ERGP1 Ergoterapeutisk yrkesutøvelse

Innhold og oppbygning

Emnet består av praksisforberedelser, to korte eksterne praksiser, en hovedpraksisperiode på syv uker og påfølgende praksisoppsummering. I hovedpraksisperioden er studenten i veiledet praksis på en arena hvor ergoterapeuter jobber. Studenten lærer om ergoterapi i en praktisk setting, hvor fokuset er på å identifisere ergoterapifaglig yrkesutøvelse. I tillegg får studenten mulighet til å prøve ut ulike praktiske ferdigheter, som undersøkelser, samhandling og kommunikasjon med brukere og samarbeidspartnere. Gjennom praksisperioden får studenten erfaring med yrket, samt med helse- og sosialsektoren generelt og aktuelle rammebetingelser. Studenten veiledes av ergoterapeut gjennom hele praksisperioden. Videre skal studenten i samarbeid med praksisveileder reflektere over og diskutere erfaringer fra praksis, hvor studenten også skal vurdere eget arbeid. Student og praksisveileder har ukentlig veiledningstid.

I emnet deltar også studenten i to kortere eksterne praksiser og møter ulike brukergrupper på ulike arenaer. Dette utgjør ca 1.5 uke av ekstern praksis, er fordelt på to ulike perioder i løpet av semesteret, og kommer i tillegg til syv ukers hovedpraksisperiode.

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten…

• kan gjøre rede for trinnene i aktuelle ergoterapeutiske arbeidsprosesser, og kan forklare aktivitetsanalyse som en del av en arbeidsprosess
• kan identifisere hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
• har kunnskap om ergonomi knyttet til forflytning ved hjelp av forflytningshjelpemiddel

Ferdigheter:

Studenten…

• kan identifisere ergoterapeutiske arbeidsprosesser og verktøy, og delta i planlegging og gjennomføring av arbeidsoppgaver i samarbeid med ergoterapeut
• kan gjennomføre og formidle resultatene av systematisk aktivitetsanalyse
• kan identifisere faglig kunnskap om tilpasning av aktiviteter for å utvikle eller vedlikeholde ferdigheter, aktivitetsvaner og aktivitetsroller
• er oppmerksom på lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
• kan identifisere og reflektere over ergoterapeutens profesjonsutøvelse
• kan anvende faglig kunnskap om ergonomi ved forflytning og bruk av forflytningshjelpemidler

Generell kompetanse:

Studenten…

• kan forklare viktigheten av brukermedvirkning
• er oppmerksom på hvordan ergoterapeuten planlegger og tilrettelegger for at personer med funksjonsnedsettelse kan delta i meningsfulle og verdsatte aktiviteter
• kan se betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

ERG100, ERG110, ERG120 og ERG131

Undervisnings- og læringsformer

Før hovedpraksisperioden på syv uker, gjennomføres praksisforberedelser på campus i form av forelesning, ferdighetstrening, simulering, gjennomgang av digitale ressurser i DigSam, Hjerte-lungeredning (HLR) og gruppearbeid. I tillegg til praksisforberedelser og hovedpraksis, gjennomfører studenten totalt 1.5 uke ekstern praksis med ulike brukergrupper.

I hovedpraksisperioden på syv uker har studenten en ergoterapeut (praksisveileder) som ukentlig veileder studenten. Praksislærer fra utdanningen gir tilbakemelding på og godkjenner læringsmål og plan for praksis. Studenten får tydelig skriftlig tilbakemelding i henhold til spesifikke kriterier på skriftlige obligatoriske læringsaktiviteter. Hensikten med tilbakemeldingene er at studenten skal kunne få en forståelse av hva som er bra og hva som er mangelfullt ved læringsaktivitetene. Det forventes at studenten skal bruke og jobbe videre med tilbakemeldingene for å forbedre læringsaktiviteten, og at studenten må bruke og forholde seg til tilbakemeldingene på mål og plan for å oppnå relevante læringsutbytter for praksisperioden.

Læringsmål og plan følges opp av både praksislærer og praksisveileder. Tema som er relevante for studenten og praksisstedet kan tas opp i de enkelte veiledningstimene. Praksisoppfølging, vanligvis i form av digital oppfølging, gjennomføres av praksislærer som: 1) startsamtale etter omtrent to ukers praksis, og 2) midtveissamtale omtrent midtveis i praksisperioden.

I praksisperioden skal studenten følge lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder ved den enkelte praksisplassen. Studenten har taushetsplikt på linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner studenten taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksisstudier. Utdanningen ønsker at studenten skal ha adgang til å delta i institusjonens/avdelingens møter og eventuell internundervisning som kan være av betydning for utbyttet av praksis. Dette er det opptil praksisplass å bestemme.

Studenten skal også ha tid til selvstudium tilsvarende en arbeidsdag per uke. Avsatt tid til selvstudium skal tilpasses arbeidsrutiner på det enkelte praksissted, og er noe student og praksisveileder blir enige om. Det kan ikke spares opp studietid, for slik å forkorte praksisperioden. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke; 30 timer ved praksisplassen og 10 timer til selvstudium.

Obligatorisk læringsaktivitet

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får sluttvurdering i ERGP1

Før og etter hovedpraksisperioden:

1. 80 % tilstedeværelse på obligatorisk timeplanfestet aktivitet
2. Forflytning: Studentene skal gjennomføre en forflytningsoppgave i henhold til gitt oppgavetekst. Studentene har to forsøk på læringsaktiviteten. Denne læringsaktiviteten er gyldig i tre påfølgende semestre.

I hovedpraksisperioden:

1. 90% tilstedeværelse
2. Utarbeide læringsmål og plan for praksis, hvor minimum to relevante læringssituasjoner er inkludert
3. Gjennomføre aktivitetsanalyse og diskutere analysen og resultatene av den med praksisveileder
4. Delta og bidra i gruppeveiledning

Studenten får tilbakemelding på skriftlige obligatoriske læringsaktiviteter. Dersom studenten leverer oppgaver/læringsaktiviteter som ikke tilfredsstiller minimumskravene i oppgaveteksten, må studenten levere på nytt før tilbakemelding gis fra faglærer.

Dersom hovedpraksisperioden må gjennomføres på nytt, må også obligatoriske læringsaktiviteter knyttet til denne praksisperioden gjennomføres på nytt, da disse er knyttet til aktuell praksisperiode og praksisplass.

Nærmere utdyping av innholdet i praksisemnet finnes på Canvas eller på praksisnettsidene på HVL.no.

Vurderingsform

Det gjennomføres en vurderingssamtale mellom student og praksisveileder midtveis (midtveisvurdering) og en i slutten (sluttvurdering) av praksisperioden. Praksisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaene. Praksisveileder innstiller til godkjent/ikke godkjent. Praksislærer er ansvarlig for den endelige vurderingen av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen baserer seg på studenten sin prestasjon i praksis som inkluderer om læringsutbytte i form av mål og plan for praksis er oppfylt. I vurderingen inngår også gjennomføring av læringssituasjoner, aktivitetsanalyse og gruppeveiledning. Krav til 90 % tilstedeværelse i praksis må være oppfylt.

Fravær utover 10% medfører at hele eller deler av praksisperioden må tas om igjen.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttet og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvveis i praksisperioden, skal studenten få skriftlig varsel. I varselet skal praksisveileder angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Ny praksis

Det arrangeres ikke ny vurdering i et praksisemne. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon, der praksisperioden i sin helhet gjennomføres sammen med neste kull.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler

Faglig overlapping

• BER112 - Aktivitet og deltaking som moglegheit og mål - Reduksjon: 3 studiepoeng
• BERP1 - Identifisere ergoterapifagleg yrkesutøving, praksisstudier i 1. studieår - Reduksjon: 12 studiepoeng