Studieplan - Sykepleie

Visjon for sykepleierutdanning

"Sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot". Sykepleierutdanning ved Høgskolen i Bergen er videreutviklet fra Norges første treårige sykepleierutdanning 1908. Bachelorgrad programmet i sykepleie utgjør 180 studiepoeng fordelt med 60 sp per studieår. Praksisstudier og ferdighetstrening utgjør 90 studiepoeng.

Fagplan for bachelorgradstudiet er utarbeidet i henhold til "Rammeplan og forskrift for 3 årig sykepleierutdanning", fastsatt 25.januar 2008 av Kunnskapsdepartementet (www.regjeringen.no ). Rammeplanen omfatter fire hovedemner: Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget, Medisinske og naturvitenskapelige emner og Samfunnsvitenskapelige emner. Funksjonsområder for sykepleiere beskrevet i rammeplanen er: Helsefremming og forebygging, Pleie, omsorg og behandling, Undervisning og veiledning, Yrkesetisk holdning og handling, Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning, Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk.

I følge Rammeplanen for sykepleierutdanning skal:
"... sykepleierutdanning skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar" 2 (s.5).

Rammeplanen er et styringsinstrument som angir målområder og formelle krav og bestemmer rammene for bachelorutdanningen i sykepleie. Hovedintensjonen er å sikre at utdanningene blir enhetlige og likeverdige med et ensartet faglig nivå. Rammeplanen gir muligheter for fleksible utdanningsløsninger ved at hver høgskole skal utarbeide og godkjenne egen fagplan med sin særegne profil.

Fagprofilen til bachelorgrad i sykepleie ved Høgskolen i Bergen er en helhetlig utdanning med spesiell vekt på samfunnets behov for sykepleiere innen eldreomsorg, naturvitenskapelige fag og internasjonalisering.
Graden bachelor i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Læringsutbytte

Etter gjennomført bachelorutdanning i sykepleie skal den nyutdannede sykepleier ha kunnskap, ferdigheter og generell kunnskap i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Sykepleierutdanningen vektlegger at studentenes læringsutbytte følger en logisk nivåutvikling fra første til siste år (ref. Kvalifikasjonsrammeverket).

"Ferdigheter" defineres som anvendt kunnskap. Studentens læringsutbytte vil være spesifisert og presisert i emnebeskrivelser spesifikke for praksisområdene på ulike nivå i utdanningen. Ferdighetstrening og simulering som forberedelse til praksis er vektlagt.

Kandidatene skal etter fullført bachelorgrad:

Kunnskaper:

• kunne ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige emner
• kunne ha relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner
• kunne ha kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart
• kunne kjenne til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie
• kunne ha kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter:

• kunne utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn
• kunne ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie
• kunne identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegge og utføre helsefremmende og forebyggende tiltak
• kunne informere, undervise og veilede pasienter og pårørende
• kunne fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten
• kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer
• er en endringsdyktig leder av eget fag
• kunne samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse:

• kunne utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon
• kunne møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet
• kunne ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning
• kunne bidra til nytenkning og innovasjon
• kunne vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten
• kunne anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig
• kunne bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Praksis

Praksisstudier og ferdighetstrening/simulering utgjør minimum 50 uker hvor studentene får løpende veiledning og vurdering. Tilstedeværelse på praksisstedet skal beregnes til gjennomsnittlig 30 timer pr. uke fordelt på dag- og ettermiddagsvakter, og evt. natt- og helligdagsvakter. I tillegg utgjør selvstudier gjennomsnittlig 10 timer pr. uke. Veiledningen består av å reflektere over, analysere og bearbeide kliniske erfaringer, integrere kunnskap og videreutvikle faglig etisk skjønn. Læring i sykepleiefaget forutsetter modning over tid, og det gis derfor ikke anledning til å forkorte praksisperioden ved å samle opp studiedager. Praksisstudier vurderes til bestått når læringsmål og kriterier for praksisperioden er innfridd.

