Studieplan - Naturfag 2, 1.-7. trinn

Det tas forbehold om at fagplanen kan endres, også i løpet av studieåret.
Studenter ved naturfagstudiet skal gjøre seg kjent med innholdet i denne fagplanen.
De nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanningen beskriver to emner i naturfag, Naturfag 1 og Naturfag 2, begge emnene med et omfang på 30 studiepoeng. Naturfag 2 er delt i to delemner, hver del med et omfang på 15 studiepoeng:

Naturfag 1, Emne 1: Undervises høstsemesteret 2015 og omhandler fysikk og kjemi
Naturfag 1, Emne 2: Undervises vårsemesteret 2016 og omhandler celle- og humanbiologi.

Fagplanen for Naturfag bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (2010) og læreplanen i naturfag (LK06).

Naturfag i lærerutdanningen
Naturfag 2 er en videreføring og en fordypning av naturfag 1 for å øke faglig og fagdidaktisk trygghet i naturfag for 1.-7. trinn. Utdanningen skal være knyttet til praksisfeltet, og gi studentene grunnlag for, på egen hånd og i samarbeid med andre, å utvikle sine kunnskaper og arbeidsmåter. Det legges vekt på forsknings-basert kunnskap om begynneropplæring og elevers faglige utvikling i naturfag. Utdanningen skal gi erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon som forbereder til en lærerrolle som fremmer elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter; muntlig ferdigheter, uttrykke seg skriftlig, å kunne lese og regne og utvikle digitale ferdigheter. Studentene skal gjennom aktiv muntlig deltagelse bidra til utforskende samtaler om naturfaglige emner, de skal skriftlig kunne ytre seg på en faglig hensiktsmessig måte, de skal kunne tolke og forstå faglige uttrykk, symboler og illustrasjoner, de skal kunne bruke passende måleenheter og utføre og tolke beregninger og de skal kunne bruke digitale ferdigheter til søk i databaser og presentasjon av faglig kompetanse i rapportskriving.

Videre skal faget stimulere til undring, interesse for og positiv opplevelse av naturfaget. Grunnskolelæreren skal kunne ta utgangspunkt i elevenes hverdagserfaringer i planlegging av undervisning og bruke nære og lokale læringsarenaer på en slik måte at fagstoffet konkretiseres og støtter utviklingen av det naturfaglige språket. Læreren skal kunne ivareta flerkulturelle perspektiver i naturfagundervisningen. Det vil derfor i undervisningen av studenter legges vekt på begrepsforklaringer, begrepsutvikling og utvikling av ordforråd i naturfag, med fokus på utfordringer hos minoritetsspråklige elever. Læreren skal også bidra til respekt for samers og andre urfolks tradisjonskunnskap om naturen og bruk av naturressursene.

Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Utdanning for bærekraftig utvikling krever at grunnskolelærere har kunnskaper om både lokale og globale miljø-utfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvars-følelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget skal legge grunnlag for å se naturvitenskapens verdensbilde som et kulturprodukt, der observasjoner, eksperimenter, drøftinger og teorier gradvis endrer vår erkjennelse.

Naturfag henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi. Grunnskolelæreren på 1.-7. trinn skal kunne planlegge og gjennomføre undervisningen som et helhetlig fag tilpasset alle elever.

Naturfag 2, emne 1: Denne delen legger hovedvekten på den ikke-levende delen av naturen der kunnskap for en stor del hentes fra fagene fysikk, kjemi, teknologi og miljølære. Det vil også bli lagt vekt på naturvitenskapelig metode og hvordan en kan undervise disse fagområdene i grunnskolens 1.-7. trinn.

Naturfag 2, emne 2: Denne delen legger hovedvekten på cellebiologi, genetikk, evolusjon og miljøutfordringer knyttet til den levende delen av naturen. Menneskets biologi (humanbiologi inklusiv helse) og hvordan biologi kan undervises på 1.-7. trinn i grunnskolen har også en sentral plass i dette emnet.

 

Læringsutbytte

Kunnskaper emne1 høst 2015
Studenten

• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har kjennskap til hovedtypene av kjemiske reaksjoner og fysiske fenomener på makro- og mikronivå, og hvordan disse kan relateres til fenomener i hverdagen og i naturen
• har kunnskap om kjemiske stoffer på et kvantitativt nivå
• har oversikt over oppbygning og egenskaper av de viktigste organiske stoffgruppene
• har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har gode kunnskaper om energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
• har kunnskaper om grunnleggende mekanikk, elektrisitet og magnetisme, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til oppbyggingen og utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske løsninger
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv

 

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

emne2 vår 2016

Kunnskap Studenten

• har god kjennskap til relevant naturfagdidaktisk forskning
• har kjennskap til eksempler på hvordan naturvitenskapene har utviklet seg gjennom historien
• har oversikt over cellens oppbygging og hovedfunksjoner og hvordan egenskaper påvirkes av arv og miljø
• forstår hvordan naturlig seleksjon kan gi tilpasninger og hvordan denne og andre mekanismer kan føre til evolusjonær endring av arter og populasjoner
• har oversikt over virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har kjennskap til kroppens organsystemer med spesielt fokus på helsemessige aspekter
• har kunnskaper om konsekvenser av global oppvarming og noen andre miljøutfordringer

 

Ferdigheter Studenten

• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan anvende relevant naturfagutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter
• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig informasjon og fagstoff, og anvende det i undervisning og drøftinger med kolleger
• kan bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

 

Generell kompetanse Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

 

Organisering og arbeidsformer

Undervisningen går over ett semester (høst). Emnet er samlingsbasert (syv kursdager fordelt på tre samlinger) med oppgaveløsning og selvstudium mellom samlingene.

Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, demonstrasjoner, besøk på VilVite, laboratorieøvelser, oppgaveløsning, undervisningsøvelser, didaktiske oppgaver og muntlige argumentasjonsøvelser. Gjennom disse varierte arbeidsformene vil de grunnleggende ferdigheter bli anvendt og utviklet. De praktiske arbeidsformene er viktige. Studentene vil få erfaring med arbeidsformer som kan anvendes i grunnskolen.

Studentene skal arbeide individuelt og i grupper. Deler av studieenhetens pensum må leses som selvstudium. Det anbefales at lærestoffet bearbeides gjennom kollokviearbeid eller diskusjonsgrupper på Itslearning.

Obligatoriske arbeider utføres på samlinger og i mellomperioder mellom samlingene. Studentene skal levere journaler fra pålagte øvelser og didaktiske arbeider. Nærmere spesifikasjon med frister for innlevering blir gitt i semesterplaner. Its learning er høgskolens studiestøttesystem, og det forutsettes brukt både til informasjon og til læringsaktiviteter. Studentene vil få veiledning både individuelt og i grupper gjennom hele studiet.

Praksis

Studentene skal enkeltvis eller i grupper, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i faget i en skoleklasse.

Pensumliste blir lagt ut senere

Vurderingsformer

Studentene får underveisvurdering for læring ved at det gis tilbakemelding på obligatorisk innleverte arbeider.

Forprøver

• Deltakelse på minst 6 kursdager
• Eksperimentrapport i fysikk
• Labrapport i kjemi
• Didaktisk arbeid i Fysikk med rapport
• Didaktisk arbeid i Kjemi med rapport

Alle forprøver må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig 4 timers eksamen i desember.

Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F.

Emne2 vår 2016
Forprøver

• Deltakelse på minst 6 kursdager
• Didaktisk arbeid med bruk av Nysgjerrigpermetoden "Dypdykk" i artikler med naturfagdidaktisk innhold

Rapport fra feltarbeid i fjæra

Alle forprøver må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell muntlig eksamen i juni 2016.

Hjelpemidler ved eksamen

Fysiske og kjemiske tabeller.

Kalkulator