Hopp til innhald

SPE590 Masteroppgåve

Emneplan for studieåret 2026/2027

Innhald og oppbygging

Emnet legg vekt på forskingsprosessen sitt bidrag i utviklinga av litteraturgrunnlaget for spesialsjukepleie. Vidare legg emnet vekt på ei vitskapleg tilnærming med systematisk bruk av teori og forskingslitteratur. Sentralt i emnet er vitskapleg perspektiv, forskingsmetode og forskingsetikk i vurdering og handteringa av forskingsprosessen. Emnet er bygd opp kring handtering av forskingsspørsmål med relevans for spesialsjukepleie.

Emnet er bygd opp kring fordjuping og forsking i eige fagfelt, og gjennomføringa av eit sjølvstendig og avgrensa vitskapeleg arbeid til utvikling av litteraturgrunnlaget innan den valte spesialiteten.

Masteroppgåva skrivast i tråd med Rettleiar for masteroppgåva ved Fakultet for helse- og sosialvitskap.

Studenten fyller ut ein rettleiaravtale og sender den til veileder. Avtalen skal signerast av student og rettleiar etter at temaet og metoden for masteroppgåva er planlagt. Studenten har ansvar for å laste den signerte avtalen opp i Canvas, der avtalen blir godkjend.

Læringsutbytte

Ein student med fullført emne skal ha følgande totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap: Studenten…

  • har inngåande kunnskap om vitskapsteoretiske perspektiv, forskingsmetodar, forskingsprosessen, vitskapleg arbeid, forskingsetikk, personvernreguleringar og krav til innsamling og handtering av sensitive data, som er relevant for spesialsjukepleie
  • har spesialisert innsikt i dei valde metodiske tilnærmingane i det aktuelle forskingsarbeidet
  • har avansert kunnskap og spesialisert innsikt i eit avgrensa område relevant for utøving av spesialsjukepleie

Ferdigheiter: Studenten…

  • kan analysere og anvende teori og metodar til å formulere og strukturere faglege og teoretiske problemstillingar innan klinisk spesialsjukepleie
  • kan analysere og ha eit kritisk forhold til forskings-, brukar- og erfaringskunnskap for å medverke til utvikling av tenester i klinisk spesiasjukepleie
  • kan gjennomføre et sjølvstendig avgrensa forskingsarbeid under rettleiing og i tråd med forskingsetiske prinsipp

Generell kompetanse: Studenten…

  • kan bruke og formidle forskingsarbeid for å bidra til utvikling av helsetenesta i klinisk sjukepleie - ABIO
  • kan analysere, konkludere og formidle faglege problemstillingar innan klinisk spesialsjukepleie
  • kan analysere relevante forskingsetiske problemstillingar innan klinisk spesialsjukepleie

Krav til forkunnskapar

Studenten må ha bestått alle emna i fyrste studieår før studenten kan starte på masteroppgåva.

Alle 90 sp. må vere bestått før studenten kan levere inn masteroppgåva til vurdering.

Studenten må ha metodekunnskapar på masternivå, dokumentert gjennom bestått metodeeksamen.

Masteroppgåva byggjer på tidlegare førebuande arbeid med prosjektplan. Studenten skal bruke denne kunnskapen og skal ha utviklet eit ferdig utkast til ein prosjektplan som skal liggje til grunn for masteroppgåva.

Undervisnings- og læringsformer

Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller ein avgrensa, sjølvstendig del av eit pågåande forskingsprosjekt. Den kan utarbeidast i grupper på to, eventuelt individuelt. Rettleiing kan gjevast individuelt eller i grupper av fleire masteroppgåver, gjerne digitalt. Emnet er lagt opp til sjølvstendig arbeid, med framlegg og opposisjon i oppgåveseminar.

Studenten kan få inntil ti veiledningar, der ein av desse skal vere eit oppgåveseminar.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgjande obligatoriske læringsaktivitetar må vere godkjende før studenten kan levere masteroppgåva:

  • Delta på minimum 5 rettleiingar.
  • Delta på eit oppgåveseminar med framlegg og opposisjon. Dei som ikkje deltek på oppggåveseminaret, må vente til neste gong oppgåveseminaret blir arrangert.

Dei obligatoriske læringsaktivitetane er gyldege i to påfølgjande semester.

Vurderingsform

Tal på ord i oppgåva følgjer den forma som studenten har valt, og dette er spesifisert i rettleiar for masteroppgåva ved Fakultet for helse- og sosialvitskap (FHS).

Vurderingsuttrykk: Gradert karakterskala A til F, der A til E er beståtte karakterar og F er ikkje bestått.

Ny eksamen: Ved ikkje bestått (karakter F) kan studenten levere ei omarbeida oppgåve til ny eksamen i løpet av dei to påfølgjande semestra.

Hjelpemiddel ved eksamen

Alle

Meir om hjelpemiddel