Hopp til innhald

ERGP3 Selvstendig yrkesutøvelse under veiledning - praksis

Emneplan for studieåret 2024/2025

Innhold og oppbygning

Emnet innebærer at studenten er i veiledet praksis på en arena hvor ergoterapeuter arbeider eller innen et fagfelt som er aktuelt for ergoterapeuter. Dette kan inkluderer fagfelt som frivillig sektor, folkehelsearbeid, helsefremmende arbeid og innovative fagfelt/prosjekter. Studenten har som hovedregel en ergoterapeut som praksisveileder. I praksisstudiet skal studenten fokusere på og prøve ut praktiske ferdigheter fra simuleringsaktivitet og ferdighetstrening i studiet, og integrere teoretisk kunnskap og praksis ved å ta i bruk metoder og teorier relevant for ergoterapi og kunnskapsbasert praksis. Hovedfokuset vil være på selvstendig yrkesutøvelse under veiledning. Studenten skal utarbeide og gjennomføre læringsmål og plan for praksisperioden. For å integrere teoretisk kunnskap og kunnskap fra ferdighetstrening og simulering, skal studenten som en del av praksisperioden gjennomføre 1) tre relevante læringssituasjoner (LSer), 2) aktivitetsanalyse, 3) kritisk vurdering og presentasjon av artikkel relevant for praksisstedet, 4) delta og bidra i gruppeveiledninger og 5) tverrprofesjonelt samarbeid (TVEPS) eller TPS fagnotat.

Aktuelle arbeidsformer vil være selvstendig arbeid under veiledning i alle trinn av arbeidsmodellen, kritisk vurdering av egen fagutøvelse, tverrprofesjonelt samarbeid, rapportering/dokumentasjon, og pedagogisk tilrettelegging og veiledning.

Nærmere beskrivelse av arbeidsoppgavene knyttet til praksis finnes på Canvas eller på praksisnettsidene på HVL.no

Læringsutbytte

En student med fullført emne skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten…

  • kan drøfte hvordan personers aktivitet, deltakelse og helse påvirker hverandre og inngår i samspill med omgivelsene gjennom livsløpet
  • har bred kunnskap om ergoterapeutiske arbeidsprosesser og -metoder som fremmer aktivitet og deltakelse
  • kan reflektere over hvordan aktivitetsanalyse kan anvendes innovativt i utvikling av tjenester (nasjonal LUB)
  • har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk og kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Ferdigheter:

Studenten…

  • kan mestre ergoterapeutiske arbeidsmodeller
  • kan gjennomføre systematisk aktivitetsanalyse på individ/gruppe/systemnivå, og utvikle tiltak for å muliggjøre deltakelse (nasjonal LUB)
  • kan anvende faglig kunnskap om tilpasning av aktiviteter, og i samarbeid med tjenestemottaker anvende aktiviteter metodisk for å fremme aktivitetsutførelse
  • kan finne og henvise til lovverk som er relevant for ergoterapeutisk profesjonsutøvelse
  • kan identifisere, reflektere over og anvende terapeutisk og etisk kompetanse i møte med brukere, pasienter, pårørende og relevant personell
  • kan anvende faglig kunnskap om meningsfull aktivitet for å fremme helse for personer i habilitering, rehabilitering, behandling og palliasjon
  • kan anvende relevant faglig kunnskap om barn, unge, voksne eller eldre, og personers og pårørendes erfaringskompetanse, i terapeutisk samhandling
  • kan anvende ny faglig kunnskap og ta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis

Generell kompetanse:

Studenten…

  • har kunnskap om og følger ergoterapeutenes yrkesetiske retningslinjer for å fremme personers rett til aktivitet og deltakelse
  • kan formidle og dokumentere ergoterapeutisk profesjonsutøvelse til brukere og samarbeidspartnere
  • kan planlegge og samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, og initiere slik samhandling
  • kan planlegge og gjennomføre behandling eller tjenester som sikrer brukeres og pårørendes medvirkning og rettigheter
  • kan vurdere og forebygge risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge dette opp systematisk

Krav til forkunnskaper

Bestått første og andre studieår, inkludert praksisemnet ERGP2.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisnings- og læringsformer

I praksisperioden har studenten som hovedregel en ergoterapeut som praksisveileder, som ukentlig veileder studenten. Læringsmål og plan følges opp av både praksislærer og praksisveileder. Studentens arbeid knyttet til læringsmål og plan, læringssituasjoner, aktivitetsanalyse og kritisk vurdering av forskningsartikkel skal også diskuteres i veiledningstimer. Andre tema som er relevante for studenten og praksisstedet kan tas opp i de enkelte veiledningstimene. Digitale ressurser relevant for praksis anvendes: Canvas emnet KBP på tvers og DigSam - Digitale ressurser om digital sikkerhet.

Praksislærer fra utdanningen gir tilbakemelding på og godkjenner læringsmål og plan for praksis. Praksisoppfølging, vanligvis i form av digital oppfølging, gjennomføres av praksislærer som: 1) startsamtale etter omtrent to ukers praksis, og 2) midtveisoppfølging omtrent midtveis i praksisperioden.

Studenten skal som del av praksisperioden delta i tverrprofesjonelt læringstiltak. Studenter som har praksis innenfor Bergensområdet blir tilknyttet en TVEPS-gruppe (TVEPS-Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring | Universitetet i Bergen (uib.no)), hvis ikke annet er fastsatt av utdanningen.

I praksisperioden skal studenten følge lover, instrukser, interne regler og arbeidstid som gjelder ved den enkelte praksis-arbeidsplassen. Studenten har taushetsplikt på linje med annet personell ved arbeidsstedet. Ved studiets begynnelse undertegner hver student taushetsløfte for hele studietiden, inklusive praksis. Utdanningen ønsker at studenten skal ha adgang til å delta i institusjonens/avdelingens møter og eventuell internundervisning som kan være av betydning for utbyttet av praksis. Dette er det opptil praksisplassen å bestemme.

Studenten skal også ha tid til selvstudium tilsvarende en arbeidsdag pr uke. Avsatt tid til selvstudium skal tilpasses arbeidsrutiner på det enkelte praksissted og er noe student og praksisveileder blir enige om. Det kan ikke spares opp studietid, for slik å forkorte praksisperioden. Det forventes en arbeidsinnsats tilsvarende 40 timer per uke; 30 timer ved praksisplassen og 10 timer til selvstudium.

Studenten får tydelig skriftlig tilbakemelding i henhold til spesifikke kriterier på skriftlige obligatoriske læringsaktiviteter, for at studentene skal kunne få en forståelse av hva som er bra og hva som er mangelfullt ved læringsaktivitetene. Det forventes at studenten skal bruke og forholde seg til tilbakemeldingene for å oppnå relevant læringsutbytte i praksisperioden.

Obligatorisk læringsaktivitet

  • 90 % tilstedeværelse.

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten får sluttvurdering i praksis:

  • læringsmål og plan for praksisperioden, hvor tre relevante læringssituasjoner (LSer) er inkludert
  • aktivitetsanalyse og presentasjon av denne for veileder,
  • kritisk vurdering og presentasjon av artikkel relevant for praksisstedet,
  • delta og bidra i gruppeveiledning, og
  • tverrprofesjonelt samarbeid:
    • delta i TVEPS gruppe der dette er organisert, med de læringsaktivitetene dette innebærer
    • der det ikke organiseres TVEPS grupper, skal studenten skrive et individuelt fagnotat knyttet til brukeres behandlingsbehov, med fokus på tverrprofesjonelt samarbeid (TPS) på 750 ord +/- 10%.

Studenten får tilbakemelding på de skriftlige obligatoriske læringsaktivitetene. Dersom studenten leverer oppgaver som ikke tilfredsstiller minimumskravene i oppgaveteksten, må studenten levere på nytt før tilbakemelding gis fra faglærer.

Dersom praksis må gjennomføres på nytt må også obligatoriske læringsaktiviteter gjennomføres på nytt, da disse er knyttet til aktuell praksisperiode og praksisplass.

Vurderingsform

Det gjennomføres en vurderingssamtale mellom student og praksisveileder midtveis (midtveisvurdering) og en i slutten (sluttvurdering) av praksisperioden. Praksisveileder og student fyller ut vurderingsskjemaene. Praksisveiledere innstiller til godkjent/ikke godkjent. Praksislærer er ansvarlig for den endelige vurderingen av praksis.

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen baserer seg på studenten sin prestasjon i praksis som inkluderer om læringsutbytte i form av mål og plan for praksis er oppfylt. I vurderingen inngår også gjennomføring av læringssituasjoner, aktivitetsanalyse, presentasjon av en kritisk vurdert artikkel og gjennomført gruppeveiledning.

Krav til 90 % tilstedeværelse må være oppfylt, i tillegg til gjennomførte og beståtte obligatoriske læringsaktiviteter.

Dersom det oppstår tvil om studenten vil nå læringsutbyttene og bestå praksis, og tvilen oppstår før studenten er halvveis i praksisperioden, skal studenten få skriftlig varsel. I varselet skal praksisveileder angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiet.

Ny praksis

Det arrangeres ikke ny vurdering i et praksisemne. Ikke bestått praksis medfører endret studieprogresjon der praksisperioden i sin helhet gjennomføres sammen med neste kull.

Hjelpemidler ved eksamen

Ingen

Mer om hjelpemidler

Mer om hjelpemidler

Faglig overlapping

  • BERP3 - Praksis 3. studieår, sjølvstendig utøving av yrke under rettleiing - Reduksjon: 15 studiepoeng