Skole og konsert - fra formidling til dialog

Prosjektsamandrag

Prosjektet foregår på skoler, der musikergrupper med produsent samarbeider med klasser og lærere om musikalske produksjoner på en nyskapende og dialogorientert måte. Dette skal gi et forskningsbasert grunnlag for hvordan en produserer skolekonserter og annen kunst for elever. Problemstilling: Hvordan kan dialogorienterte konsertpraksiser utformes og utvikles på en slik måte at de lettere kan integreres meningsfullt og profesjonelt i skolers daglige virksomhet, og hvordan kan skoler legge til rette for at en slik integrering kan finne sted i arbeid med læring og dannelse?
Forskerne vil beskrive "feltportrett" (kvalitativt) og også måle elevers holdninger til skolekonsertbesøk gjennom kvantitative tester. Tidligere forskning peker på at kunstbesøk i skolen sjelden er forankret i skolehverdagen, og at lærere og elever mangler eierskap til kunstbesøka. DiSko vil finne ut hvordan en kan produsere og distribuere konserter og annen kunst for elever i skolen på en slik måte at det kan oppstå eierskap hos alle deltakere. DiSko har som utgangspunkt at dette best gjøres på bakgrunn av likeverdige relasjoner, og prosjektet tar et slikt utgangspunkt for praktiske innovasjonsprosesser om konserter mellom lærere, elever og musikere. Forskerne vil produsere retningsgivende materiale gjennom prosessene, som vil utvikles på bakgrunn av analyse og forskningsrapporter. Parallelt med konsertproduksjonsaktivitetene vil det foregå kontinuerlig implementering og diskusjon i organisasjonen og mellom prosjektet og representanter for organisasjonen om endringer i den ordinære praksisen. En interaktiv webside vil være en sentral komponent i kommunikasjonen, både med representanter for organisasjonen og med omverdenen. Etter som prosjektets resultater blir synlige, vil websiden også tilby en verktøykasse, der kunstnere og produsenter som ønsker å arbeide relasjonelt med produksjoner for elever vil finne prototyper for produksjoner og eksempler på arbeidsmåter og prosesser.

Metode

Innovasjonsprosjektets forskningsdesign og metode er primært av kvalitativ art, men med viktige innslag av kvantitativ forskning. Samlet er derfor DiSko-prosjektets design beskrevet som ”mixed methods” med hovedvekt på kvalitative metoder (Creswell & Clark 2011, s. 53 ff). I noen grad vil vi anvende kvantitative metoder i form av spørreskjema til elever, og pre- og posttester av elever angående holdninger, emosjoner og opplevelser knyttet til læreprosesser før og etter deltakelse i innovasjonsprosjektet (Bandura 1997). Instrumentet vi planlegger å bruke, “Achievement Emotions Questionnaire” (AEQ) (Pekrun, Goetz, Frenzel, Barchfeld, & Perry, 2011), er  aktuelt på bakgrunn av fokuset på betydningen av det emosjonelle og sosiale for kognitiv læring (OECD 2015, NOU 2014:, NOU 2015: 8- Ludvigsenutvalget) Ved bruk av video vil vi dokumentere pågående prosesser og hendelser. Videoene vil bli transkribert og analysert ved hjelp av interaksjonsanalyse (Jordan & Henderson, 1995) og legges opp etter Erickssons (1992) modell for slik analyse. Metodevalg og design er også inspirert av didaktisk designforskning (DDF), som springer ut fra ulike tradisjoner innen pedagogisk utviklingsarbeid (Plomp & Nieveen, 2007, s. 13). Et ’mixed methods’ design er godt egnet til å forskningsbasere innovasjonsprosjekter ved å undersøke, beskrive, evaluere og måle virkningen av innovasjoner i komplekse praksiser. DiSko-prosjektets innovasjonskarakter tilsier at forskningsdesignet utformes som et multi-fase design, som ”….combines both sequential and concurrent strands over a period of time that the researcher implements within a program of study addressing an overall program objective” (Creswell & Clark 2011, s. 72). Inspirert av tradisjonen innen didaktisk designforskning (educational design research) (McKenney & Reeves, 2012) vil DiSko prosjektet også legge vekt på bruken av iterasjoner (gjentakelser) i ulike kontekster i form av utprøvinger som endres og innoveres underveis, refleksjon over erfaringer og designforslag knyttet til praksis, og utforming av disse som modeller og prototyper tilrettelagt for spredning og praktisk bruk. (McKenney & Reeves 2012, s. 13 ff).