LU1-MAT215 Matematikk 1b 1.-7.

Innhold og oppbygning

Faget i lærerutdanningen

Denne emneplanen bygger på hva de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn sier om matematikkfaget, der målet er å utdanne matematikklærere som kan legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan.

 

 

Dette innebærer ulike typer kompetanse som å kunne:

• analysere elevenes matematiske utvikling
• være gode matematiske veiledere og samtalepartnere
• velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver
• evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen
• se på matematikk som en skapende prosess og stimulere elevene til å bruke sine kreative evner

 

 

For å utvikle den nødvendige kompetansen skal studentene gjennom matematikkfaget for trinn 1-7 utvikle undervisningskunnskap i matematikk som inneholder både faglige og didaktiske kunnskaper.

Studentene skal ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Det betyr blant annet at de må kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter. I tillegg må studentene ha matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Det innebærer at de i tillegg kan analysere matematiske prosesser og argumenter som foreslås av andre og vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial.

Studentene skal ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læreprosesser, gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulike kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfylt fag for alle elever.

 

 

Matematikk 1 er delt i to emner som bygger på hverandre: Matematikk 1A (15 stp) og Matematikk 1B (15stp).

 

 

Emnet omfatter matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1-7. De fleste temaene vil være aktuelle i begge emnene, men vi vil fordype oss i utvalgte tema i de ulike emnene for å utvikle teoretiske og praktiske redskaper som kan brukes for videre arbeid. Til sammen skal disse emnene gi studentene mulighet for å inneha læringsutbytte for matematikk 1 beskrevet i ¿De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.¿

Innhold

De matematikkfaglige temaene vi vil fokusere spesielt på i dette emnet er; geometri og måling, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning.

I geometri og måling vil begrepsutvikling i geometri og måling være sentralt, spesielt arbeid med å utvikle god forståelse for begrepene lengde, areal og volum. Geometriske figurer i planet og i rommet, beregninger og målinger, geometriske setninger og definisjoner, konstruksjoner og tegninger, avbildninger og symmetri vil behandles. Eksperimentering og argumentering er sentralt.

 

 

I statistikk behandles deskriptiv statistikk, som innsamling, behandling og presentering av data. I dette arbeidet er variabler, frekvenser, sentralmål og spredningsmål sentrale. Sannsynlighet inneholder tilfeldighet, usikkerhet, stokastiske eksperimenter, sannsynlighetsmodeller, beregninger, eksperimenter og simuleringer. I kombinatorikk arbeides det med utvalg, ordninger og systematisering.

 

 

Det arbeides videre med aktuell matematikkdidaktisk teori innenfor temaene fra matematikk 1A for å gi studentene teoretiske og praktiske redskaper for å kunne utvikle undervisningskunnskap i matematikk. I dette emnet vil det arbeides med;

De grunnleggende ferdighetene som å regne i alle fag og muntlig ferdighet i matematikkfaget. Arbeid med dynamisk geometriprogram, vil være en del av den digitale ferdigheten. Interaksjonsmønstre og kommunikasjon, spesielt kommunikasjon med og blant elever. Semiotiske representasjonsformer, der en beveger seg mellom konkrete og abstrakte representasjonsformer, uformelt og formelt matematikkspråk og språkets rolle i elevers læring. Deltaker- og tilegnelsesperspektiver når det gjelder elevenes læring, spesielt sosiale perspektiver på læring som sosiokulturelle og sosialkonstruktivistiske perspektiver. Vurdering for læring, der formativ vurdering blir knyttet til læringsmål, og kartleggingsprøver knyttes til å forebygge og oppdage matematikkvansker. Kompetanser i matematikk og hvordan ulike fagsynogkunnskapssyn henger sammen med læring og læringssyn. Arbeidsmåter som tilrettelegger for tilpasset opplæring og elevaktiviteter som fremmer læring.

 

 

Ferdigheter i praksis vil i hovedsak være knyttet til arbeid på småskoletrinnet i dette emnet.

Læringsutbytte

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i geometri og måling, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap i statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i emnene ovenfor
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i emnene ovenfor, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i emnene ovenfor

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på småskoletrinnet med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåtersom fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøverog ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

 Studenten har selv ansvar for å erverve seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som uttrykkes i læringsutbytte ovenfor. Lærerne vil være pådrivere og tilretteleggere for dette arbeidet gjennom undervisning, veiledning, teori- og praksisstudier, oppgaver og andre aktiviteter. Vi vil vektlegge arbeidsformer som fremmer undring, utforskning, refleksjon og kreativ problemløsning med og uten digitale verktøy. Dette medfører en stor grad av studentaktivitet gjennom hele studiet.

Arbeid med matematikkfaglige og matematikkdidaktiske temaer skal sikre et vekselspill mellom faglige og didaktiske kunnskaper og ferdigheter som legger til rette for studentens faglige og didaktiske utvikling og refleksjon. Aktuell forskning er retningsgivende i dette arbeidet. Gjennom arbeid med litteratur, utvikler studenten kunnskap og ferdigheter for refleksjon og utvikling. Praksis er en arena hvor studenten får erfaringer med å ta i bruk, reflektere omkring og videreutvikle kunnskap og ferdigheter, derfor vil praksis være en naturlig samarbeidspart. Undervisning vil være en arena der litteratur og praksis sammenbindes, hvor kunnskap, erfaringer og ferdigheter blir synlige og utvikles gjennom konkrete aktiviteter, forelesninger, diskusjoner og veiledning. Samarbeid på andre fag vil være aktuelt. Studenten vil underveis i studiet arbeide med oppgaver individuelt og i grupper for å støtte opp om studentens faglig og didaktisk utvikling og refleksjon

Obligatorisk læringsaktivitet

1. Muntlige og skriftlige oppgaver som spesifiseres i semesterplanen

2. Det er minst 80% obligatorisk klasse frammøte.

Vurderingsform

Muntlig eksamen, varighet 45 minutter

Hjelpemidler ved eksamen

GeoGebra

Mer om hjelpemidler