMet og HVL vil bli invitert til å delta.