Sanseleg utforsking
Barn brukar sansane sine til å utforske og er ivrige etter å finne ut av verda rundt seg. Dette gjer dei ved å ta på, smake på, lukte på, sjå på, bevege seg og lytte. Sansane i denne samanhengen omfattar også rørsle, balanse og romleg medvit.
Mange av dei gode minna våre er knytte til éin eller fleire av sansane – til dømes lukta av eit leirbål ein sommarkveld eller lyden av ein song du naut saman med ein ven. Når naseborene og trommehinnene dine så luktar eller høyrer det same, vil hjernen ta deg med tilbake til dette spesifikke minnet. Leik og utforsking med sansane er avgjerande for hjerneutviklinga og bidreg til å byggje opp nervesamband i hjernen. Sanseaktivitetar gjer at barna kan finjustere tersklane for ulike typar sanseinformasjon, og det gjer at hjernen deira blir betre til å behandle og respondere på sanseinformasjon.
Sanseleik bidreg til språkutvikling, kognitiv vekst, fin- og grovmotoriske ferdigheiter og problemløysingsferdigheiter dersom vi lèt barnet utforske åleine, eller med jamaldringar, i eit miljø der dei vaksne bidreg med ord, omgrep og ei hjelpande hand dersom det trengst.
I naturvitskaplege samtalar med unge barn er det svært viktig å vere medviten om den sanselege utforskinga til barna og å finne rett tidspunkt for å la dei setje ord på utforskinga si. Når du observerer korleis barna finn ut av ein gjenstand, er oppgåva di som vaksen først å vere tolmodig og la dei utforske på eiga hand. Fischer, Madsen og Solli (2002) skriv om dette når dei presenterer dei ulike merksemdsfasane til barn, der den første fasen er oppleving og den andre er undersøking. Etter dette, når barnet ikkje lenger er fullt ut konsentrert med gjenstanden det har funne, kan du prøve å få dei til å uttrykkje seg munnleg ved å stille bestemte typar spørsmål. Produktive spørsmål (Elstgeest, 1996) er utforma for å få barn til å vere produktive og tek tak i verdien av sanseleg utforsking gjennom fleire ulike typar spørsmål. Det er tilrådd at du begynner med observasjons- og merksemdsspørsmål, fordi dei er knytte til sanseverb. Du kan spørje om smak, lukt, korleis noko kjennest, eller om detaljar ein kan sjå gjennom å studere gjenstanden nøye. Det er også tilrådd å hjelpe barnet til å vere aktivt ved at det samhandlar fysisk med gjenstanden, og dette vil også aktivere sansane på ulike måtar. Det er viktig å ta seg tid til den sanselege utforskinga. Dette gjeld særleg for småbarn, men også for eldre barn. Den vaksne går ofte vidare med avanserte spørsmål som «Kvifor er det slik?» (Elfstrøm mfl., 2016) sjølv om det å svare på slike spørsmål kan vere vanskeleg for både vaksne og barn.
Her er ein kort film som viser korleis du kan bruke sansane til å utforske naturmateriale på same måte som barna: