Hopp til innhald

IDR313 Fysiologi og treningslære, anatomi og bevegelseslære 1

Emneplan for studieåret 2021/2022

Innhold og oppbygning

Dette emnet er emne 3 av 11 i bachelorutdanningen i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Emnet går 1. studieår, inneholder 5 sp. aktivitetslære, 10 sp. basisfag og inkluderer 2 sp. fagdidaktikk. Emnet må sees i sammenheng med emne IDR413 Idrettsaktiviteter og treningslære 15 sp.

Noen sentrale elementer i emnet er:

Bevegelseslære:

  • Statikk, krefter, masse, tyngdepunkt, mekanisk system, dreiemoment, vilkår for statisk likevekt, leddkrefter, trykk, leddtrykk, løfteteknikk, arbeidsteknikk, sener og ligamenters egenskaper
  • Dynamikk, kraft og bevegelse, newtons lover, stem
  • Praktisk analyse av bevegelser, posisjoner og styrketreningsøvelser

Fysiolog og treningslære:

  • Grunnleggende nevro- og muskelfysiologi- energimetabolismens, hjerte- og karsystemets, respirasjonsystemets funksjon i hvile og under aktivitet
  • Treningsplanlegging
  • Aerob utholdenhet

Anatomi:

  • Oppbygning av under- og overekstremitetene, samt av truncus, oppbygning av ulike ledd, bevegelser i ledd, ulike vevstyper (brusk, bindevev og benvev) og muskler

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kroppen i bevegelse, hvordan bevegelsesevnen utvikler seg og er i stand til å anvende denne kunnskapen i opplæring i kroppsøving
  • har innsikt i relevante teorier og metoder for observasjon, analyse og vurdering av bevegelsesmønstre
  • har kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet virker inn på kroppens oppbygging og funksjon
  • kan vurdere hvordan forskjellige aktivitetsformer og treningsmetoder påvirker yteevne og helse
  • kan gjøre rede for kroppens funksjon med spesiell vekt på de organsystemer og reguleringsmekanismer som er sentrale i utholdenhet
  • har kunnskap fra flere fagområder som grunnlag for trening og opplæring for elever med ulike forutsetninger

Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende kunnskap innen basisfag og fagdidaktikk i arbeidet med å legge til rette for og lede læringsarbeid innen kroppsøving og idrettsfag
  • har faglig grunnlag for å legge til rette for trening som kan bidra til økt prestasjon innen ulike aktiviteter
  • kan lage et begrunnet treningsopplegg med hovedhensyn på å utvikle utholdenhet hos individer og grupper med forskjellige forutsetninger, alder, kjønn og målsetning
  • har faglig og didaktisk grunnlag for veiledning innen trening og opplæring for elever med ulike forutsetninger

Generell kompetanse

Studenten

  • kan legge til rette for helsefremmende opplæring og vurdere verdien av kroppsøving og idrett i et folkehelseperspektiv
  • kan reflektere over ulike etiske spørsmål som dukker opp i tilknytning til basisfagene

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er knyttet til sentralt teoretisk lærestoff. Sentrale arbeidsformer i emnet er forelesninger, gruppearbeid/-diskusjoner, presentasjoner, individuelt arbeid og selvstudium. Det blir lagt til rette for obligatoriske læringsaktiviteter knyttet opp mot ulike læringsmål for at studentene kan ta en aktiv rolle i læringsprosessen. Canvas er høgskolens studiestøttesystem. Det er et krav at studentene holder seg orientert og deltar i den aktiviteten som er lagt til denne læringsplattformen.

Obligatorisk læringsaktivitet

Alle arbeidskrav blir vurdert til godkjent/ikke godkjent. Studentene har rett på to (2) forsøk på alle arbeidskrav. Disse må være godkjent senest 2 uker før eksamensperioden starter.

Det vil, som vedlegg til semesterplan, bli gitt detaljerte retningslinjer for gjennomføring av arbeidskrav.

  • Seminar med gruppevis fremlegg i anatomi og bevegelseslære
  • Egentreningsoppgave i utholdenhet
  • Laboratoriekurs i arbeidsfysiologi

Vurderingsform

  • Del 1: Muntlig eksamen i delemnet anatomi og bevegelseslære, 30 minutter (utgjør 50 % av endelig karakter).
  • Del 2: Skriftlig skoleeksamen i delemnet fysiologi og treningslære, 4 timer (utgjør 50 % av endelig karakter).

Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det vil bli gitt en samlet karakter i emnet, men begge deleksamenene føres på vitnemålet. Ved ikke bestått på en av delene, kan den delen som ikke er bestått bli tatt som ny/utsatt eksamen.

Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler