Fysisk og kognitiv funksjon hos barn født ekstremt premature, med- og uten nervus recurrens parese etter kirurgisk lukning av ductus arteriosus

Prosjekteigar

Høgskulen på Vestlandet

Prosjektperiode

August 2015 - Juli 2019

Prosjektsamandrag

Sammendrag:

Bakgrunn: I Norge er det årlig rundt 300 ekstremt premature barn (født < 28 uker/<1000g) som fødes levende. Siden 60-tallet har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn økt fra tilnærmet null til nærmere 80%, grunnet utvikling av intensivmedisin for nyfødte. Likevel preges denne gruppen av alvorlige morbiditeter, som kronisk lungesykdom og forsinket nevromotorisk utvikling. Nesten halvparten har en vedvarende åpen ductus arteriosus (DA), og 20-30 % får DA kirurgisk lukket. Forskningsgruppen «Oppfølging av syke barn» følger tre populasjonsbaserte kohorter av ekstremt premature barn og deres kontroller født i periodene 1982-1985, 1991-1992 og i 1999-2000. De to første kohortene er regionale kohorter, mens prosjekt ekstrem prematuritet (PEP) 1999 - 2000 er et nasjonalt prosjekt. Fra PEP 99-00 har vi tilgang på data fra motoriske tester ved 5 år (N=261) og data fra kognitive tester (N=28) og spørsmål om fysisk aktivitetsnivå ved 11 år (N=291). Ved undersøkelse av barna født i 1982-1985 fant vi at 64 % av barna som ble undersøkt etter DA-kirurgi hadde en parese av n. recurrens, som medfører en venstresidig parese i strupen. Dette er en høy forekomst sammenlignet med lignende studier, og vi vet lite om langtidsfølger av n. recurrensparese. I PEP 99/00 ble 51 barn operert for DA, og forekomsten av n.recurrensparese i kohorten er ukjent.

 

Hovedmål: 1) Å lage en systematisk oversikt over litteratur om a) prevalens av LVFP etter kirurgisk lukking av PDA, og b) korttids- og langtidskonsekvenser av kirurgisk lukking av PDA hos ekstremt premature barn. 2) Å undersøke om resultater fra motoriske tester ved 5-årsalder har sammenheng med resultater fra kognitive tester og aktivitetsnivå ved 11-12- årsalder. 3) Å finne forekomsten av n. recurrensparese etter PDA-kirurgi i PEP 99/00 og 4) Å studere korttids- og langtidsfølger av PDA-kirurgi i PEP 99/00.

 

Metode: Studie 1: Vi vil gjennomføre to strukturerte søk, relevante for mål 1a og 1b, for å lage en systematisk oversikt over tidligere publiserte studier etter PRISMA retningslinjer. Studie 2: Vi vil analysere data som tidligere er samlet inn fra PEP-99/00 for å se etter sammenheng mellom resultater på motoriske tester ved 5-årsalder og resultater for kognitiv funksjon og aktivitetsnivå ved 11-12 årsalder. Studie 3 og 4: De 51 barna fra PEP-99/00 som har gjennomgått PDA-kirurgi kalles inn til lungefunksjonsundersøkelse, undersøkelse av strupen under anstrengelse, og laryngologisk undersøkelse ved HUS.

 

Vitenskapelig betydning: Denne studien forventes å tilføre ny kunnskap om barn født ekstremt prematurt og følger av kirurgisk lukning av PDA.