Studieplan - Bachelor i Fysioterapi

Det sentrale i fysioterapi er menneskets kropp og bevegelse i et helseperspektiv. Bevegelse og kroppslig funksjon er en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Samfunnsutviklingen med endringer i miljø og levekår, og erkjennelse av sammenhengen mellom sykdom og miljøfaktorer, stiller særlige krav til fysioterapeutisk virksomhet. Et bredt faglig ståsted må derfor sikres gjennom bachelorgradsstudiet i fysioterapi. Bachelorgradsstudiet bygger på et vitenskapelig grunnlag og skal være oppdatert og framtidsrettet. Utdanningen vil være i dialog med praksisfeltet og tilgrensende fagområder samtidig som brukerperspektivet skal ha en sentral plass.

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i den felles innholdsdelen er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår to uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).

Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i bachelorprogrammet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap:
Kandidaten...

• kan gjøre rede for og vise nødvendig kunnskap om kropp, bevegelse og funksjon
• kan gjøre rede for hvordan helse og sykdom kan henge sammen med sosiale og kulturelle forhold
• kan gjøre rede for ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse
• kan gjøre rede for forhold som virker oppbyggende og nedbrytende
• kan gjøre rede for faktorer som kan fremme og hemme bevegelsesutvikling, -læring og -kontroll
• kan gjøre rede for helsetjenestens oppbygging, oppgaver og rammebetingelser samt lover og regler som styrer fysioterapeuters virksomhet
• kjenner til omsorgsteknologi og hvilke muligheter og utfordringer dette gir helsetjenesten

Ferdigheter:
Kandidaten...

• kan undersøke og behandle pasienter, i ulike livsfaser, med ulike funksjonsproblemer og smertetilstander
• kan velge relevante tiltak ut fra den aktuelle situasjonen og tilpasse disse (tiltakene) i lys av pasientens forutsetninger og reaksjoner
• kan arbeide helsefremmende, forebyggende og med (re)habilitering
• kan kartlegge miljøfaktorer som virker inn på menneskers funksjon og helse
• kan veilede og undervise pasienter/brukere og andre

Generell kompetanse:
Kandidaten...

• kan anvende teoretisk kunnskap i praktiske situasjoner og reflektere over praksis i lys av teoretiske perspektiver
• kan arbeide kunnskapsbasert
• kan arbeide selvstendig og i tverrfaglig (tverrprofesjonelt) og tverretatlig samarbeid
• kan fremme brukermedvirkning i planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak
• kan opptre faglig forsvarlig og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og pårørende
• kan vise forståelse for fysioterapitjenestens plass i samfunnet og fagets historiske utvikling
• kan holde seg orientert om og delta i fagutvikling i fysioterapi
• kan dokumentere og formidle fysioterapeutisk praksis
• kan inne og kritisk kunne vurdere helse- og sosialfaglig litteratur
• kan anvende og henvise til kilder i eget arbeid i henhold til faglige og etiske krav og retningslinjer
• kan delta i innovasjon og nytenkningsprosesser, og benytte disse prosessene i utvikling av eget fagområde

Praksis

Ca. 25% av studiet er organisert som heltids praksisstudier på ulike nivåer i helsetjenesten. Fysioterapeut ansatt på praksisstedet er veileder for student i praksis. Hver student/praksisveileder har en kontaktlærer ansatt ved HVL. I hovedsak gjennomføres praksisstudier i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og deler av Agderfylkene. Fysioterapeutstudenter må regne med å gjennomføre praksisperioder utenfor Bergensregionen. Utgifter til ekstra hybel og reise til og fra praksissted vil dekkes etter søknad. I praksisperiodene følger studentene fysioterapeutenes ordinære arbeidstid. Det organiseres i tillegg til heltidspraksis også feltarbeid og observasjonspraksis knyttet til ulike prosjekter og innleveringer.

Veiledet praksis utgjør en vesentlig del av utdanning og kvalifisering til fysioterapeutyrket. Gjennom praksis får studentene trening, innsikt og erfaring i praktisk yrkesutøvelse. De skal prøve ut og omsette teoretisk kunnskap i praktisk handling og bevisstgjøre egne holdninger. Praksis gir grunnlag for læring gjennom erfaring. Studentene skal delta i daglig behandling av de pasienter/brukere som oppholder seg på de ulike praksisstedene. I praksis skal studenter vise evne til problemløsning, kommunikasjon og samhandling. Praksis gir mulighet til å utvikle seg personlige og faglige.

Oversikt over praksisperioder:

1.studieår: uke 39. (Punktpraksis primært i Bergens området)

1.studieår: april (etter påske); 3 uker. Primærhelsetjeneste
2.studieår: januar - mars; 11 uker. Kommunehelsetjeneste, rehabiliteringstjenester
3.studieår: januar - mars; 10 uker. Spesialisthelsetjeneste

Ved fravær utover 10 % i praksisstudiene må studenten ta hele praksisperioden neste gang emnet tilbys.

Under praksis/klinisk undervisning må studenter fremvise dokumentasjon på medisinsk test og vaksinering

Arbeidsformer

Yrkesutøvelse er en problemløsende virksomhet. I utdanningen vektlegges prosessen studenten og yrkesutøveren bruker til å løse problemer. Studiet er organisert ut fra en emne- og kunnskapsbasert tilnærming, med hovedvekt på studentaktive læringsformer.

For å fremme studentenes læring av teoretisk fagkunnskap, kritisk analytisk tenkning og praktisk/erfaringsbasert kunnskap, er fysioterapeutstudiet tilrettelagt med ulike arbeids-, undervisnings-, og vurderingsformer. Arbeidsformer(ne) som benyttes er forelesning, ferdighetstrening, praksisstudier, gruppearbeid, seminar og selvstudium. Det legges til rette for muntlige presentasjoner og skriftlige innleveringer. Arbeidet organiseres både individuelt og i grupper.

Praksis er en sentral studie- og læringsform gjennom hele studieløpet.

Gjennom utdanningen skal studentene skaffe seg erfaring med å innhente informasjon fra for eksempel bibliotek og databaser, de skal får erfaring med skriftlig og muntlig formidling, og bruk av IKT. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at den enkelte tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling. Studentene skal benytte seg av og delta i det nettbaserte studiestøttesystemet itslearning.

Det er obligatorisk studiedeltakelse i de deler av studiet som studenten selv ikke kan tilegne seg gjennom selvstudium. Hva som er obligatorisk fremgår under gjeldende timeplan. Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen i emnet.

Vurderingsformer

Beskrivelse av den enkelte eksamen finnes under det enkelte emnet.

Det benyttes følgende vurderingsformer: Skriftlig eksamen under tilsyn, hjemmeeksamen, kombinasjon av de to, mappevurdering med muntlig oppfølging, muntlig eksamen, praktisk-muntlig eksamen gruppeeksamen med muntlige/praktiske fremlegg.

Praksis vurderes også.

Det benyttes bestått/ikke bestått og gradert karakterskala A-F, hvor karakteren A-E er bestått og F ikke bestått

Krav til studieprogresjon

Alle emner fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner.

Studenten som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Skikkethet
Det stilles krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4.Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning . Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Politiattest
Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning . Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen for å takke ja til studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell.

Internasjonalisering

Høgskulen på Vestlandet har utvekslingsavtaler knyttet til programmene Erasmus+, Nor-Sør og Study Abroad.

Utveksling vil foregå med utdanningsinstitusjoner som HVL/AHS/Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi har avtaler med.

Utveksling er aktuelt i 2. og 3. studieår og kan skje i praksis og/eller som teoretiske emner. Utvekslingsperiodenes varighet er 3 måneder eller lenger. Studenter kan også delta i kortere intensivkurs som tilbys når det passer med det hjemlige studieprogrammet.

Studenter som skal reise til land i Afrika må delta i et forberedelsesseminar arrangert av AHS.

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet må oppfylle HVLs vilkår for å kvalifisere for uttak til delstudier i utlandet. Studenter i utveksling er representanter for utdanningen og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Erfaringer fra utvekslingen formidles på ulike måter for medstudenter (blogg, presentasjon på utdanningsstedet), og det skal leveres rapport til internasjonalt kontor etter endt opphold.

Organisering

Fagplan for Bachelorgrad i fysioterapi bygger på rammeplan og forskrift for 3-årig fysioterapeututdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. juli 2004. Studiet utgjør 180 studiepoeng fordelt på 3 år. 75 studiepoeng består av praktisk/klinisk læring, 45 av disse skal være direkte pasient/klient rettet.

Når et emne er gjennomført, forventes det at studenten bringer denne kunnskapen med seg til nye læringssituasjoner og integrerer den i det videre studiearbeidet. Bachelorstudiet i fysioterapi er temabasert, og de ulike fagområdene er integrert i flere emner:

I 1. studieår legges hovedvekten på basalfagene anatomi, fysiologi, biomekanikk og psykologi i tillegg til fysioterapi. I fysioterapi fokuseres det på undersøkelse av generell og spesiell funksjon hos mennesker med et friskt sentralnervesystem.

I 2.studieår legges vekten på fysioterapeutiske behandlingsformer som massasje, øvelser, mobilisering og fysiske virkemidler. Mennesker med sykdom og skade i muskel/skjelettapparatet og/eller sentralnervesystemet er i fokus. Her rettes oppmerksomheten både mot barn, voksne og eldre. Pasienter du kan møte i primærhelsetjenesten er i fokus.

I vårsemesteret i 2. studieår er Helsefremmende og forebyggende arbeid i fokus. Denne modulen er tilrettelagt for internasjonale studenter og all undervisning foregår på engelsk.

I 3. studieår rettes oppmerksomheten i hovedsak mot pasienter en kan møte i spesialisthelsetjenesten. Høstsemesteret er inndelt i de medisinske temaene; ortopedi/kirurgi, indremedisin/lunge, nevrologi, kvinnehelse, psykisk helse.

I 3. studieår arbeider studentene også med bacheloroppgaven, enten individuelt eller i par.

Det tilstrebes en studiedag pr. uke bortsett fra under praksisstudier. Det er tilrettelagt for én kull/informasjons-time (K/I-time) pr uke. Tillitsvalgte og fagutvalgsmedlemmene ansvarlig for gjennomføringen av K/I-timene. Forventet gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer.