Utdanning for bærekraft

Høgskulen på Vestlandet har et aktivt miljø som jobber med utdanning for bærekraftig utvikling ut fra FNs pilarer: Økologisk bærekraft, sosial og kulturell bærekraft og økonomisk bærekraft. I tråd med FNs bærekraftsmål har vi også inkludert en fjerde pilar: Good governance (Sachs 2013) – Altså godt styre.

For oss som utdanningsforskere rettet mot barnehager, skoler og lærerutdanningene, så betyr et godt styre, et styre som tar barn på alvor. Dette gjøres gjennom barns medvirkning og barns aktive deltagelse i vårt demokratiske samfunn. Barn har ikke stemmerett, men gjennom pedagogene i barnehager og på skoler, kan og skal barn få til å medvirke i skapelsen av egen fremtid.

I den vanligste modellen for bærekraftig utvikling blir pilarene vurdert som likestilte og i ulik grad overlappende. Skal man oppnå bærekraftig utvikling, må det være en bærekraftig utvikling på alle de fire feltene. Bærekraftig utvikling blir dermed spesielt komplisert å oppnå. I forskergruppen Utdanning for bærekraft tillegger vi de fire pilarene like stor grad av viktighet.

Utdanning for bærekraftig er et konsept det kan være vanskelig å definere. Internasjonalt har kulturen for arbeid med miljøutdanning utviklet seg fra fokus på kunnskap, via erfaring og handling til deltagelse (Tilbury, Coleman et al. 2005). I Norge er miljøtrappen (som gjengitt i Langholm m. fl., 2011), med fokus på opplevelse, undersøkelse og refleksjon i naturen ofte utgangspunkt for barnehagenes utdanning for bærekraftig utvikling (Heggen 2015). Norsk utdanningsløp bygger imidlertid på verdier som speiler alle de fire grunnpilarene, som menneskeverd, åndsfrihet, nestekjærlighet, solidaritet, demokrati, menneskerett, økologisk ansvar, tradisjon og framtid, kulturarv og mangfold, kritisk tenking og etisk handling.

Utdanning for bærekraft handler om ulike teoretiske forståelser og om å forstå det som et eget isolert fag, og handler om å utvikle studenters/elevers/barns holdninger, verdier og kunnskaper for å gjøre dem i stand til å bidra til en bærekraftig utvikling i samfunnet. Dette innebærer utvikling av kompetanser der kognitive og sosioemosjonelle perspektiv spiller sammen med handling, eksempelvis evne til kritisk tenking og evne til systemtenkning.

Forskning på bærekraftige pedagogiske praksiser inngår i forskergruppens arbeidsområder. I dette inngår prosjektet Å være og bli øko-borger, der vi ser barn som borgere nå, på sin måte, samtidig som de utvikles til fremtidige borgere.

Øko-borgerskap inkluderer sosiale, kulturelle, politiske, økologiske og økonomiske dimensjoner av bærekraft, og arbeidet i gruppen fokuserer blant annet på barns nysgjerrighet i lek i natur.

• I prosjektet GNIST – Grunnopplæring Naturfag i SmåTrinnet, jobber vi med å skape en bedre begynneropplæring i naturfag i grunnskolen. Loven pålegger utdanningene å danne barn og unge til å ha respekt for naturen, men om kunnskap om naturen bare oppleves som noe som er teoritungt og fjernt fra elevenes hverdag, så er det vanskelig å skape denne respekten. I dette prosjektet tar vi barns egne erfaringer med naturen og den undring og de spørsmålene som oppstår i møte med naturens fenomener på alvor. Ved å la dem bruke sitt eget språk om de sanseerfaringene de har, og hjelpe dem til å utvikle seg videre, så håper vi at elevene får et bedre forhold til naturen i seg selv og kunnskap om den.
  
  
• Bærekraft i tverrfaglig arbeid – utforsking og kreativitet er et prosjekt hvor vi ser på helheten i Utdanning for bærekraft ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Vi søker studentenes perspektiver og erfaringer. Vi ønsker å forstå studentenes engasjement, skepsis, ambivalens, tvil, og usikkerhet. Vi ønsker å vite hvor studentene kommer fra og med hva de har av kunnskap og holdninger, slik at vi kan skape best mulig Utdanning for bærekraft.
  
  
• Undring og nysgjerrighet – kroppslig og verbal. For å ta barn på alvor og tilrettelegge for deres medvirkning, så må vi forstå bedre hvordan barn, og alle, forstår verden. Forståelse handler mye om kunnskap, men også hvordan denne kunnskapen har blitt dannet. Tidligere forståelsesmodeller for kunnskap bygger i stor grad på den verbale kunnskapen det er lett å formidle. Barns, og spesielt små barns kunnskap er mer kroppslig enn vår voksnes kunnskap. Kroppslig kunnskap er den kunnskapen vi ikke har eller kan sette ord på. Vi voksne er gjerne nysgjerrige; fokusert og spørsmålsstillende. Barn er oftere undrende; åpen og lite konkret. Med et slikt verktøy for å bedre forstå barns tilstedeværelse til, og læring fra, verden, kan vi bedre forstå hvordan vi kan skape en Utdanning for bærekraft.
  
  
• Uteundervisning - Natur- og gårdsbarnehager og skolehager. Dette er vanlige måter barn og elever får erfaringer og læring, med, i og av naturen, og derfor er dette av interesse for flere av våre forskere som har publisert om dette over tid. Men undervisning ute kan ta mange former. Mange norske barnehagebarn er i utebarnehager, hvor lek, læring og danning skjer ute fordi det har en verdi at dette skjer ute uavhengig av hva som var pedagogens tanke på forhånd. Dessverre har mange elever i Norge ikke denne muligheten. Med erfaringer fra blant annet Canada og tanker fra våre samarbeidspartnere, så jobber noen av våre forskere med å endre dette. For en slik endring kan skape en Utdanning for bærekraft.

• Heggen, M.P., Lynngård, A.M. Wonder and curiosity beyond the obvious—a dynamic model of bodily and verbal understandings of these phenomena. Humanit Soc Sci Commun 13, 167 (2026). 
• Alme, H., & Heggen, M. P. (2025). “I Sit Here Feeling the Beauty” Together withNature—Children’s
  KnowledgeintheNature Kindergarten. Education Sciences, 15(10), 1373. 
• Henriksen, E.K., Jegstad, K.M., Pajchel, K., Mestad, I. & Eklund, G. (red.) (2024). Fra forskningsfronten til klasserommet. Perspektiver på forskningsbasert lærerutdanning i naturfag. Universitetsforlaget. 
• Breivik, J., Ludvigsen, K., Pilskog, I., Beisland, E. G. & Lundervold, A. S. (2024). Er universitetspedagogiske kurs relevante? Erfaringer fra et kurs om diskusjon som læringsaktivitet. I D. Husebø, L. Ferguson, O. R. Stalheim, I. C. Eriksen, R. Isaksen, A. Mavroudi og P. Wallin (Red.), Det universitets- og høgskolepedagogiske vitenskapsområdet i Norge – fremvekst, grunnlagstenkning og «state of the art» (s. 239–261). Cappelen Damm Akademisk. 
• Veronica Bergan, Maritha Berger Nylund, Ida Lervik Midtbø & Bård Henry Landsem Paulsen (2023): The teacher’s role for engagement in foraging and gardening activities in kindergarten, Environmental Education Research, DOI:10.1080/13504622.2023.2181271