Studieplan - Informasjonsteknologi

I dagens samfunn er vi omgitt av teknologi som i aller høyeste grad bygger på data- og informasjonsteknologi (IT). IT-systemer er grunnlaget for mobiltelefonen, minibanken, kortleseren i butikken og moderne biler, for å nevne noe. IT gjennomsyrer også arbeidslivet, og så godt som alle arbeidsplasser benytter seg av IT-systemer av forskjellige slag. Hver gang datateknologi skal benyttes på en ny måte, eller eksisterende systemer skal utvides eller knyttes sammen, må det lages dataprogrammer. Med ingeniørutdanning innen datafag kan du bidra til dette, ved å utvikle nye, eller integrere og modernisere eksisterende systemer.

Læringsutbytte

Utdanningen i informasjonsteknologi er et av studieprogrammene innen datafag ved Høgskolen i Bergen. Studiet har i tillegg til de aktuelle tekniske fagene også et vesentlig innslag av matematikk og samfunnsfag, og er orientert mot yrkesutøvelse innen IT-fag, men kvalifiserer også for videre studier.

Teknisk utstyr og metoder endres raskt. I studiet legges det derfor vekt på både å gi studentene et fundament av teoretiske kunnskaper og kjerneelementer i faget som er av varig verdi, kombinert med praktisk kunnskap om utvikling og bruk av moderne dataverktøy. Dette skal gjøre kandidatene i stand til å bidra til innovasjon og nyskaping på alle områder i samfunnet der IT-faglig kompetanse er aktuell.

Det er også et mål at en kandidat med bachelorgrad i informasjonsteknologi skal ha kunnskaper om ledelse og organisasjon for å kunne bidra til samarbeid på alle plan i organisasjonen gjennom god skriftlig og muntlig kommunikasjon, både på norsk og engelsk. De samfunnsmessige konsekvensene av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi krever at studenten utvikler forståelse av og bevisste holdninger til teknologiens virkning på individ og samfunn.

Innhald

 De fire første semestrene i studiet er felles, deretter velger studentene emner og emnekombinasjoner ut fra ønske om spesialisering i ulike retninger:

Spesialiseringen Programutvikling tar sikte på spesialisering i system- og programutvikling. Her inngår blant annet emnene Programmeringsparadigmer og Systemarkitektur og applikasjonsutvikling. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal stå godt rustet til, selvstendig eller i samarbeid med andre, å arbeide med utvikling av alle typer datasystemer og programvare innenfor både tekniske og administrative bruksområder.

Studentene med spesialisering Drift av datasystemer får gode basiskunnskaper innenfor teknisk installasjon og drift av datasystemer. Det legges spesiell vekt på gode kunnskaper om moderne datamaskinarkitektur og datanett. Som obligatoriske emner inngår her, Nettverksadministrasjon, drift og sikkerhet, samt Drift av Unix og databaser. Målet er at studentene fra denne studieretningen skal kunne arbeide med planlegging, oppbygging og drift av databasene, programsystemene, datamaskinparken og datanettet til alle kategorier virksomheter.

I spesialiseringen Web og mobilteknologi legges spesiell vekt på utvikling av sikre og brukervennlige web-løsninger og "apper" for nettbrett og mobiltelefoner. Som obligatoriske emner inngår her Videregående webapplikasjoner og Mobile og distribuerte applikasjoner. Web og mobil er et voksende område med stadig skiftende trender. Gjennom denne retningen vil studentene få varige basiskunnskaper som kan anvendes i morgendagens løsninger.

Grafisk databehandling er et populært tema, og gir relevant kompetanse for mange typer prosjekter. Emnet Grafiske metoder passer godt inn som supplement til andre spesialiseringsemner, særlig for spesialiseringen Programutvikling. 

 

Praksis

Studiet tilbyr muligheten for en praksisperiode i en lokal bedrift i 1/3 semester. Dette vil gi deg verdifull og relevant praktisk erfaring fra arbeidslivet. Når du er utplassert i bedriften, får du delta aktivt i bedriftens IT-relaterte arbeidsoppgaver. Praksisoppholdet er valgfritt, og er lagt til utdanningens siste del.

 

 

 

Arbeidsformer

Studiet er en kombinasjon av teori gjennomgått på forelesninger, oppgaveløsning og mye praktisk arbeid på datalaboratorier. Gjennom laboratoriearbeidet skal studentene prøve ut prinsipper som er omtalt i forelesningene og anvende prinsippene på analyse av problemstillinger, konstruksjon av løsninger og testing av programvare og maskinvare. I tillegg blir en kjent med mange ulike typer utstyr og basisprogramvarer. I de fleste emner er det obligatoriske arbeider (forprøver) med rapporter, lab-journaler e.l. som skal leveres inn. Oppgaver og annen viktig informasjon om de enkelte emner legges ut på høgskolens web-baserte studiestøttesystem, men eksempler og annet hjelpemateriell kan også deles ut der undervisningen foregår.

Datalaboratoriene tilbyr studentene bruk av både enkelt og mer avansert utstyr. Maskinparken består av et stort antall PC-er med Windows og Linux operativsystem. Det er også lagt opp til lokale tilkoblingsmuligheter og trådløst nett slik at studentene kan bruke sine egne PC-er i klasserom og grupperom.

Instituttet i samarbeid med studentene søker å arrangere bedriftspresentasjoner, bedriftsbesøk og studieturer til relevante fagmiljøer. Eventuelle lengre ekskursjoner (3 - 5) dager kan arrangeres i 3. studieår.

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk, men en mindre del av bachelorutdanningen vil bli gitt på engelsk. 

 

Vurderingsformer

De fleste emner har avsluttende skriftlig eksamen med bokstavkarakter, og i tillegg er det forprøver som må være bestått. Noen emner har delprøver eller prosjektoppgave underveis i semesteret som teller med i sluttkarakteren i tillegg til en avsluttende muntlig eller skriftlig eksamen. Detaljert informasjon om dette er gitt i emnebeskrivelsen av hvert enkelt emne.

Internasjonalisering

 Det er spesielt lagt til rette for studieopphold i utlandet i 5. og 6. semester. Utdanningen har samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa og andre deler av verden, som Australia, USA og Canada. Samarbeid med Tyskland og Spania er særlig vektlagt. Studenter som planlegger slike utenlandsopphold bør kontakte internasjonalt kontor ved høgskolen og instituttet i god tid (2 semester før utreise) for å få avklart hvordan utenlandsstudiet kan passes inn i studieløpet.

 

 

Organisering

Bachelorstudiet i informasjonsteknologi er 3-årig, og hvert studieår er inndelt i to semester. I hvert semester tar en normalt 3 emner på til sammen 30 studiepoeng. Alle studenter har felles opplegg i de fire første semestrene. Fra 5. semester av studiet velger en spesialisering. I 6. semester gjennomføres en stor prosjektoppgave (20 studiepoeng) som kan foregå ved høgskolen eller ute i en bedrift eller institusjon som høgskolen samarbeider med.

Første semester omfatter 30 studiepoeng emner med grunnleggende matematikk, grunnleggende programmering, samt prosjektarbeid med innføring i ingeniørfaglig IT-arbeid (felles med dataingeniørstudiet).

De neste tre semester omfatter 120 studiepoeng, og er felles for alle spesialiseringene på studiet. Disse omfatter grunnlagsfagene matematikk, statistikk, samt IT-emner som danner grunnlag for videre spesialiseringer.

Spesialiseringsemnene omfatter 30 studiepoeng, og er valgfrie, men danner grunnlag for de ulike spesialiseringene som kan velges det siste studieåret. Du kan også velge emner fra enkelte av de andre ingeniørstudiene, eller emner fra andre studiesteder.

Hovedprosjektet (bacheloroppgaven) er en selvstendig metode- og problemorientert oppgave med utgangspunkt i et realistisk teknisk eller administrativt problem der det kreves kunnskaper og ferdigheter fra sentrale områder i studiet som studentene har vært gjennom i løpet av de 5 første semestrene. Oppgaven kan være et samarbeid med arbeidslivet, eller den kan inngå i instituttets satsing på forskning og utvikling. Hovedprosjektet er normalt et samarbeid mellom to eller tre studenter, og bygger gjerne på spesialiseringen fra de to siste semester. For å få starte på arbeidet med hovedprosjektet må man oppfylle krav gitt i Utfyllende regler til eksamensforskrift ved Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Bergen. 

 

Pensum

Pensumlitteratur blir opplyst via høgskolens nettsider, se den enkelte emnebeskrivelse.