MAB802 Matematikk 1, emne 2 - Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet
Emneplan for studieåret 2022/2023
Innhold og oppbygning
Dette er emne 2 i studiet Matematikk 1, 1.-7. trinn som bygger på Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning fastsatt 20.03.09 av kunnskapsdepartementet og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fastsatt av kunnskapsdepartementet 17. oktober 2018. Studiet er et 30 studiepoengs videreutdanningstilbud for lærere som ønsker formell kompetanse i matematikk i allmennlærerutdanning eller grunnskolelærerutdanning rettet mot barnetrinnet. Gjennom satsningen Kompetanse for kvalitet i regi av Utdanningsdirektoratet kan studenten fordype seg videre og kvalifisere seg for masterstudier i matematikkdidaktikk.
Studiet er delt inn i to emner, hvert på 15 studiepoeng, Emne 1: Begynneropplæring i matematikk og Emne 2: Den utforskende matematikklærer - med fokus på mellomtrinnet. Begge emnene blir avsluttet med eksamen.
Studiets ulike emner skal gi grunnlag for å kunne analysere og stimulere elevers læring. Studentene skal kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk fremstår som et meningsfullt fag for alle elever. I studiet arbeides det med matematikklæring, ihht. Kunnskapsløftet 2020, hvor det vektlegges kreative, engasjerende og utforskende læringsaktiviteter samt meningsfulle matematiske samtaler med og mellom elever.
I emne 2 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer med vekt på matematikkens plass i kultur og samfunn. Studentene arbeider med matematikk på en allmenndannende måte rettet mot trinnene 1-7. Det arbeides med de matematiske temaene aritmetikk, brøk, prosent, funksjoner, sannsynlighet og geometri. Dette gjøres med fokus på begynneropplæring og på å forberede elevene for videre matematisk læring. Aritmetikk generaliseres til å arbeide med prealgebra og algebraisk tenkning samt overgangen til algebra og utvidelse av tallområde. Emnene brøk, prosentregning, funksjoner, kombinatorikk, sannsynlighet og geometri er selvstendige tema, men skal også danne innsikt i matematikkfagets rolle i andre fag og i samfunnet for øvrig. Vurderingen i studiet omfatter faglig og fagdidaktisk kunnskap og innsikt, evne til refleksjon og evne til å formidle fag og fagforståelse skriftlig og muntlig.
Gjennom arbeidet med faget Matematikk 1 skal studentene arbeide kreativt mot å utvikle et faglig og didaktisk grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning fra 1. - 7. trinn etter gjeldende læreplaner g i tråd med relevant forskning. I løpet av studiet arbeides det med kjerneelementene, grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget og at studentene opparbeider seg profesjonsfaglig digital kompetanse. Tolking og formidling av grafer er nødvendige demokratiske kunnskaper. Det arbeides med ulike undervisningsformer knyttet opp mot undervisningsfaget.
Læringsutbytte
Ved fullført emne skal studenten ha følgende totale læringsutbytte:
Kunnskaper
Studenten har
- kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
- kunnskap om samspillet mellom elev og lærer, elevene imellom og hvilken rolle motivasjon har for læring
- dybde- og undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet slik det framgår av Kunnskapsløftet 2020. Vi tar for oss geometri, funksjoner, kombinatorikk, sannsynlighet og overgangen mellom prealgebraisk tenkning og algebraisk regning knyttet til hele tall, brøk, desimaltall og prosent
- kunnskap om begrepsutvikling og språkets rolle for læring og forståelse av matematikk innenfor temaene geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet
- kunnskap i geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet slik det fremgår av Kunnskapsløftet 2020, på barnetrinnet
- kunnskaper om modellering, argumentasjon i geometri og geometri som uttrykksform, mønstre og generalisering i aritmetikk som overgang til algebraisk tenkning og algebra
- kunnskap om dynamisk geometriprogram, som GeoGebra, og programmering
- kunnskap om overgangen barnetrinn/ungdomstrinn og matematikkfagets innhold på ungdomsskolen
- kunnskap om varierte undervisningsformer og ulike representasjonsformer innenfor geometri, brøk, prosent, algebra, funksjoner, kombinatorikk og sannsynlighet
- undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
Ferdigheter
Studenten kan
- planlegge, gjennomføre og vurdere matematikklæring for alle elever på trinn 1-7, med fokus på variasjon og elevdeltagelse, forankret i forskning, teori og praksis
- kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og stimulere elevene til å utvikle allmenn matematisk kunnskap
- bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring og kreativitet innenfor matematiske tema i Emne 2
- legge til rette for systematisk arbeid med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumentasjon og bevis innenfor matematiske tema i Emne 2
- benytte seg av sin profesjonsfaglige digitale kompetanse til å bruke og vurdere bruk av dynamisk geometriprogram i undervisning
Generell kompetanse
Studenten har
- innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn
- innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig, som de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap
- forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
MAB801
Undervisnings- og læringsformer
Studiet er samlingsbasert med 3 samlinger per semester. Hver samling er på 2 dager. All kommunikasjon mellom samlingene vil foregå via læringsplattformen Canvas.
