Hopp til innhald

DIA502 Forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis

Emneplan for studieåret 2023/2024

Innhold og oppbygning

Helsetjenester av høy kvalitet skal være basert på beste kunnskap og tilgjengelig forskning. Kunnskapsbasert praksis vil si å kombinere klinisk erfaring og ekspertise med beste tilgjengelig kunnskap fra forskning. Emnet tilrettelegger for individuell kompetanse i kunnskapsbasert praksis, inkludert det å kritisk vurdere bidrag fra ulike kunnskapsformer og det å foreta kunnskapsbaserte vurderinger og beslutninger i praksis. Emnet vektlegger å utvikle evnen til å formulere problemstillinger og initiere faglig utviklingsarbeid og prosjekter. Dette innbefatter også trening i å dele kunnskaper med andre både ved muntlig og skriftlig fremstilling. Emnet vektlegger at grunnlaget for kontinuerlig kunnskapsbasert fagutvikling, tjenesteutvikling og innovasjon er å knytte sammen teori og praksis, sammen med forskningsetisk bevissthet og kritisk refleksjon over sykepleiefaglige problemstillinger fra praksisfeltet.

Undervisningen tilrettelegges slik at studentene kan tilegne seg kompetanse i kunnskapsbasert praksis inkludert det å kunne kritisk vurdere bidrag fra ulike kunnskapsformer og det å kunne foreta kunnskapsbaserte beslutninger i praksis. Litteratursøk i databaser og aktuelle nettsider inngår. Grunnleggende kunnskap i forskningsmetoder (kvalitative og kvantitative) og ulike studiedesign inngår. Det samme gjør grunnleggende kunnskap i statistikk. Det å formulere problemstillinger og initiere faglig utviklingsarbeid og prosjekter vektlegges også. Dette innbefatter også trening i å dele sine kunnskaper med andre både ved muntlig og skriftlig fremstilling.

Grunnlaget for kontinuerlig fagutvikling er å knytte sammen teori og praksis, og emnet vil vektlegge dette sammen med forskningsetisk bevissthet og kritisk refleksjon over forskningsetiske problemstillinger fra praksis.

  • Ulike faser i forskningsprosessen
  • Kunnskapsbasert praksis (inkludert kritisk vurdering av forskningsartikler og klinisk audit som metode for kvalitetsutvikling)
  • Forskningsmetode (kvalitative og kvantitative tilnærminger) og ulike studiedesign
  • Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner
  • Fortolkning og vurdering av forskningsresultater
  • Deskriptiv statistikk og analysemodeller for bearbeiding av kvantitative data
  • Analysemetoder for kvalitative data
  • Reliabilitet og validitet
  • Forskningsetikk (autonomi, identitet, integritet, verdighet og menneskerettigheter)

Læringsutbytte

En student med fullført emne gir følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten...

  • kan gjøre rede for ulike studiedesign og type forskningsspørsmål de er egnet til å svare på
  • har inngående kjennskap til prinsippene for å arbeide kunnskapsbasert, inkludert systematisk innhenting og vurdering av ny kunnskap, og sjekklister for kritisk vurdering av forsknings rtikler
  • har inngående kunnskap om klinisk audit som en systematisk metode for kvalitetsutvikling og forbedring
  • kjenner til de vanlige deskriptive mål, forstår forutsetningen for generalisering av resultater og prinsippene bak viktige statistiske tester
  • kjenner til de vanligste kvalitative analyser av data som brukes i kvalitative forskning

Ferdigheter: Studenten...

  • kan bruke relevante metoder for å gjøre systematisk søk i medisinske og helsefaglige databaser og redegjøre for kunnskapsstatus innen et avgrenset tema
  • kan kritisk vurdere vitenskapelige artikler med ulike forskningstilnærminger
  • kan bruke relevante metoder for å planlegge et utviklings- eller forbedringsarbeid
  • kan skrive et strukturert sammendrag (abstract)

Generell kompetanse: Studenten...

  • kan reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger i helsefaglig forskning
  • kan omforme en problemstilling i klinisk praksis til et forskningsspørsmål
  • har innsikt i ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner

Krav til forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

  • Forelesninger
  • Egenaktivitet i gruppe med framlegg og opposisjon
  • Studiegruppe med integrering av teori og praksis
  • Selvstudie

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent for at studenten kan framstille seg til eksamen:

1: Statistikktest

2: Fremlegg av klinisk audit prosjektoppgave i seminar

Godkjent læringsaktivitet er gyldige til og med neste ordinære studieløp

Vurderingsform

Eksamen er todelt.

Del 1: Oppgave i gruppe. Eksamen er en protokoll for et klinisk audit prosjekt (kvalitetsforbedringsprosjekt) med en skriftlig oppgave på maksimalt 3000 ord.

Hvert gruppemedlem må selv ta ansvar og bidra til gruppearbeidet for å kunne ha sitt kandidatnummer på eksamensbesvarelsen. Studenter som ikke har bidratt, får ikke levere til ordinær eksamen.

Del 2: Individuell oppgave. Eksamen består av en kritisk vurdering av en gitt forskningsartikkel. Oppgavens omfang er på maksimalt 3000 ord. Kandidatene vil få 1-2 veiledninger (individuelt eller i gruppe) på oppgaven.

Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet registreres som bestått.

Eksamenens del 1 gjennomføres i første semester mens eksamenens del 2 gjennomføres i starten av andre semester

Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått

Ny eksamen Ved ikke bestått må studentene bearbeide sin besvarelse til ny eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle - Hjelpemidler kan benyttes fritt i arbeidet med hjemmeoppgavene.

Mer om hjelpemidler