Observasjons- og hospiteringspraksis er praksisstudier av kortere varighet som vanligvis ikke er gjenstand for vurdering, men veiledning. Denne type praksis spesifiseres nærmere i emnebeskrivelsene.

Klinikker gjennomføres i praksisstudier. Studentene underviser hverandre ved å ta utgangspunkt i pasientkasuistikker ved den aktuelle avdelingen og belyser utøvelse av sykepleie. Klinikker er obligatoriske og inngår i den samlede praksistiden.

Sykepleiefaglig veiledningsgrupper arrangeres i studentens praksisstudier. En sykepleiefaglig veiledningsgruppe er et møtested hvor studentene diskuterer egne sykepleiefaglige problemstillinger med medstudenter og lærer.

Obligatorisk studiedeltakelse
Læring foregår i den enkelte i situasjonen, slik at konteksten og det sosiale samspillet også får betydning. Lærerens rolle er å hjelpe studenten til å forstå og strukturere læresituasjonen best mulig.

Studiegrupper, studentseminar, ferdighetstrening, simulering og praksisforberedende undervisning er obligatorisk. I studiegruppen oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Seminar gir erfaring i å presentere egne prosjekter, i tillegg til å gi og motta respons fra medstudenter. Deltakelse på seminar er et studiekrav og derfor en forutsetning for å få egen prosjektoppgave godkjent.

Over 20 % fravær fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen eller forprøve i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Dette medfører at studenten må søke permisjon og gjenoppta studiene med neste årskull.

All praksis er obligatorisk. Ved fravær i praksis utover 10 % vurderes praksisperioden til ikke bestått. Det vises for øvrig til AHS sine retningslinjer vedrørende obligatorisk studiedeltakelse.

Arbeidsformer

Studieformene i sykepleierutdanningen - individuell læring og samarbeidslæring
Sykepleiekunnskap tilegnes på to læringsarenaer; høgskole og praksisfelt. Forventet ukentlig studieinnsats er 40 timer, som inkluderer timeplanbelagte aktiviteter, praksisstudier, arbeid med studiekrav og selvstudium. Deler av undervisningen foregår på engelsk.

Høgskolen som læringsarena
Studiegrupper med lærerveiledning
Studieformen er gruppearbeid, hvor hensikten er å oppøve evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Samarbeidslæring bygger på et sosiokulturelt læringssyn, der samarbeid med andre er grunnleggende for at den enkelte student tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og utvikler faglig og personlig kompetanse i sykepleiefaget. Studiegruppen arbeider med relevante oppgaver i de enkelte fagområdene.

Forelesninger gir studenten oversikt og innsikt i spesifikke fagområder. Aktuelle tema utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning og utviklingsarbeid, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Forelesninger skal stimulere studenten til fordypning i fagområdet. Studiekrav kan knyttes til forelesninger.

Prosjektbasert undervisning gir en introduksjon til ulike typer prosjektarbeid. Seminarer benyttes når studenten skal presentere prosjektarbeidet. Det legges her opp til stor grad av studentaktivitet. Hensikten er at studenten oppøver evne til fagkritikk og problematiserer tema ved å gi og motta respons fra medstudenter.

E-læringer en metode for kunnskapstilegning som benyttes i gjennomføring av ulike typer kurs og selvtester. Studiestøttesystemet It´s Learning benyttes til kontinuerlig informasjonsutveksling mellom utdanning og studenter, og som arena for samarbeid mellom studenter og veileder og for evaluering av studietilbud.

Ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksis utgjør maksimum 10 uker av studiet. Ferdighetstrening foregår i høgskolens øvelsesavdeling/laboratorium. Her kan studentene tilegne seg ferdigheter i trygge omgivelser som tillater prøving og feiling. Studenten øver både på yrkesspesifikke ferdigheter og på mer komplekse situasjoner basert på virkelighetsnær simulering.

Vurderingsformer

Vurderingsformene som benyttes i utdanningen stimulerer til faglig og personlig vekst og utvikling og til samarbeid. I løpet av studiet vil derfor studenten både bli vurdert individuelt og i gruppe. Studiekravene sikrer at studenten har nådd aktuelle læringsutbytte i det enkelte emne. Hver emnebeskrivelse gir oversikt over studiekrav innen det enkelte emne.

Praksisvurdering
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan vurderes til bestått, skal studenten ved halvtidsvurdering eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksisstudiet, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Det foregår også en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter, for å vurdere om studenten har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. Ved vurdering av praksisstudier benyttes karakteren bestått/ikke bestått.

Arbeidskrav
Studentene har arbeidskrav både i teoretiske og praktiske studier. Den enkelte emnebeskrivelse gir oversikt over arbeidskrav i emnet. Beskrivelse av innhold og rammer for de ulike arbeidskrav finnes på It´s Learning under mappen "Retningslinjer for arbeidskrav". Ved vurdering av arbeidskrav benyttes godkjent/ikke godkjent.

Forprøver
Forprøver må være bestått før studenten kan påbegynne praksisstudier eller fremstille seg til eksamen. Ved vurdering av forprøver brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Eksamen
Eksamensformer som benyttes er skoleeksamen og hjemmeeksamen. Den enkelte emnebeskrivelse gir nærmere beskrivelse av eksamensformer innen emnet. Alle eksamener vurderes enten med gradert bokstavkarakter A-F eller med bestått/ikke bestått.

Krav til progresjon i studiet

Normal studiepoengproduksjon er 30 studiepoeng per semester.
Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 1.studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2.studieår.
Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3.studieår. Foregående praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode.

Øvrige forkrav fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Studenter som påbegynner studiet etter permisjon, skal følge gjeldende fagplan. Oppnådd studiepoengproduksjon da en startet permisjonen, legges til grunn for hva som må tas av eksamener for å kunne innfri kravene i ny fagplan.

Et emne som avbrytes må tas på nytt (inkludert obligatorisk studiedeltakelse og arbeidskrav). Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes som bestått.

Gjennomførte emner hvor eksamen/forprøve ikke er bestått: Arbeidskrav er gyldige påfølgende studieår dersom arbeidskravet er tilsvarende.

Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldende fagplan.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen har lang erfaring med studentutveksling til helseinstitusjoner i Europa og andre deler av verden basert på etablerte samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler. Utvekslingen i 2. studieår skjer til Australia hvor studenter kan ha studieopphold i ett semester. Utveksling i 3. studieår skjer til Afrika, Canada, Cuba og Europa med varighet på 3 måneder.

Utdanningen tilbyr utvekslingsopphold for studenter fra Erasmus (Europa) i 3. studieår og fra Nordplus (Norden) i både 2. og 3. studieår. De fleste studentene som kommer hit, har utveksling knyttet til hjemmesykepleie i tredje studieår. Sykepleierutdanningen tilbyr 3 emner på engelsk, tilsvarende et semester.

Som et ledd i "Internationalisation at Home" inngår "Global Health and Cultural Awareness in Nursing" i studieprogrammet ved at det årlig arrangeres undervisning og veiledning av innkommende lærere fra samarbeidsinstitusjoner.

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet, må oppfylle HiBs vilkår for å kvalifisere for uttak til delstudier i utlandet.

 

Organisering

Hovedelementer i bachelorprogrammet er bygget på rammeplanens fire hovedemner:
Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 33 sp
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 sp
Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 sp
Samfunnsvitenskapelig emner 30 sp

Internt valgte underemner er inndelt i 9 sykepleieemner, 3 medisinske og naturvitenskapelige emner og 3 samfunnsvitenskapelige emner.
Det er utarbeidet detaljerte emnebeskrivelser for alle emner. Rammeplanens ni funksjonsområder er implementert i de interne emnebeskrivelser. Til sammen skal programmet gi studenten mulighet for læringsutbytte som tilsvarer rammeplanens / myndighetenes krav til autorisasjon som sykepleier.

Fellesdel for helse- og sosialfag
Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag og skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.
Noe av innholdet i felles innholdsdel er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering).