LU2-MAT215 Matematikk 1b 5.-10.

Innhold og oppbygning

 Denne emneplanen bygger på hva de ¿De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn¿ sier om matematikkfaget, der målet er å utdanne matematikklærere som kan legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan.

 

 

Dette innebærer ulike typer kompetanse som å kunne:

• analysere elevenes matematiske utvikling
• være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
• velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
• evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen
• se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner

 

 

For å utvikle den nødvendige kompetansen skal studentene gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 utvikle undervisningskunnskap i matematikk som inneholder både faglige og didaktiske kunnskaper. Studentene skal ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Det betyr blant annet at de må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter. I tillegg må studentene ha matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Det innebærer at de i tillegg kan analysere matematiske prosesser og argumenter som foreslås av andre og vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial.

Studentene skal ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læreprosesser, gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulike kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfylt fag for alle elever.

 

Matematikk 1 er delt i to emner som bygger på hverandre: Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp).

 

 

Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for de som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. De fleste temaene vil være aktuelle i begge emnene, men vi vil fordype oss i utvalgte tema i de ulike emnene for å utvikle teoretiske og praktiske redskaper som kan brukes for videre arbeid. Til sammen skal disse emnene gi studentene mulighet for å inneha læringsutbytte for matematikk 1 beskrevet i ¿De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.¿

De matematikkfaglige temaene i dette emnet er; geometri og måling, statistikk og sannsynlighetsregning.

Dett innebærer at det arbeides med ulike sider av geometri, både knyttet til målinger og beregninger, analystisk geometri og transformasjonsgeometri. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning der studentene skal skaffe seg innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet.

Læringsutbytte

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig geometri og måling
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole, og om overgangene mellom trinnene i grunnskolen og ungdomstrinn/videregående skole
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av funksjons- og sannsynlighetsbegrepet

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, og begrunne vurderingene
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Studenten

 

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Matematikk 1A  

Undervisnings- og læringsformer

Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Dette medfører en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet.

 

 

Arbeid med matematikkfaglige og matematikkdidaktiske temaer skal sikre et vekselspill mellom faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter som legger til rette for studentens faglige og didaktiske utvikling og refleksjon. Aktuell forskning er retningsgivende i dette arbeidet. Gjennom arbeid med aktuell litteratur, utvikler studenten kunnskap og ferdigheter for refleksjon og utvikling. Praksis er en arena hvor studenten får erfaringer med å ta i bruk, reflektere omkring og videreutvikle kunnskap og ferdigheter, derfor vil praksis være en naturlig samarbeidspart. Undervisning vil være en arena der litteratur og praksis sammenbindes, hvor kunnskap, erfaringer og ferdigheter blir synlige og utvikles gjennom konkrete aktiviteter, forelesninger, diskusjoner og veiledning. Samarbeid på andre fag vil være aktuelt. Studenten vil underveis i studiet arbeide med oppgaver individuelt og i grupper for å støtte opp om studentens faglig og didaktisk utvikling og refleksjon.

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Muntlige og skriftlige oppgaver som spesifiseres i semesterplanen

2. Det er  minst  80% obligatorisk frammøte

Vurderingsform

Muntlig eksamen

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler