Hopp til innhald

Studieplan - Ergoterapi

Hausten 2015

2015/2016

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig grunnutdanning i faget ergoterapi. Fullført studium gir grunnlag for å søke autorisasjon som offentlig godkjent ergoterapeut. Studiet kvalifiserer til å utøve ergoterapeutisk virksomhet i befolkning og samfunn. Det innebærer opplæring i kartlegging, opptrening og tilrettelegging av menneskets aktivitetsutførelse i hverdagslivet, i tillegg til veiledning og rådgivning innen fagfeltet.

Studiet utgjør 180 studiepoeng og gir en bachelorgrad. Bachelorgraden kan benyttes i videre studier/mastergradsoppbygging. Fagplanen bygger på Rammeplan og Forskrifter for 3-årig Ergoterapeututdanning som ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Ergoterapeututdanningen er internasjonalt godkjent av The World Federation of Occupational Therapists (WFOT).

Praksisstudier og ferdighetstrening på skolen skal utgjøre 75 studiepoeng hvorav minimum 60 poeng skal være i samarbeid med brukere. Praksisstudier utgjør ca. 1/3 av studiet, mens 2/3 er studier ved høgskolen.

Utdanningen kvalifiserer til arbeid med mennesker for å forebygge, kompensere eller gjenopprette tapt evne til aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. Ergoterapeuter arbeider blant annet med brukere av helse- og sosialtjenesten, for eksempel i hjemmetjenesten, ved rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus, sykehjem eller innen psykisk helsevern. Ergoterapeuter kan ha stillingsbetegnelse som miljøterapeuter. Ergoterapeuter kan arbeide i NAV, i skolehelsetjenesten og i bedriftshelsetjeneste, med helse, miljø og sikkerhet (HMS), som rådgivere i kommuner eller bedrifter, for eksempel med universell utforming. Yrket ergoterapi finner man i hele verden.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes påfolkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Læringsutbytte

I løpet av studiet skal studenten ha tilegnet seg kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester.

Ved fullført utdanning skal kandidaten kunne: 

  • utføre ergoterapi som bidrar til å fremme helse, muliggjøre aktivitet gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagsaktiviteter
  • anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutføring og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser
  • arbeide innen forebyggende, helsefremmende, behandlende og (re)habiliterende virksomhet
  • benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og ha kunnskap om forvaltning og samfunnsplanlegging
  • resonnere profesjonelt, samhandle med brukere og samarbeide tverrfaglig
  • formidle, lede og utvikle ergoterapi
  • arbeide kunnskapsbasert, innovativt og utvikle kompetanse
  • kjenne til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og ha kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging

Læringsutbyttene er videre operasjonalisert under kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

  • har bred kunnskap om sentrale aktivitetsteorier i ergoterapi
  • har bred kunnskap om ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller i forhold til individer, grupper og befolkning generelt
  • har bred kunnskap om menneskets aktivitet og helse og om samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser
  • har bred kunnskap om inkludering og brukerdeltagelse
  • kjenne til norsk helse- og velferdstjeneste samt forvaltningsnivåer, aktuelt lovverk, beslutningsstrukturer og relevante politiske føringer
  • har kunnskap om ergoterapiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
  • har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
  • har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innen nærliggende fagområder
  • har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer og det multikulturelle samfunn
  • har kunnskap om velferdsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten 

Ferdigheter:

  • utfører kartlegging og funksjonsvurdering med vekt på aktivitetsutføring, prioriterte mål og tiltaksplan i samarbeid med brukere og andre samarbeidspartnere
  • anvender relevant kunnskap fra naturvitenskapelige, medisinske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner sammen med kunnskap om aktivitet og deltagelse
  • utøver etisk forsvarlig praksis og møter mennesker med empati og respekt, er selvreflektert og utøver profesjonell atferd som er i tråd med arbeidslivets regler
  • oppdaterer sin kunnskap innen ergoterapi og identifisere lærings- og kompetansebehov i egen yrkesutøvelse
  • resonnerer klinisk og anvende relevante og godt funderte arbeidsmodeller i ergoterapi: kartlegging, problemstilling, mål, tiltak og evaluering

