LU1-KR415 Idrett/Kroppsøving 2b, 1-7. trinn

Innhold og oppbygning

Kroppsøving har sin egenart i fysisk aktivitet gjennom ulike former for leik, dans, idrett og friluftsliv.

 

Faget skal være en viktig bidragsyter når det gjelder å bygge opp under bevegelseskultur og videreutvikling av studentenes interesser for fysisk aktivitet for egen glede og helse. Det er et mål å stimulere til varige aktivitetsvaner hos studentene.

 

Kroppsøving skal særlig kvalifisere studentene til å bli gode lærere for elevene sin utvikling, slik at faget blir en positiv opplevelse for alle og er tilpasset den enkelte sine behov og forutsetninger.

 

Planene for Årsenheten Idrett-Kroppsøving ligger innenfor de rammene Nasjonalt fagråd i idrett har satt for studier i kroppsøving og idrett, dermed kan enheten Idrett-Kroppsøving 1 sammen med Idrett-Kroppsøving 2 gå inn som et første år i en bachelorgrad i idrett/kroppsøving. Enheten Idrett-Kroppsøving 1 gir undervisningskompetanse i kroppsøving i grunnskolen. En full årsenhet gir i tillegg undervisningskompetanse i kroppsøving i den videregående skolen.

 

 

Innhold:

Faget i utdanningen:

Faget kroppsøving i lærerutdanningen skal kvalifisere for undervisning i kroppsøving i grunnskolen.

 

Undervisningen i faget skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Kroppsøving skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende læreplan, men også til å utvikle faget i framtida og på et bredere grunnlag ivareta de kroppslige dimensjonene ved det å være menneske.

 

Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og erfaring med ulike bevegelsesmiljø og bevegelses-kulturer. Faget skal gi studentene grunnlag for å utvikle sin lærerkompetanse individuelt og i samarbeid med andre og for å fremme fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Det skal styrke studentenes allmenndanning og profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier, deriblant samiske.

 

 

Presentasjon av emnet:

Emnet skal bygge på og være en videreutvikling av innholdet i Kroppsøving 1a, 1b og 2a med vekt på fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter. Fagets legitimering og historie utdypes, og det arbeides med å se kroppsøving i tverrfaglige sammenhenger i skolen. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving. Gjennom arbeidet med Kroppsøving 2b skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av egen undervisning.

 

•  

Faglig innhold:

Kroppsøving 2b (15 sp) har følgende faglig innhold og tema:

Faglige teoretiske emner:

Fagdidaktikk Kroppsøving, Praksis (se praksisplan) og Kropp - Trening.

Faglige praktiske emner:

Aktivitetslære 2b: Idrett, Dans, Svømming og Friluftsliv.

Kosnader ekskursjoner ca 1500 kr

Læringsutbytte

Kunnskaper:

 

Studenten

• har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering
• har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
• har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper i klassetrinnene 1. - 7.
• har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter

Ferdigheter:

 

Studenten

• kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, svømming, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving
• kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for de ulike aldersgrupper vi finner på 1. - 7. trinn
• kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving
• kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
• kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving

 

Generell kompetanse:

 

Studenten

• kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
• kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
• kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur, samisk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Tilleggsinformasjon:

 

Ut fra omfanget av læringsutbytteformuleringene framgår det at studentene i løpet av sitt studium i Kroppsøving vil få undervisning i forskjellige emnekurs. Det som binder disse sammen og skaper kontinuitet er kroppsøvingsdidaktikk og metodikken i de ulike emnekursene. Der det er naturlig i didaktisk og metodisk sammenheng vil temaer som grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, internasjonale forhold og kulturelt mangfold være en integrert del av undervisningen og relatert til praksisfeltet.

Krav til forkunnskaper

Idrett/kroppsøving 1, 30 sp

Anbefalte forkunnskaper

Tilrådde forkunnskaper: Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2a

Undervisnings- og læringsformer

I kroppsøvingsfaget vil mye av tiden gå med til å arbeide med praktiske aktiviteter. Ulike arbeidsformer blir benyttet etter hva som passer best for det aktuelle lærestoffet. Dette gjelder både arbeid med teoretiske og praktiske emner.

 

• Forelesing
• Problembasert læring i grupper eller individuelt
• Praktisk arbeid med aktiviteter i ulike miljø
• Lærer- og studentstyrte oppgaver i studiet
• Studentene skal jobbe med ulike praktisk-metodiske oppgaver gjennom studiet
• Veiledning individuelt eller i grupper
• IKT:

- IKT blir brukt til formidling av informasjon til studentene og kommunikasjon mellom studentene og de ansatte. IKT blir trukket inn i fagene der det er naturlig.

• Friluftslivturer:

- I forbindelse med ekskursjoner må studenter ved HVL være forberedt på å betale en egenandel. Det blir lagt til rette for kompensatorisk arbeidskrav.

Obligatorisk læringsaktivitet

• Emnekurs = teoretiske og praktiske deler i faget som blant annet fagdidaktikk, kropp - kultur og samfunn, håndball, svømming, skøyter

 

• Godkjent på ferdigheter og innsats i hvert enkelt av de ulike emnekursene. Ferdighetene blir vurdert ut fra studenten sine forutsetninger. Studenten må vise progresjon. Studiekravet gjelder vurderingsdel 1 (Kropp - Trening skriftlig eksamen), vurderingsdel 2 (Praktisk Metodisk del eksamen) og vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

 

• Praksis knyttet til studiet må være godkjent. Studiekravet gjelder vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

 

• Alle emnekursrelevante arbeidskrav må være innfridd. Dette kan f.eks. dreie seg om mindre arbeid gjennom året. Informasjon om disse vil finnes i semesterplan eller egne dokument. Slike arbeid er obligatoriske og skal være gjennomført til fastsatte frister. Arbeidene må tilfredsstille de formelle og faglige krav gitt i retningslinjer. Studiekravet gjelder vurderingsdel 1 (Kropp-Trening skriftlig eksamen) og vurderingdsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

 

• 100 % deltakelse på alle turer. Studiekravet gjelder vurderingsdel 3 (Praktisk Metodisk med muntlig).

Vurderingsform

Skriftlig, praktisk metodisk, praktisk metodisk m/muntlig.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått

Hjelpemidler ved eksamen

-

Mer om hjelpemidler