Studieplan - Sykepleie

Sykepleierutdanning ved Høgskolen i Bergen er videreutviklet fra Norges første treårige sykepleierutdanning 1908. Bachelorgrad i sykepleie utgjør 180 studiepoeng fordelt med 60 studiepoeng per studieår. Praksisstudier og ferdighetstrening/simulering utgjør 90 studiepoeng.

Visjon for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Bergen "Sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som etterspørres for sin kompetanse, sitt hjertelag og sitt mot".

Rammeplanen

Studieplan for bachelor i sykepleie er utarbeidet i henhold til Rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning, fastsatt 25.januar 2008 av Kunnskapsdepartementet (www.regjeringen.no). "Formålet med sykepleierutdanning er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle deler av helsetjeneste, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkeltes sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom" (Rammeplanen 2008, s. 4-5).

Meld. St. 13 - Utdanning for velferd

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv (Meld. St. 13, 2011-2012).

Felles innholdsdel

Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og utgjør en felles referanseramme for alle yrkesutøverne innen helse- og sosialfag. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som ledd i tverrprofesjonell samarbeidslæring.

Noe av innholdet i den felles innholdsdelen er organisert som felles undervisning for de aktuelle utdanningene. Fellesundervisning foregår to uker i 1. studieår (Kommunikasjon og etikk), en uke i 2 studieår (Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk), og en uke i 3. studieår (Kommunikasjon, tverrfaglig samarbeid og konflikthåndtering). Øvrige emner fra rammeplanenes felles innholdsdel er integrert i emnebeskrivelser i bachelorprogrammet

Fagprofil

Fagprofilen til bachelorgrad i sykepleie ved Høgskolen i Bergen er en helhetlig utdanning med spesiell vekt på samfunnets behov for sykepleiere innen eldreomsorg, naturvitenskapelige fag og internasjonalisering. Graden bachelor i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Læringsutbytte

Etter gjennomført bachelorutdanning i sykepleie skal den nyutdannede sykepleier ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i tråd med kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Sykepleierutdanningen vektlegger at studentenes læringsutbytte følger en logisk nivåutvikling fra første til siste år (Kvalifikasjonsrammeverket, 2014). "Ferdigheter" defineres som anvendt kunnskap. Studentens læringsutbytte vil være spesifisert og presisert i emnebeskrivelser spesifikke for praksisområdene på ulike nivå i utdanningen. Ferdighetstrening og simulering som forberedelse til praksis er vektlagt.

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse :

Kunnskap:

Kandidaten...

- har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger innen sykepleievitenskapelige

emner

- har relevant kunnskap innen medisinske og naturvitenskapelige- og samfunnsvitenskapelige emner

- har kunnskap om sykepleiefagets historie, tradisjoner og egenart

- kjenner til forskning og utviklingsarbeid relevant for sykepleie

- har kunnskap om velferdsstaten, rammer for tjenesteutøvelsen og sykepleietjenestens bidrag til helse- og velferdstjenesten

Ferdigheter:

Kandidaten...

- kan utøve sykepleie basert på forskning, erfaring og faglig skjønn

- kan ivareta pasientens grunnleggende behov ved å observere, vurdere, planlegge, iverksette, evaluere og dokumentere sykepleie

- kan identifisere risikofaktorer av individuell og miljømessig karakter, planlegger og utfører helsefremmende og forebyggende tiltak

- kan informere, undervise og veilede pasienter og pårørende

- kan fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten

- kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker, prosedyrer og kommunikasjonsformer

- er en endringsdyktig leder av eget fag

- kan samhandle tverrprofesjonelt for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud

Generell kompetanse:

Kandidaten...

- kan utøve faglig forsvarlig sykepleie, basert på etisk bevissthet og kritisk refleksjon

- kan møte pasienter og pårørende med omsorg, innlevelse og moralsk ansvarlighet

- kan ivareta pasientens rett til medbestemmelse og medvirkning

- kan bidra til nytenkning og innovasjon

- kan vise evne og vilje til livslang læring, arbeide kunnskapsbasert og bidra til å utvikle kvalitet i sykepleiefaget og helsetjenesten

- kan anvende og formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

- kan bidra til at faglige og etiske normer synliggjøres i den offentlige debatt om helsepolitiske spørsmål

Praksis

Innhold i praksis, obligatorikk, antall studiepoeng/uker

Praksisstudier, ferdighetstrening og simulering utgjør i alt 50 uker hvor studentene får løpende veiledning og vurdering. Tilstedeværelse på praksisstedet skal beregnes til gjennomsnittlig 30 timer pr. uke fordelt på dag- og ettermiddagsvakter, og evt. natt- og helligdagsvakter. I tillegg utgjør selvstudier gjennomsnittlig 10 timer pr. uke. Veiledningen består av å reflektere over, analysere og bearbeide kliniske erfaringer, integrere kunnskap og videreutvikle faglig etisk skjønn. Læring i sykepleiefaget forutsetter modning over tid, og det gis derfor ikke anledning til å forkorte praksisperioden ved å samle opp studiedager. Praksisstudier vurderes til bestått når læringsmål og kriterier for praksisperioden er innfridd.

Praksis inngår i emnene BSS2A2, BSS3B, BSS3D1, BSS6A, BSS7A, BSS8 og BSS9.

Observasjons- og hospiteringspraksis er praksisstudier av kortere varighet som vanligvis ikke er gjenstand for vurdering, men veiledning. Denne type praksis spesifiseres nærmere i emnebeskrivelsene. I forbindelse med bacheloroppgaven er det en uke selvvalgt praksis.

Klinikker gjennomføres i praksisstudier. Studentene underviser hverandre ved å ta utgangspunkt i pasientkasuistikker ved den aktuelle avdelingen og belyser utøvelse av sykepleie. Klinikker er obligatoriske og inngår i den samlede praksistiden.

Det arrangeres sykepleiefaglige veiledningsgrupper i studentens praksisstudier. En sykepleiefaglig veiledningsgruppe er et møtested hvor studentene diskuterer egne sykepleiefaglige problemstillinger med medstudenter og lærer.

All praksis er obligatorisk. Ved fravær i praksis utover 10 % vurderes praksisperioden til ikke bestått. Det vises for øvrig til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved Avdeling for helse og sosialfag

Arbeidsformer

Studieformene i sykepleierutdanningen - individuell læring og samarbeidslæring

Sykepleiekunnskap tilegnes på to læringsarenaer; høgskole og praksisfelt. Forventet ukentlig studieinnsats er 40 timer, som inkluderer timeplanbelagte aktiviteter, praksisstudier, obligatoriske arbeidskrav og selvstudium. Deler av undervisningen foregår på engelsk.

Høgskolen som læringsarena

Studiegrupper med lærerveiledning
Studieformen er gruppearbeid, hvor hensikten er å oppøve evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Samarbeidslæring bygger på et sosiokulturelt læringssyn, der samarbeid med andre er grunnleggende for at den enkelte student tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og utvikler faglig og personlig kompetanse i sykepleiefaget. Studiegruppen arbeider med relevante oppgaver i de enkelte fagområdene.

Forelesninger gir studenten oversikt og innsikt i spesifikke fagområder. Aktuelle tema utdypes, analyseres og problematiseres i lys av aktuell forskning og utviklingsarbeid, erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap. Forelesninger skal stimulere studenten til fordypning i fagområdet. Noen forelesninger har krav om obligatorisk studiedeltakelse.

Prosjektbasert undervisning gir en introduksjon til ulike typer prosjektarbeid.

Seminarer benyttes når studenten skal presentere prosjektarbeidet. Det legges her opp til stor grad av studentaktivitet. Hensikten er at studenten oppøver evne til fagkritikk og problematiserer tema ved å gi og motta respons fra medstudenter.

E-læring er en metode for kunnskapstilegning som benyttes i gjennomføring av ulike typer kurs og selvtester. Studiestøttesystemet Its Learning benyttes til kontinuerlig informasjonsutveksling mellom utdanning og studenter, og som arena for samarbeid mellom studenter og veileder og for evaluering av studietilbud. Det er utarbeidet bilder og videoer for studentens forberedelse av ferdighetstrening.

Ferdighetstrening, simulering, forberedelse til og refleksjon over praksis utgjør maksimum 10 uker av studiet. Ferdighetstrening foregår i høgskolens Sykepleielaboratorier / Sim Arena. Her kan studentene tilegne seg ferdigheter i trygge omgivelser som tillater prøving og feiling. Studenten øver både på yrkesspesifikke ferdigheter og på mer komplekse situasjoner basert på virkelighetsnær simulering.

Obligatorisk studiedeltakelse

Læring foregår i den enkelte i situasjonen, slik at konteksten og det sosiale samspillet også får betydning. Lærerens rolle er å hjelpe studenten til å forstå og strukturere læresituasjonen best mulig.

Studiegrupper, studentseminar, ferdighetstrening, simulering og praksisforberedende undervisning er obligatorisk. I studiegruppen oppøves evne til samarbeid, refleksjon og integrering av kunnskap. Seminar gir erfaring i å presentere egne prosjekter, i tillegg til å gi og motta respons fra medstudenter. Deltakelse på seminar er et obligatorisk arbeidskrav og derfor en forutsetning for å få egen prosjektoppgave godkjent.

Over 20 % fravær fra obligatorisk studiedeltakelse fører normalt til at studenten mister retten til å fremstille seg til eksamen i det emnet studiedeltakelsen inngår i. Dette medfører at studenten må søke permisjon og gjenoppta studiene med neste årskull.

Vurderingsformer

Vurderingsformene som benyttes i utdanningen stimulerer til faglig og personlig vekst og utvikling og til samarbeid. I løpet av studiet vil derfor studenten både bli vurdert individuelt og i gruppe. Vurdering sikrer at studenten har nådd aktuelle læringsutbytte i det enkelte emne. Hver emnebeskrivelse gir oversikt over vurdering innen det enkelte emne.

Praksisvurdering
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan vurderes til bestått, skal studenten ved halvtidsvurdering eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksisstudiet, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Ved vurdering av praksisstudier benyttes karakteren bestått/ikke bestått.

Arbeidskrav
Studentene har arbeidskrav både i teoretiske og praktiske studier. Den enkelte emnebeskrivelse gir oversikt over arbeidskrav i emnet. Beskrivelse av innhold og rammer for de ulike arbeidskrav finnes på Itslearning under mappen "Retningslinjer for arbeidskrav". Ved vurdering av arbeidskrav benyttes godkjent/ikke godkjent.

Eksamen
Eksamensformer som benyttes skriftlig skoleeksamen med tilsyn, Praktisk Teoretisk Eksamen (PTE), muntlig eksamen, individuell hjemmeeksamen og hjemmeeksamen i gruppe. Den enkelte emnebeskrivelse gir nærmere beskrivelse av eksamensformer innen emnet. Alle eksamenervurderes enten med gradert karakterskala A til F, eller med Bestått / Ikke bestått.

Krav til progresjon i studiet

Normal studiepoengproduksjon er 30 studiepoeng per semester.

Alle emner (eksamen, praksis) fra 1.studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2.studieår.
Alle emner (eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3.studieår.Foregående praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode.

Øvrige forkrav fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Studenter som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Studenter som påbegynner studiet etter permisjon, skal følge gjeldende studieplan. Oppnådd studiepoengproduksjon da en startet permisjonen, legges til grunn for hva som må tas av eksamener for å kunne innfri kravene i ny studieplan.

Et emne som avbrytes må tas på nytt (inkludert obligatorisk studiedeltakelse og arbeidskrav). Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes som bestått.

Gjennomførte emner hvor eksamen ikke er bestått: Arbeidskrav er gyldige påfølgende semester dersom arbeidskravet er tilsvarende. Dersom de er gyldig utover neste semester, skal det fremkomme i emnebeskrivelsen.

Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldende studieplan.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Autorisasjon
Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell

Politiattest
Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier.

http://www.hib.no/om-hogskolen/sentrale-dokument/lover-forskrifter-reglar-ogretningsliner/

medisinsk-testing/

Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

http://www.hib.no/om-hogskolen/sentrale-dokument/lover-forskrifter-reglar-ogretningsliner/

medisinsk-testing/

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Krav til studieprogresjon

Krav til progresjon i studiet

Normal studiepoengproduksjon er 30 studiepoeng per semester.

Alle emner (eksamen, praksis) fra 1.studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i

2.studieår.

Alle emner (eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i

3.studieår. Foregående praksisperioder må være bestått før studenten kan starte i neste praksisperiode.

Øvrige forkrav fremgår av de ulike emnebeskrivelsene.

Studenter som ikke fyller krav til progresjon, blir flyttet ned et kull, og får justert utdanningsplanen for å innhente manglende progresjon. Ved overgang til nytt kull vil studieplan for det nye kullet være gjeldende.

Studenter som påbegynner studiet etter permisjon, skal følge gjeldende studieplan. Oppnådd studiepoengproduksjon da en startet permisjonen, legges til grunn for hva som må tas av eksamener for å kunne innfri kravene i ny studieplan.

Et emne som avbrytes må tas på nytt (inkludert obligatorisk studiedeltakelse og arbeidskrav). Arbeidskrav må være godkjent før et emne kan vurderes som bestått.

Gjennomførte emner hvor eksamen ikke er bestått: Arbeidskrav er gyldige påfølgende semester dersom arbeidskravet er tilsvarende. Dersom de er gyldig utover neste semester, skal det fremkomme i emnebeskrivelsen.

Utestående arbeidskrav må tas på nytt i sin helhet etter gjeldende studieplan.

Krav om skikkethet

For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell jf. § 4. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Dersom man blir funnet uskikket for yrket, vil man utestenges fra studiet.

Autorisasjon

Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. § 48. i lov om helsepersonell

Politiattest

Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i Forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til høgskolen innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte i kliniske praksisstudier. Tuberkuloseundersøkelse

Studenter som i løpet av de tre siste årene har oppholdt seg minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse tidligst to måneder etter at en er tilbake og før praksisstudier. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på Folkeinstituttets hjemmesider. Tuberkulintesten må ikke være eldre enn tre måneder. Gyldig tuberkulintest MÅ være ordnet før studentene kan gå ut i praksisstudier. Studentene er selv ansvarlig for å la seg undersøke.

MRSA

Studenter som i løpet av de siste 12 måneder, har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon i utlandet utenom Norden plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) før de kan starte i praksisstudier ved en helseinstitusjon. Studenter må la seg teste umiddelbart etter hjemkomst og er selv ansvarlig for å la seg teste.

Internasjonalisering

Sykepleierutdanningen har lang erfaring med studentutveksling til helseinstitusjoner i Europa og andre deler av verden basert på etablerte samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler.

Utvekslingen i 2. studieår skjer til Australia hvor studenter kan ha studieopphold i ett semester.

Utveksling i 3. studieår skjer til Afrika, Canada, Cuba og Europa med varighet på 13 uker i emne BSS8 og deler av BSS9.

Utdanningen tilbyr utvekslingsopphold for studenter fra Erasmus (Europa) i 3. studieår og fra Nordplus (Norden) i både 2. og 3. studieår. De fleste studentene som kommer hit, har utveksling knyttet til hjemmesykepleie i tredje studieår i vårsemesteret. Sykepleierutdanningen tilbyr 3 emner på engelsk, tilsvarende ett semester.

Som et ledd i "Internationalisation at Home" inngår "Global Health and Cultural Awareness in Nursing" i studieprogrammet i 2. studieår ved at det årlig arrangeres undervisning og veiledning av innkommende lærere fra samarbeidsinstitusjoner.

Studenter som skal ha studieopphold i utlandet, må oppfylle HiBs vilkår for å kvalifisere for uttak til delstudier i utlandet. For mer informasjon se Reglement for utveksling.

Organisering

Hovedelementer i bachelorprogrammet er bygget på rammeplanens fire hovedemner:

• Sykepleiens faglige og vitenskapelig grunnlag 33 studiepoeng
• Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 studiepoeng
• Medisinske og naturvitenskapelige emner 45 studiepoeng
• Samfunnsvitenskapelig emner 30 studiepoeng

Internt valgte underemner er inndelt i 9 sykepleieemner, 3 medisinske og naturvitenskapelige emner, 3 samfunnsvitenskapelige emner og 3 fellesemner for helse og sosialfag.

Det er utarbeidet detaljerte emnebeskrivelser for alle emner. Rammeplanens ni funksjonsområder er implementert i de interne emnebeskrivelser. Til sammen skal programmet gi studenten mulighet for læringsutbytte som tilsvarer rammeplanens / myndighetenes krav til autorisasjon som sykepleier. 3 emner undervises på engelsk.

Studieprogrammet består av følgende emner:

1. studieår:

BSS1AB - Introduksjon til sykepleie

BSM1 - Anatomi, fysiologi, genetikk og ernæring og mikrobiologi

BSSV1 - Samfunnsfaglige perspektiver på grunnleggende sykepleie

BSS2A2 - Fagutøvelse av sykepleie i sykehjem

BSS2B2 - Fagforståelse for sykepleie i sykehjem

BSM2A - Patologi, sykdomslære og farmakologi

BSM2B - Medikamentregning

2. studieår:

BSM3 - Sykdomslære og farmakologi

BSS3A1 - Prosedyrer i sykepleie og grunnlag for praktisk fagforståelse

BSSV2 - Samfunnsfaglige perspektiver på sykepleie i spesialisthelsetjenesten

BSS3B - Innføring i utøvelse av sykepleie i somatisk sykehus

BSS4 - Evidence Based Nursing/Critical Thinking in Nursing

BSS3E2 - Fagforståelse for sykepleie i somatisk sykehus

BSS3D1 - Videreføring i utøvelse av sykepleie i somatisk sykehus

BSS5 - Global Health and Cultural Awareness in Nursing

3. studieår:

BSS9 - Bacheloroppgave

BSS6A - Utøvelse av hjemmesykepleie

BSS6B - Fagforståelse i hjemmesykepleie /Home Bases Care

BSS7A - Utøvelse av sykepleie i psykisk helsevern

BSS7B - Fagforståelse for sykepleie i psykisk helsevern

BSS8 - Helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid / Health Promotion and Disease Prevention

BSSV3 - Samfunnsvitenskap for sykepleie i hjemmebasert omsorg, psykisk helsevern og helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid