Mat- og helselærernes didaktiske praksiser. En casestudie på tre barneskoler

Vekas studie sammenlikner tre barneskoler i Vestlandet fylke, og bygger metodisk på observasjoner av faget mat og helse og skolemåltidet, intervjuer med tre mat- og helselærere og tre rektorer, samt ulike dokumenter knyttet til opplæringen i faget mat og helse og gjennomføringen av skolemåltidet. Studien ble gjennomført våren 2016 mens Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006, var gjeldende læreplanverk i skolen.

Avhandlingen er artikkelbasert og inneholder tre artikler. Den første artikkelen undersøker hvordan mat- og helselærer på barnetrinnet operasjonaliserer læreplanen i faget. Den andre artikkelen setter søkelys på hvordan oppfatter lærerne det profesjonelle handlingsrommet for planlegging av opplæringen i mat- og helsefaget på barnetrinnet. Den tredje artikkelen undersøker lærernes didaktiske praksiser i måltidet i mat- og helsefaget og i skolemåltidet.

Resultatene i artikkel 1 viste at mat- og helselærerne ser på det å lage mat som den viktigste komponenten i mat- og helsefaget, og oppskriften fremsto som helt dominerende i lærernes planlegging og gjennomføring av opplæringen. Lærernes valg av oppskrifter var basert på egne erfaringer, elevenes ønsker om hva de skulle lage, og hvilke matvarer både lærerne og elevene likte. Oppskriften ble dermed også avgjørende for kompetansen elevene tilegnet seg i opplæringen. Elevene skulle følge oppskriftene punktvis for å lykkes med matrettene, men også for at måltidet skulle oppleves som vellykket, ifølge lærerne.

I artikkel 2 viste resultatene at læreplanen i mat og helse var lite anvendt i lærernes planlegging av opplæringen i faget. Lærerne så ut til å ha stor tro på egne pedagogiske ideer, erfaringer og frihet til å gjøre selvstendige valg. De tilpasset det didaktiske innholdet i opplæringen og legitimerte det med at læreplanen i faget var lite konkret. Lærerne oppfattet at de hadde et stort handlingsrom. Manglende fortolkningsfellesskap, som kolleger i mat og helse, forsterket oppfatningene de hadde om eget handlingsrom.

Resultatene i artikkel 3 viste at det var en klar forskjell mellom rollen mat- og helselærerne hadde i måltidet i mat- og helsefaget og i skolemåltidet. Lærerne hadde et større handlingsrom i gjennomføring av måltidet i mat og helse enn i skolemåltidet når det gjaldt både varighet og tidspunktet for når måltidet ble gjennomført. I måltidet i mat- og helseopplæringen vekslet de mellom å ha pedagogiske og sosiale roller i samtaler med elevene. I skolemåltidet inntok de mer en tilsynsrolle og en mer tilbaketrukket og passiv rolle uten særlig samhandling med elevene under måltidet.

Hovedfunn i studien viser at de ytre rammene - som de overordnede styringsdokumentene Kunnskapsløftet, 06 og Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen - var lite synlig i mat- og helselærernes didaktiske praksiser. Det som var synlig, og som påvirket deres didaktiske praksiser, var de indre rammene i form av organisering, skolekultur og ulike opplæringspraksiser både i mat- og helsefaget og i skolemåltidet. Det blir konkludert med at læreplanen som styringsdokument i opplæringen i mat og helse blir svekket når lærernes personlige rammer dominerer. Når det gjelder skolemåltidet, kan det se ut som at lærerrollen oppfattes som et tilsynsoppdrag, noe som er lite i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen.

Denne studien gir kunnskap om hvordan mat- og helselærer gjennom sine didaktiske praksiser håndterer en stor kompleksitet. Kompleksiteten understrekes ved ytre rammer som krav og forventninger i skolens lovverk og indre rammer som eksempelvis tid, undervisningsrom og skole kulturer, påvirker lærernes didaktiske praksiser. I tillegg står mat- og helselærerne alene om et opplæringsansvar i mat- og helsefaget og i gjennomføringen av skolemåltidet. Resultatene viste også at lærerne manglet et profesjonsfelleskap i skolen. Noe som kan virke begrensende på utvikling av mat- og måltidsituasjoner i skolen.

Hovedveileder har vært førsteamanuensis Asle Holthe, Høgskulen på Vestlandet. Medveileder har vært professor Hege Wergedahl, Høgskulen på Vestlandet.

Personalia

Ingfrid Veka er født og oppvokst på Evanger i Voss Herad, og er nå bosatt i Bergen. Doktorgradsarbeidet ble utført som ph.d-stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Veka arbeider som grunnskolelærerutdanner ved Høgskulen på Veslandet, Institutt for idrett, kosthold og naturfag- Faggruppa mat og helse. Vekas forskningsområde omfatter læreplanforskning i didaktiske praksiser i skolefaget mat og helse i skolefaget mat og helse og i skolemåltidet.

Disputas
24. november, 2022, kl.  10.30-14.00 rom: M005, Høgskulen på Vestlandet, Kronstad, Bergen.

Førsteopponent: Førsteamanuensis Dagrun Engeset, Universitetet i Agder.
Andreopponent: Dosent Daniel Alvunger, Linnéuniversitetet.

Leder for komiteen: professor Tiri Bergesen Schei, Høgskolen på Vestlandet

Prøveforelesning
24. november, 2022, kl. 09.00 , rom: M005 Høgskulen på Vestlandet, Kronstad, Bergen. Tittel på prøveforelesningen er «Et kritisk blikk på implementering av nye læreplanreformer – med LK20 som eksempel». 

Prøveforelesning og disputas er åpen for alle interesserte, med mulighet for å delta ved fysisk oppmøte. Prøveforelesning og disputas vil gjennomføres på norsk.