Generell kompetanse:

  • formidler ergoterapi og annet sentralt fagstoff, inkludert yrkesrelevante modeller, teorier og forskning gjennom skriftlig, muntlig og andre relevante uttrykksmåter
  • planlegger og gjennomfører varierte arbeidsoppgaver innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og (re)habiliterende arbeid med mål om å bedre deltagelse og inkludering
  • har innsikt i ergoterapeutens samfunnskontrakt, yrkesrolle og etiske retningslinjer, samt annet relevant lovverk for helsepersonell
  • initierer, planlegger og gjennomfører varierte arbeidsoppgaver eller prosjekter i samarbeid med brukere og andre fagprofesjoner
  • tar en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse
  • reflekterer over egen faglig yrkesutøvelse samt evne til å justere denne under veiledning
  • identifiserer egne lærings- og kompetansebehov for å videreutvikle egen fagkompetanse
  • reflekterer over og diskutere menneskerettigheter og kulturelle ulikheter og betydningen dette har for yrkespraksis
  • finner og kritisk vurderer helse- og sosialfaglig litteratur fra anerkjente informasjonskilder
  • anvender kilder og henvise til disse i eget arbeid i henhold til etiske krav og retningslinjer
  • deltar i innovasjon og nytenkningsprosesser og benytte disse prosessene i utvikling av eget fagområde

Praksis

Omtrent 1/3 av ergoterapistudiet er ute i praksisfeltet på ulike nivåer av helsetjenesten. I praksisstudiene har studenten ergoterapeut som veileder og en av utdanningens lærere som kontaktlærer.

Høgskolen i Bergen har praksisplasser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Studentene må regne med å ha en eller flere av sine praksisperioder utenfor Bergen. Dette kan medføre ekstrautgifter for studentene, men etter søknad blir utgifter til ekstra hybel og en tur/returreise til praksisstedet dekket. Enkelte praksisplasser medfører turnusarbeid. Studenten har vanligvis en studiedag per uke og følger ellers praksisstedets arbeidstid de andre 4 dagene (= 30 timers uke). Nærmere retningslinjer for praksisstudiene er samlet i eget praksishefte.

Oversikt over praksisperiodene:
Punktpraksis: 1.år. Uke 39/2015 (Bergensområdet/studentens hjemsted etter nærmere avtale)

BER-P1: 1. år. Mars - mai. 7 uker
BER-P2: 2. år. Januar - mars. 11 uker
BER-P3: 3. år. September - desember. 11 uker

Arbeidsformer

Ergoterapeututdanningen i Bergen er temabasert og bruker studentaktive læringsmetoder som tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. Læringsformene legger hovedvekten på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, for eksempel ved å lese, reflektere over, diskutere, ta stilling til og formulere muntlig og skriftlig fagkunnskap. En grunntanke i studiet er at arbeidsformene utvikler handlingsberedskap hos studenten for yrkespraksis.

Ulike arbeidsformer blir benyttet: Basisgruppearbeid med seminar, ferdighetstrening, aktivitetskurs, temadager, forelesninger, praksisstudier, litteratursøking, oppgaveskriving og selvstudier.

En sentral innlæringsarena er basisgrupper. Der er mindre studentgrupper med og uten veileder. I seminarer presenterer studentene noen av sine innhentede kunnskaper. Hvordan gruppene har gått frem ved innhenting av informasjon, anvendelse av ressurser, erfaringer fra arbeidet m.m., kan inngå i seminarfremlegget. Ferdighetstrening innebærer konkrete øvelser i spesifikke terapeutiske ferdigheter. Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Litteratur

Livslang læring ligger til grunn for studentaktive læringsformer. Det vil si at studentene skal lære å finne relevant litteratur for utdanningen og fremtidig yrkesutøvelse. Dessuten krever en kunnskapsbasert tilnærming at studentene alltid skal søke etter aktuell litteratur. Derfor har studiet ressurslister framfor et fastlagt pensum. Det anbefales også litteratur under hvert emne. Ved oppstart av studiet får studentene en liste over bøker som anbefales som en startpakke.

Fravær

Det er obligatorisk studiedeltakelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium. Hva som er obligatorisk fremgår under gjeldende emne. Ved fravær skal det avtales med den som er emneansvarlig hvordan fagstoffet kan tilegnes på andre måter. Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning og 10 % i praksisstudiene, fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen eller forprøve i det emnet undervisningen eller praksisstudiene inngår og studenten må følge neste årskull på samme vilkår som sine medstudenter.

Krav til progresjon i studiet

Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Vurderingsformer

Vurderingsformer og forkunnskaper er beskrevet under de enkelte emner.
Vurderingsordningene skal:
- sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
- vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
- bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Det benyttes følgende vurderingsformer:
Skriftlig forprøve under tilsyn: Bestått/ ikke bestått Praktisk / muntlig eksamen: Bestått / ikke bestått eller karakterskala A-F
Mappearbeid: Karakterskala A-F
Hjemmeeksamen: Karakterskala A-F eller bestått/ikke bestått
Arbeidskrav: Godkjent / ikke godkjent
Praksisvurdering: Bestått/ikke bestått.

Krav om skikkethet følger etter regler fra Forskrift om skikkethet i høyere utdanning fra 2006.

Internasjonalisering

Studenter kan søke om å ta deler av sin utdanning i utlandet gjennom ett av HiB/Ergoterapeututdanningens utvekslingsprogrammer. Slik utveksling skjer vanligvis i praksisperiodene i 2. og 3. år. Utvekslingsperioden er på minimum 3 måneder. Emne 4 (se neste side) er for innreisende studenter og undervisningen er på engelsk.

Utdanningen har utvekslingsavtale i Danmark (København og Århus), Sverige (Linköping), Belgia (Ghent og Geel), Litauen (Kaunas) og Finland (Arkada Helsingfors). I Tanzania (Moshi) har vi utvekslingsavtale med KCMC og Gabrielle senter. Det arbeides kontinuerlig med å få flere internasjonale avtaler.

Studenter som søker studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis, dvs. må ha bestått alle eksamener og fått godkjent sine praksisstudier i tidligere studieår. Som utvekslingsstudent er man representant for utdanningen og høgskolen, og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen.

For mer informasjon se Reglement for utveksling.

Organisering

Bachelorstudiet i ergoterapi er temabasert, det vil si at læring og undervisning er lagt opp rundt aktuelle yrkesrelaterte problemområder. Utdanningen er organisert i 7 emner over 3 år. Det enkelte fagområdet integreres i undervisningen ut fra behov og betydning i ergoterapiutøvelse. Hvert studieår har en overskrift som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle studieåret.

1.år: Ergoterapi - aktivitet og utvikling

Emne 1: Aktivitet og deltakelse som menneskelig behov (30 stp.)

Emne 2: Aktivitet og deltakelse som mulighet og mål (15 stp.)

BER-P1: Praksisstudier i 1. studieår: Identifisere ergoterapifaglig yrkesutøvelse (15 stp.)

2.år: Ergoterapi - aktivitet for helse

Emne 3: Aktivitet og deltakelse i intervensjon (30 stp.)

BER-P2: Praksisstudier i 2. studieår: Fokus på tilrettelegging av tiltak (15 stp.)

Emne 4: The Challenge of enabling occupation (Emne 4 er en studentutvekslingsmodul der undervisningen foregår på engelsk.) (15 stp.)

3.år: Ergoterapi - fagfordypning og fagutvikling

Emne 5: Aktivitet og deltakelse som yrkesutøvelse (15 stp.)

BER-P3: Praksis 3. studieår: Selvstendig yrkesutøvelse (15 stp.)

Emne 6: Aktivitet og deltagelse i et samfunnsperspektiv (10 stp.)

Emne 7: Aktivitet og deltagelse som fagfordypning (20 stp.)

Fellesdel for helse- og sosialfag

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i den felles innholdsdelen er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).

Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i de enkelte bachelorprogrammene.