Dette skjer på Samtidsdagane
Mye tilsier at det blir både rørende og lærerikt når Samtidsdagane – i år med undertittelen «Samhandling i ei endra verd» – går av stabelen 11. og 12. januar.
Årets seminar blir heldigitalt, grunnet utvikling i smittesituasjonen og restriksjoner fra regjeringen. Arrangementet er tilgjengelig for alle som ønsker å delta, via lenke på HVLs hjemmeside.
Den første dagen er rettet mot sykepleierfaget, og den andre er særlig relevant for lærerutdanningen, men programmet bør være av interesse for flere av fagområdene ved HVL. Tematikken spenner fra samfunnets håndtering av koronapandemien, og hvordan det er å leve med psykisk sykdom i nær familie, til arven etter 22. juli, og hvordan ruste barn og unge til å mestre livet, og snakke til dem om vanskelige ting.
Påtroppende rektor ved HVL, Gunnar Yttri står for den offisielle åpningen av seminaret.
Perspektiver på korona og samfunn
Første programpost ledes av fagseksjonsleder Leif Steinar Alfsvåg, og tar opp svært aktuelle problemstillinger: Hvordan påvirkes vi av koronatiltakene, hvilke hensyn er vektlagt, og hvordan vil dette prege oss i tiden fremover?
Først ut for å besvare spørsmålene er professor Geir Sverre Braut, lege og spesialist i samfunnsmedisin, med foredraget «Uvisse i tryggleikens tidsalder». Braut er medlem av Koronakommisjonen og sitter i Bioteknologirådet. Han står også bak den nye læreboken Det norske helsesystemet – Ei innføring i organisering, styring og politikk (2020).
Deretter skal Ole Georg Moseng, historieprofessor ved Universitetet i Sørøst-Norge, sette det i et litt større perspektiv når han snakker om isolasjon, avsperring og karantene – fra svartedauden til korona, før
Omsorgens påkjenninger
Etter lunsj på mandag blir det fokus på hva det innebærer å være pårørende til personer med sykdom. Hva gjør vi når byrdene i en familie blir for store, og hjelpen lar vente på seg?
Olaug Nilssen, som er aktuell med boken Yt etter evne, få etter behov (2020), skriver om de pårørende til en gutt med sterk autisme. Sandra Lillebø, som nylig fikk rosende anmeldelser av sin debutbok Tingenes tilstand (2020), skriver om å ha en psykisk syk mor som hun til slutt velger å bryte med. Sammen med ordstyrer Katrine Sele, selv forfatter og kommunikasjonsrådgiver ved HVL, vil de snakke om hvordan det er å leve i slike situasjoner, og våge å snakke ut om det.
Avslutningsvis mandag blir det samtale om de personlige påkjenningene som følger av å ha omsorg for psykisk syke personer, og hvordan støtteapparatet fungerer. I panelet sitter førsteamanuensis Ellen Johanne Svendsbø, som har skrevet doktoroppgave om utfordringene til pårørende til personer med Alzeimers og demens, sammen med Olaug Svenssen.
Ti år siden 22. juli
Andre dag starter med innledning av ordstyrer Hege Myklebust, og et tilbakeblikk på det verste terrorangrepet som har rammet landet i fredstid.
Tidligere nestleder i AUF, Emilie Bersaas, var bare 19 år da hun gjemte seg for terroristen på Utøya, 22. juli 2011. Snart ti år senere kjenner hun på et stadig sterkere behov for å snakke om det som skjedde, blant annet for å understreke at det ikke kan avfeies som en gal manns handlinger. Hun samtaler med Edwin Nordström, psykolog og sorgforsker på DPS Stord. Nordstöm skal også holde et innlegg om sorgbearbeiding for de som mistet barna sine på Utøya.
Senere blir det et møte med journalist, forfatter og filmskaper Adel Khan Farooq, som har arbeidet med problemstillinger rundt ungdom og utenforskap, fremmedgjøring og radikalisering. I 2016 debuterte han med boka Mine brødre, om en norsk-pakistansk gutt som utvikler seg til å bli islamist, og nå er han aktuell med spillefilm om en norsk tenåringsgutt som havner i et høyreekstremt miljø.
Studentene Synne Michalsen Steen og Ida Sofie Bakken presenterer sin FoU-oppgave, om utfordringene med å innføre 22. juli som første og enste enkelthendelse i læreplanen.
Den vanskelige samtalen
Andre del av tirsdagsprogrammet innledes av ordstyrer Berit Bareksten, før det blir innlegg ved leder for NRK Supernytt, Frank Sivertsen. Han må ofte stille seg spørsmål om hvordan en formidler vanskelige nyheter til barn og unge, som for eksempel omhandler terror og pandemi, uten at det skaper mer frykt.
Videre blir det en samtale om hvordan ungdom utsettes for stadig mer prestasjonspress, og hvordan skolen prøver å lære dem å takle det. I panelet sitter psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen, som har vært en kritisk stemme til det nye skolefaget «Livsmestring og folkehelse». Han får selskap av sosiolog og høgskolelektor Elisabeth Bakke, som har lang tverrfaglig erfaring med arbeid mot utfordringene barn og unge møter i skolehverdagen, og barnehagelærerstudent Marthe Mathea Tyse, som representant for Generasjon prestasjon.
Om Samtidsdagane
Samtidsdagane ble arrangert første gang i 2009, og har siden vært en årlig kunnskapsarena for tidsaktuelle samfunnsspørsmål med tilknytning til fagmiljøene ved Høgskulen på Vestlandet. Programmet består i hovedsak av politikere, forskere, forfattere, journalister og andre meningsbærere, som belyser og setter et skråblikk på ulike tema.
Årets programkomité har bestått av Bente Kvilhaugsvik (FHS), Hege Myklebust, Maritha Berger Nylund, Marit Frimannslund (alle FLKI), Hedda Emilie Hidle og Vegar Anthonessen (studenter), Ingvild Brekke Myhre, Helene Oesterreich og Hilde Zwaig Kolstad (AKS).