Hver deltaker skal levere inn et bestemt antall obligatoriske læringsaktiviteter per semester. Aktivitetene skal bearbeides og virke til prosesslæring. Dette innebærer blant annet å respondere på andre studenters læringsaktiviteter og gi tilbakemelding til disse elektronisk via skolens nettbaserte studiesystem, Canvas. Studentene bearbeider så eget læringsaktivitet før neste samling hvor de blir en del av grunnlaget for arbeid med matematiske og matematikkdidaktiske tema. Læringsaktivitetene/tilbakemeldingen leveres elektronisk via Canvas, og vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen på kurset, vil finnes i fremdriftsplanen som deles ut av faglærer ved kursstart. Deler av pensum skal arbeides med som selvstudium.
Gjennom studiet skal studentene få erfaring med arbeidsformer som er relevante i grunnskolen og som skal gi grunnlag for diskusjoner om skolens arbeidsformer. Arbeidsformene vil avspeile at matematikk har en teoretisk og en praktisk dimensjon. De skal være preget av at matematikk sees på som en skapende prosess. Gjennom eksperimenterende og utforskende tilnærminger søker en å stimulere matematisk og didaktisk kreativitet. I løpet av studiet skal studentene også få inspirasjon og lyst til å utforske digitale muligheter i faget.
Undervisningen vil inneholde varierte arbeidsformer som for eksempel:
- gruppearbeid
- forelesninger
- diskusjon
- verksteder
- veiledning
- individuelt arbeid
- lek og spill
- prosjektarbeid
- kollokvier
Arbeidet vil veksle mellom forelesninger, studentaktive arbeidsformer, veiledning og nettdiskusjon. Arbeidsformene skal vektlegge muntlighet, skriftlighet og visualisering. Det knyttes forskjellige krav til dokumentasjon til de ulike arbeidsformene. Eksempler på dette kan være muntlig fremlegg, skriftlig innlevering, utstilling, video og framføring både på samlingene og over digital læringsplattform. Vi oppmuntrer deltakerne til å dele sine erfaringer fra studiet med kollegaer på egen arbeidsplass.
Studiet setter krav til selvstudium. Ikke hele pensumet vil bli gjennomgått og deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium.
Obligatorisk læringsaktivitet
- 3 læringsaktiviteter hvor et av dem skal inneholde mulighet for å planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg som tar i bruk GeoGebra, digital tavle eller programmering.
Nærmere informasjon om innleveringsfrister, innhold og form på obligatoriske læringsaktiviteter vil bli gitt ved studiestart.
De obligatoriske læringsaktivitetene leveres elektronisk via skolens nettbaserte studiestøttesystem, Canvas, og vurderes som godkjent/ikke godkjent.
Ved ikke godkjent vil det bli gitt én (1) mulighet til ny innlevering.
Godkjent obligatorisk læringsaktiviteter har en gyldighetsperiode på fire (4) år, og gjelder som godkjent krav for å kunne avlegge eksamen innenfor denne perioden. Det forutsettes likevel at det ikke kan avlegges eksamen i emnet mer enn to (2) år etter at det ble undervist siste gang.
Vurderingsform
Skriftlig skoleeksamen, 6 timer. Eksamen tar utgangspunkt i både didaktiske og matematikkfaglige emner.
Karakterskala A-F, der F tilsvarer ikke bestått.