Studieplan - Produksjonsteknikk

Studieprogrammet i produksjonsteknikk gir en utdanning som setter ingeniørene i stand til å løse tverrfaglige oppgaver innen flere ulike fagområder. Studieretningen gir ingeniørene kunnskaper som kreves ved daglig drift og ved innføring av ny teknologi i små, mellomstore og store bedrifter i alle bransjer.

 

I tillegg til teknologi omfatter utdanningen grenseområdene mellom teknikk, økonomi og administrasjon. Dette gjør ingeniørene skikket til å delta i arbeid med å utvikle, tilpasse og innføre nye teknisk-administrative løsninger i takt med skiftende forhold i og utenfor bedriften. Utdanningen er i stor grad bransjeuavhengig og derfor mindre følsom for skiftende konjunkturer.

 

Utdanningen har god kontakt med industrien i regionen, blant annet ved at studentene får anledning til å utføre oppgaver i samarbeid med industrien.

 

Bachelorstudiet i allmenn produksjonsteknikk følger forskrift om rammeplanen for ingeniørutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011. Produksjonsteknikk er en studieretning under fagfeltet maskin.

 

 

Læringsutbytte

Etter fullført og bestått utdanning skal en kandidat ha følgende læringsutbytte:

 

Kunnskap

 

• har grunnleggende kunnskaper om konstruksjon og/eller produksjon, materialer og kunnskap innen helhetlig system- og produktutvikling, Produksjonsledelse, tilvirkning og logistikk samt drift og vedlikehold er sentrale tema.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og hvordan disse integreres i system- og produktutvikling, konstruksjon og produksjon.
• har kunnskap om fagets historie, utvikling og ingeniørens rolle i samfunnet. Kandidaten har kunnskap om konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevant metodikk og arbeidsmåte innen eget fagfelt.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

 

Ferdigheter

 

• kan anvende kunnskap i matematikk, fysikk, kjemi og teknologiske emner for å formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske problemer på en velbegrunnet og systematisk måte. Kan anvende kunnskap innen produksjonsteknikk til å utarbeide robuste prosesser og produksjonssystemer.
• behersker utviklingsmetodikk, og kan anvende programmer for modellering/simulering og kan realisere løsninger og systemer.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre prosjekter, eksperimenter og simuleringer, samt analysere, tolke og bruke framkomne data, både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere og utnytte teknisk viten på en kritisk måte innen sitt område, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon, kvalitetsstyring og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger.

 

Generell kompetanse

 

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
• kan bidra i formidling av ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Innhald

Foruten de grunnleggende fagene omfatter studieretningen fag og emner som:

- økonomi og markedsføring

- produktutvikling

- materialadministrasjon

- kvalitetsstyring og vedlikehold

- industriprosjektering og bedriftsetablering

Arbeidsformer

Teoriundervisningen skjer i klasserom og auditorier. I tillegg til forelesninger, gruppearbeid og problembasert læring, har emnene innslag av regneøvinger, laboratorieøvinger, semester- og prosjektoppgaver. I emner som har semester- og prosjektoppgaver, vil oppgavene ofte bli vurdert i kombinasjon med muntlig eller skriftlig eksamen.

 

I beskrivelsen av de enkelte emnene er det angitt om emnet har obligatoriske arbeidskrav. Siktemålet med obligatorisk arbeidskravene er ferdighetstrening av studenten. Oppgavene fokuserer på samspillet mellom teoriforelesninger og praktiske øvelser, og er et sentralt virkemiddel for innarbeidelse av arbeidsmetodikk. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges. Det er obligatorisk fremmøte til laboratorieøvingene, men ikke til forelesningene.

Ekskursjoner inngår i enkelte emner og i avgangsklassene.

 

Språk

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men inntil 30 studiepoeng av bachelorutdanningen kan ha undervisning på engelsk

Vurderingsformer

Den vanligste vurderingsform er skriftlig eksamen med bokstavkarakter. I enkelte emner blir karakteren fastsatt etter en samlet vurdering av semester- eller prosjektarbeidene og en skriftlig eller muntlig eksamen. Innlevert rapport brukes også som grunnlaget for fastsetting av karakter. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

Det er spesielt lagt til rette for studentutveksling i 5. semester.

 

Utvekslingspartnere

Canada | University of New Brunswick

Danmark | Technical University of Denmark

New Zealand | Auckland University of Technology

Polen | Cracow University of Technology 'Tadeusz Koúciuski'

Spania | Polytechnic University of Valencia

Storbritannia og Nord-Irland | University of Strathclyde

USA | San Diego State University, California State University

Organisering

Utdanningen er treårig og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar studenten normalt 3 emner som samlet utgjør 30 studiepoeng.

 

Studiet er et fulltidsstudium med gruppearbeid og obligatoriske innleveringer, og dermed ikke spesielt tilrettelagt for deltid.

 

Hovedelementene i bachelorprogrammet bygger på rammeplan for ingeniørutdanning

Fellesemner, 30 studiepoeng

Programemner, 50 studiepoeng

Tekniske spesialiseringsemner, 70 studiepoeng

Valgfrie emner, 30 studiepoeng

 

Fellesemner omfatter 30 studiepoeng emner felles for de ulike ingeniørutdanningene, og består av grunnleggende matematikk, samfunnsfag (økonomi, prosjektledelse, entreprenørskap og etikk), samt innføring i ingeniørfaglig arbeid.

 

Programemner omfatter 50 studiepoeng i grunnlagsfagene matematikk, realfag, statikk og fasthetslære, statistikk og fluidteknikk og tilvirkning, DAP og programutvikling.

 

Tekniske spesialiseringsemner omfatter 70 studiepoeng og gir spesialisering innen drift og vedlikeholdsledelse, produksjon og logistikk. 3-D modellering og elementmetode.

 

I de tekniske spesialiseringsemner inngår Bacheloroppgaven, som er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Oppgaven er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semestrene. Bacheloroppgaven har et omfang på 20 studiepoeng.

 

Valgfrie emner omfatter 30 studiepoeng som skal bidra til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

 

Krav om progresjon i studieprogrammet

For å få starte på arbeidet med bacheloroppgaven må studenten ha bestått eksamen i emner som utgjør minst 120 studiepoeng, inkludert alle emner fra første klasse og eventuelle fordypningsemner. Dispensasjon fra denne regelen kan gis etter gjennomført utdanningssamtale.