Studieplan - Ergoterapi

Hausten 2016

Bachelorstudiet i ergoterapi er en treårig grunnutdanning i faget ergoterapi. Studiet kvalifiserer til å utøve ergoterapi på individ ¿og samfunnsnivå. Dette innebærer at studenten utvikler kompetanse i metodisk bruk av aktivitet og deltagelse for å fremme at pasienter/tjenestebrukere kan ha et meningsfylt hverdagsliv. Graden utgjør 180 studiepoeng og fører til en bachelorgrad. Bachelorgraden kan danne grunnlaget for videre studier/ mastergradsoppbygging. Studieplanen bygger på Rammeplan og Forskrifter for 3-årig Ergoterapeututdanning. Den ble fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. Ergoterapeututdanninger kvalitetssikres etter internasjonale standarder, fastsatt av av "The World Federation of Occupational Therapists (WFOT)". Ergoterapi er et internasjonal fag og yrke. Yrkestittelen ergoterapeut er beskyttet, og den forutsetter autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Praksisstudier og simulerings- og ferdighetstrening på høgskolen skal utgjøre 75 studiepoeng hvorav minimum 60 poeng skal være i samarbeid med brukere. Praksisstudier utgjør ca. 1/3 av studiet, mens 2/3 er teoretiske studier ved høgskolen.

Gjennom praksis- og teoretiske studier kvalifiseres studenten til å samarbeide med tjenestebrukere, og slik forebygge, kompensere og/eller gjenopprette den enkeltes tapte evne til utførelse av hverdagslivets aktiviteter. Ergoterapeuter samarbeider med brukere av helse- og velferdstjenesten innen ulike sektorer og forvaltningsnivå, for eksempel kommune- og spesialisthelsetjenesten og NAV, innen fagfelt som for eksempel somatikk og psykisk helsevern. Ergoterapeuter kan gå inn i andre stillingsbetegnelser, som for eksempel miljøterapeut. Ergoterapeuter kan arbeide i kommuner, ved sykehus, på NAV, i skolehelsetjenesten og i bedriftshelsetjeneste, med helse, miljø og sikkerhet (HMS) og som rådgivere.

Samtlige av de fem nasjonale norske ergoterapeututdanninger har blitt enige om følgende felles krav til kjernekompetanse. Etter fullført bachelorprogram i ergoterapi skal studenten kunne:

  • utføre ergoterapi for å fremme menneskets helse og livskvalitet gjennom deltagelse i meningsfylte
  • anvende aktivitetsanalyser med fokus på menneskets aktivitetsutførelse og det dynamiske samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser
  • arbeide innen forebyggende, helsefremmende, behandlende og (re)habiliterende virksomhet
  • benytte intervensjoner som innlæring av nye ferdigheter, gjenopptrening, tilrettelegging, veiledning
  • resonnere profesjonelt, samhandle med brukere og samarbeide tverrfaglig
  • formidle, lede og utvikle ergoterapi
  • arbeide kunnskapsbasert, innovativt og utvikle kompetanse
  • kjenne til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring og ha kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i den felles innholdsdelen er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår to uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).

Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i bachelorprogrammet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten...

  • har bred kunnskap om menneskets psykologiske, sosiale, kognitive og fysiologiske forutsetninger for å være i aktivitet
  • kan analysere hvordan samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser påvirker aktivitetsutførelsen
  • har bred kunnskap om kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi
  • har bred kunnskap om betydning av at tjenestebrukere har en aktiv hverdag og inkluderes i samfunnet
  • har bred kunnskap om brukerperspektivet, brukermedvirkning og brukeres erfaringskompetanse når det gjelder å utvikle planer, tiltak og tjenester
  • ha bred kunnskap om lokale og globale helseutfordringer
  • kjenner til norsk helse- og velferdstjeneste, aktuelt lovverk, helsepolitiske føringer og reformer, og nasjonale faglige retningslinjer
  • har kunnskap om ergoterapiens historie, utvikling, egenart og plass i samfunnet
  • har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og profesjonsutøvelse innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet
  • har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innen ergoterapi og nærliggende fagområder
  • har kunnskap om nasjonale og globale miljø- og migrasjonsutfordringer

Ferdigheter:

Kandidaten...

  • kan beherske ulike aktivitetsanalyser for å tilrettelegge for å fremme individets mestring av hverdagslige aktiviteter
  • kan anvende ressursorienterte, klientsentrerte og problemløsende arbeidsmodeller med vekt på å fremme helse og livskvalitet på individ- og samfunnsnivå
  • kan utøve etisk forsvarlig praksis og møter mennesker med empati og respekt, er selvreflektert og utøver profesjonell atferd som er i tråd med arbeidslivets regler
  • kan arbeide kunnskapsbasert og identifisere egne lærings- og kompetansebehov i yrkesutøvelsen
  • kan mestre praktisk håndlag og klinisk resonnering for å tydeliggjøre sin tause kunnskap knyttet til tjenestebrukeres behov
  • kan planlegge, foreslå, gjennomføre og justere relevante individ-, miljø- og samfunnsrettede tiltak, for å fremme befolkningens mulighet for aktivitet og deltakelse
  • kan formidle og dokumentere ergoterapifaglig kompetanse og tiltak gjennom skriftlige, muntlige og andre relevante kommunikasjonsformer
  • kan tilrettelegge for tiltak som ivaretar menneskets behov for balanse mellom aktivitet og hvile i hverdagen

Generell kompetanse:

Kandidaten...

  • er preget av ergoterapeutens fagidentitet og yrkesetiske retningslinjer, samt relevant lovverk for helsepersonell
  • kan gjennomføre aktuelle helsefremmende prosjekter, i samarbeid med tjenestebrukere og andre profesjoner
  • kan granske helsetjenesten og ergoterapi i lys av behov for brukermedvirkning, kvalitetsforbedring og implementering av ny kunnskap i tjenestetilbud og fagutøvelse
  • kan bidra til at tjenestebrukeren kan realiserer individuelle mål gjennom emosjonell og praktisk støtte
  • kan gjennomføre tiltak som er i tråd med menneskers behov for mestring, mening og muligheter i hverdagen
  • kan avveie tiltak i lys av menneskerettigheter, verdier som kulturelt mangfold og et inkluderende samfunn
  • kan undersøke om ergoterapitjenesten er i tråd med yrkesetiske krav og faglige retningslinjer
  • kan gjennomføre innovative tiltak i utvikling av eget og tverrprofesjonelle fagområder

Praksis

Omtrent 1/3 av ergoterapistudiet er ute i praksisfeltet på ulike nivåer av helsetjenesten. I praksisstudiene har studenten ergoterapeut som veileder og en av utdanningens lærere som kontaktlærer.

Høgskolen i Bergen har praksisplasser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder. Studentene må regne med å ha en eller flere av sine praksisperioder utenfor Bergen. Dette kan medføre ekstrautgifter for studentene, men etter søknad blir utgifter til ekstra hybel og en tur/returreise til praksisstedet dekket. Enkelte praksisplasser medfører turnusarbeid. Studenten har vanligvis en studiedag per uke og følger ellers praksisstedets arbeidstid de andre 4 dagene (= 30 timers uke). Nærmere retningslinjer for praksisstudiene er samlet i eget praksishefte.

Oversikt over praksisperiodene:

Punktpraksis: 1.år. Uke 39/2016

(Bergensområdet / studentens hjemsted etter nærmere avtale)

BERP1: 1. år, mars - mai, 7 uker

BERP2: 2. år, januar - mars, 11 uker

BERP3: 3. år, september - desember, 11 uker

 Ved fravær utover 10 % i praksisstudiene må studenten ta hele praksisperioden neste gang emnet tilbys.

Under praksis/klinisk undervisning må studenter fremvise dokumentasjon på medisinsk test og vaksinering

Arbeidsformer

Ergoterapeututdanningen i Bergen benytter studentaktive læringsmetoder som tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. Læringsformene legger hovedvekten på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, for eksempel ved å lese, reflektere over, diskutere, ta stilling til og formulere muntlig og skriftlig fagkunnskap. En grunntanke i studiet er at arbeidsformene utvikler handlingsberedskap hos studenten for yrkespraksis.

Ulike arbeidsformer blir benyttet: Basisgruppearbeid med seminar, simulering- og ferdighetstrening, temadager, forelesninger, praksisstudier, litteratursøking, oppgaveskriving og selvstudier.

En sentral innlæringsarena er basisgrupper. Der er mindre studentgrupper med og uten veileder. I seminarer presenterer studentene noen av sine innhentede kunnskaper. Hvordan gruppene har gått frem ved innhenting av informasjon, anvendelse av ressurser, erfaringer fra arbeidet m.m., kan inngå i seminarfremlegget.

Simulering- og ferdighetstrening innebærer konkrete øvelser i spesifikke terapeutiske ferdigheter. SimArena er et satsingsområde ved Høgskolen i Bergen, hvor ergoterapiutdanningen har fem spesialrom tilknyttet egen utdanning. Vi anvender derfor disse rommene aktivt, både ved tilrettelagt undervisning og ved selvstudium.

Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.

Det er obligatorisk studiedeltakelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium. Hva som er obligatorisk fremgår under gjeldende timeplan. Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen i emnet.

Vurderingsformer

Vurderingsformer og forkunnskaper er beskrevet under de enkelte emner.

Vurderingsordningene skal:

  • sikre at studentene har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon
  • vise studentene gjennom studiet om de holder et tilfredsstillende faglig nivå, og stimulere til best mulig læring videre i studiet
  • bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve deres vurderingsevne med sikte på framtidig arbeid.

Vurderingsformene i Bachelor i ergoterapi er praktisk/muntlig eksamen, vurderingsmappe, hjemmeeksamen og praksisvurdering.

Vurderingsuttrykkene bestått / ikke bestått og gradert karakterskala A - F benyttes.

Krav til studieprogresjon

Alle emner fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Skikkethet

Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning . Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen for å takke ja til studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.

Internasjonalisering

Studenter kan søke om å ta deler av sin utdanning i utlandet gjennom ett av HiB/Ergoterapeututdanningens utvekslingsprogrammer. Slik utveksling kan foregå i praksisperiodene i 2. og 3. år. Utvekslingsperioden er på minimum 3 måneder. Emnet BER205 er for innreisende studenter og undervisningen er på engelsk.

Utdanningen har utvekslingsavtale i Danmark (København og Århus), Sverige (Linköping), Belgia (Ghent og Geel), Litauen (Kaunas) og Finland (Arkada Helsingfors). I Tanzania (Moshi) har vi utvekslingsavtale med KCMC og Gabrielle senter. Det arbeides kontinuerlig med å skaffe flere internasjonale avtaler.

Studenter som søker studieopphold i utlandet på 3 måneder eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis, dvs. må ha bestått alle eksamener og fått godkjent sine praksisstudier i tidligere studieår. Som utvekslingsstudent er man representant for utdanningen og høgskolen, og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen.nlt;a href="http://www.hib.no/for-studenter/utveksling/utveksling/>Mer informasjon om utveksling

Organisering

Bachelorstudiet i ergoterapi er temabasert, det vil si at læring og undervisning er lagt opp rundt aktuelle yrkesrelaterte problemområder. Det enkelte fagområdet integreres i undervisningen ut fra behov og betydning i ergoterapiutøvelse. Hvert studieår har en overskrift som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle studieåret.

1.år: Ergoterapi - aktivitet og utvikling

Høst:

BER102: Aktivitet og deltagelse som menneskelig behov

BER105: Anatomi og fysiologi

Vår:

BER112: Ergoterapi - aktivitet og utvikling

BERP1: Praksis 1.studieår, identifisere ergoterapifaglig yrkesutøvelse

 

2.år: Ergoterapi - aktivitet for helse

Høst:

BER202: Aktivitet og deltakelse som tiltak

BER203: Aktivitetsgruppe

Vår:

BERP2: Praksis 2. studieår, fokus på tilrettelegging av tiltak

BER205: The Challenge of enabling occupation

 

3.år: Ergoterapi - fagfordypning og fagutvikling

Høst:

BER305: Aktivitet og deltakelse som metode

BERP3: Praksis 3. studieår, selvstendig yrkesutøvelse

Vår:

BER311: Aktivitet og deltagelse som samfunnsansvar

BER331: Bacheloroppgave