
Marianne Presthus Heggen har fått professoropprykk
Marianne Presthus Heggen har fått opprykk til professor. Utdanning og bærekraft, og barn som øko-borgere, står sentralt i hennes forskning.
Marianne Presthus Heggen er leder for to forskningsgrupper ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett. Hun leder gruppen Being and becoming eco-citizens, ved BARNkunne, sammen med UiS-kollega Barbara Sageidet. I tillegg er hun leder for forskningsgruppen Utdanning for Bærekraft, sammen med HVL-kollega Idar Mestad. Denne forskningsgruppen er tilknyttet Institutt for idrett, kosthald og naturfag, med forskere fra flere fakultet og campus.
Hun er ansatt ved Institutt for idrett, kosthald og naturfag ved campus Bergen.
Hva forsker du på?
- Jeg forsker ganske bredt og tverrfaglig, med forskning som på ulike måter belyser ganske forskjellige sider ved utdanning og bærekraft.
- Gjennom prosjektet Being and becoming eco-citizens forsker jeg blant annet på barns rolle som annerledes borgere og deres bidrag. Noe av dette innebærer å forske på barns nysgjerrighet: gjennom nysgjerrigheten styrer barn hva de vil ha fokus på, men det er overraskende hvor lite vi egentlig vet om nysgjerrighet. Det finnes ikke engang en god definisjon av ordet. Vi ser både på hva som ligger i nysgjerrighetstankene i barnehagelærerutdanningene og hvordan vi kan se og følge opp nysgjerrighet i barnehagene. Vi introduserer også begrepene kroppslig nysgjerrighet og kroppslig undring.
Hvordan startet forskerkarrieren din?
- Jeg er i utgangspunktet biolog, og har alltid vært interessert i hvordan dyr og miljø påvirker hverandre, og hvordan dyr er tilpasset de miljøene de lever i.
- Forskningskarrieren min begynte med at jeg forsket på hvordan tidligere klimaendringer har påvirket det økologiske miljøet: hva skjedde når temperaturen på Grønland steg eller sank (i løpet av flere tusen år)? Og hva som skjedde med miljøet etter et kjempestort vulkanutbrudd for ca 3000 år siden, når bakken i et område på størrelse med Europa ble dekket av et tykt lag med aske og et helt fjell ble slynget opp i atmosfæren og var der i flere år, som et askelag som begrenset solens påvirkning på jorda?
Kan du trekke fram ett eller flere forskingsprosjekt som du jobber med nå?
- Nå jobber jeg med å se på barn som økoborgere, både nå, og hvordan de vil være økoborgere i fremtiden.
- Gjennom BARNkunne har vi et samarbeid med forskere i Alta, Tromsø og Stavanger som jobber med det samme prosjektet fra ulike faglige vinkler, naturfag, litteratur, pedagogikk og språk er noen av dem. Nå er vi i full gang med å filme barn i dyrkingsprosjekter i barnehager i alle disse stedene. Det er et utrolig spennende prosjekt, der vi både kan være tett på barna, jobbe tett med barnehagelærerne og kan knytte inn mer filosofiske perspektiver knyttet til de større spørsmålene som hva kunnskap er.
Dersom du fikk uavgrensede med midler og tid – hva ville du ha forsket på da?
- Det er det vanskeligste spørsmålet av alle! Det er så mye jeg er nysgjerrig på og vil finne ut av. Og det endrer seg stadig vekk.
- Vi søkte et stort NFR-prosjekt om barn som lekende øko-borgere i vår, men jeg har et annet prosjekt jeg har lyst til å søke på til neste år, og enda ett etter det. Noen forskningsprosjekter prøver å finne ut hvordan ting henger sammen, men jeg tror ikke det er så mange spørsmål som kan svares på med enkle løsninger eller ut ifra enkeltfaktorer.
- Verden er sammensatt og komplisert, og når vi forsker på den kan vi sjelden forvente å finne svar med to streker under. Men et godt prosjekt kan kanskje finne mønstre og belyse ulike fasetter, og det at vi lærer noe gir oss muligheten til å stille enda flere spørsmål. Vi får rett og slett grobunn for å bli enda mer nysgjerrige.
- I dette ligger det vel at jeg ikke har ett drømmeprosjekt, men jeg har veldig lyst til å forske mer og tettere på barnehagebarna.
- Gjennom prosjektet i BARNkunne får vi samarbeidet tett med en barnehage, og det vil jeg gjøre mer av. Og så vil jeg veldig gjerne se mye mer på hva som skjer når barn får leke ute i natur. Jeg har veldig lyst til å utforske det samspillet som foregår mellom barna og mellom barna og naturen, og se på hva det gjør med oss når vi leker mye i natur.
Vil forske mer på barns nysgjerrighet
- Noe av den uendelige tiden (nok til at barna ville blitt kjent med meg og jeg med dem) ville jeg nok rett og slett brukt sammen med barnehager på tur. Akkurat nå jobber jeg med barns nysgjerrighet, og særlig den mer kroppslige, ikke-verbale nysgjerrigheten. Det har jeg veldig lyst til å utforske mye mer. Men også det å tenke kunnskap på en helt annen måte: hva vil det si å tenke annerledes? Ofte tenker man at avansert tenkning forutsetter ord, men hva med den tenkningen og kunnskapen som ikke er verbal? Det å forske tett på barn gir oss en mulighet til å utforske perspektiver før barna er sosialisert inn i vår måte å tenke på. Det kan gi oss et innblikk i en annen måte å være menneske på. Kanskje kan barna lære oss noe av det vi trenger for å være økoborgere?
Vi gratulerer med opprykket!